Kva vart problemet?
Problemet oppstod då eg som styrkesjef sa nei til eit transportoppdrag for MINUSMA.
Det vart eit stort oppