Fra dronesvermer til hypersoniske missiler: Behov for et nytt norsk konsept

Til sammen peker dette i én retning: Norsk integrert luft- og missilforsvar må forstås på nytt, og det må utvikles på en annen måte enn tidligere. Det er behov for et nytt norsk konsept for luft- og missilforsvar.

Hva mener vi med integrert luft- og missilforsvar?

Integrert luft- og missilforsvar, ofte kun omtalt med den engelske forkortelsen IAMD (Integrated Air and Missile Defense), handler i sin enkleste form om å beskytte egne styrker, befolkning, baser og kritisk infrastruktur mot trusler fra lufta. Det kan være kampfly, helikoptre, droner, kryssermissiler, ballistiske missiler eller nye våpentyper som beveger seg i grenselandet mellom luft- og romdomenet. IAMD er ikke det samme som luftvern, men luftvern i alle former er en viktig del av IAMD.

Forsvarets doktrine for luftoperasjoner (FDL) fra 2018 beskriver kontraluft som evnen til å sikre handlefrihet i lufta for egne styrker, samtidig som motstanderen nektes det samme. Integrert luft og missilforsvar må forstås innenfor denne rammen. Målet er luftkontroll, og kampen om luftkontroll føres gjennom offensive og defensive kontraluftoperasjoner. Den offensive delen retter seg mot motstanderens evne til å gjennomføre luft- og missilangrep, blant annet ved å angripe baser, sensorer og utskytningsplattformer. Den defensive delen omfatter en kombinasjon av aktive og passive tiltak. Dette spenner fra spredning, kamuflasje og fysisk forsterkning (fjellanlegg, flyshelter og bomberom), til direkte bekjempelse med våpensystemer. Tradisjonelt har disse oppgavene blitt løst med kampfly og luftvern. I økende grad suppleres dette nå med nye kapasiteter, som robotiserte avskjæringsdroner og elektromagnetisk krigføring. Selv om fokuset forståelig nok rettes mot bakkebasert luftvern når IAMD omtales, er det viktig å poengtere at et luftvernbatteri kun er ett våpensystem. Med nødvendig tidligvarsling, ledelse, kommunikasjon og nettverk til andre våpensystemer kan det imidlertid bli en del av et større system, et integrert luft- og missilforsvar.

Dette er grunnen til at moderne IAMD ikke kan avgrenses til spørsmålet om hvilke våpensystemer Norge bør kjøpe. Det avgjørende er hvordan hele forsvarsevnen settes sammen for å oppdage, forstå, prioritere og bekjempe luft- og missiltrusler raskt nok, lenge nok og på riktig nivå. IAMD handler derfor like mye om organisering, beslutninger, utholdenhet og integrasjon som om missiler, radarer og våpenrekkevidde.

Et trusselbilde i bevegelse

Dagens trusselbilde kan beskrives som en «dobbel utfordring». På den ene siden ser vi en kraftig økning i volumangrep med lavkost-droner og andre enkle lufttrusler. Disse systemene er tilgjengelige, skalerbare og økonomisk asymmetriske i forhold til kostnaden på de systemer vi har til å forsvare oss med. På den andre siden ser vi fremveksten av avanserte presisjonsvåpen – særlig hypersoniske missiler og systemer med flere uavhengige stridshoder (MIRV).

Konsekvensen er at tradisjonelle luftforsvarskonsepter utfordres fra to kanter samtidig. Det holder ikke lenger å optimalisere mot én type trussel. Forsvaret må kunne håndtere både volum og kompleksitet – samtidig.

De nye våpnene med lang rekkevidde, innebærer også at det tidligere skillet mellom front og bakre områder i praksis er borte. Hele Norges landområde kan angripes fra første stund.

Et nytt operativt utgangspunkt i Norden

Finland og Sveriges NATO medlemskap har samlet Norden i én allianse for første gang. Dette er ikke bare en politisk endring, men en operativ realitet.

Norden må nå forstås som ett sammenhengende IAMD operasjonsområde, hvor sensorer, kommando- og kontroll og effektorer i økende grad må sees i sammenheng. I denne strukturen får CAOC Bodø en særlig rolle som regionalt ansvarlig for luftoperasjoner og missilforsvar for NATO.

Dette åpner for nye muligheter, ikke minst innen operasjoner, trening og kapabilitetsutvikling. Samtidig endrer det premissene: Et nasjonalt konsept for IAMD bør utvikles med utgangspunkt i regional integrasjon innenfor rammen av NATO.

Fra punktforsvar til forsvarssoner

Tidligere har luftforsvar i stor grad vært basert på å beskytte enkeltobjekter gjennom direkte avskjæring av innkommende trusler. I møte med moderne missiler og droner er dette ikke tilstrekkelig.

Det mest grunnleggende behovet i et nytt konsept er at det må gå bort fra punktvis beskyttelse av et fåtall objekter, og legge til rette for et lagdelt forsvar av hele Norge basert på prioriteringer.

Det er nødvendig å etablere geografiske forsvarssoner, hvor flere lag av sensorer og effektorer virker sammen. Dette kan gjøre det mulig å håndtere komplekse angrep, inkludert hypersoniske systemer og MIRV, på en mer robust måte.

Bredde først, dybde deretter

Konseptet må legge til rette for at utviklingen skjer i riktig rekkefølge. Dette kan være en krevende erkjennelse.

Det viktigste er å etablere evne til å håndtere høyvolumtrusler. Dette innebærer et distribuert sektorforsvar mot lavtflygende trusler med høyt volum. Det mest effektive vil sannsynligvis være å basere dette  på Heimevernets landsdekkende struktur. Dette kan legge grunnlaget for utholdenhet og landsdekkende dekning.

Dette forsvarslaget må utvikles videre med teknologier som kan håndtere et høyt volum kostnadseffektivt. I tillegg til den militære trusselen representerer høyvolumtrusler også en økonomisk trussel, dersom vi må forsvare oss med kostbare våpen som vi har få av. Derfor vil elektronisk krigføring og rettet energi, særlig laser, sannsynligvis bli sentrale elementer i et forsvar mot høyvolumtrusler.

Deretter må det utvikles et øvre lag for å håndtere de mest avanserte truslene. Særlig gjelder dette hypersoniske glidefarkoster og manøvrerbare ballistiske missiler. Her peker utviklingen mot at evnen til å bekjempe missiler så tidlig som mulig blir sentral. For ballistiske missiler betyr dette bekjempelse utenfor atmosfæren, før de kan manøvrere eller dele seg i flere stridshoder.

Dette forutsetter tilgang til sensorkapasitet som kan følge målene gjennom hele flyprofilen. Det vil bety at rombaserte sensorer blir viktigere, og potensielt også nye løsninger i høyere luftlag.

LUFTLEDet multidomeneoperasjon

Selv om et konsept for IAMD vil ha en tydelig defensiv innretning, kan det ikke forstås isolert. IAMD inngår som en del av en bredere luftmaktutøvelse, der luft-kommando og -kontroll fungerer som bindeledd i multidomeneoperasjoner.

Evnen til å bekjempe motstanderens sensorer, baser og utskytningsplattformer, altså offensiv kontraluft, vil være avgjørende for å redusere belastningen på det defensive systemet. IAMD vil derfor alltid være en kombinasjon av å beskytte og å påvirke.

Utholdenhet som avgjørende faktor

Det kanskje mest krevende aspektet ved det moderne trusselbildet er ikke enkeltangrepene som sådan, men deres volum og varighet.

Logistikk, produksjonskapasitet og etterforsyning er like viktig som de operative kapasitetene. Forsvaret, understøttet av totalforsvaret, må være i stand til å håndtere både høyintensive angrep og langvarige operasjoner.

En norsk styrke: kompetanse i bredden

Et ofte oversett element i denne sammenhengen er den kompetansen som finnes utenfor den formelle forsvarsstrukturen. Norge har i dag en bred og voksende kompetanse innen droneteknologi i befolkningen.

Denne kompetansen spenner fra forskning og utvikling, via industri, til operativ bruk. Evnen til å mobilisere og integrere slik kompetanse kan gi økt innovasjonstakt, raskere implementering av løsninger og større fleksibilitet i møte med et dynamisk trusselbilde. Dette representerer en reell komparativ fordel som et nytt konsept må utnytte.

Veien videre

Et norsk konsept for IAMD må ta utgangspunkt i en grunnleggende erkjennelse: framtidens luft- og missilforsvar må være landsdekkende, lagdelt, integrert og utholdende.

Utviklingslogikken kan sammenfattes slik:

Norge må først etablere utholdenhet i bredden, før det kan håndtere kompleksiteten i dybden.

Dette er ikke bare en teknologisk eller operativ utfordring. Det er en strukturell omstilling av hvordan vi planlegger, investerer og organiserer forsvarsevnen. En åpenbar risikofaktor er at vi investerer i nye, kostbare våpensystemer før vi har etablert et helhetlig konsept som beskriver de viktigste behovene.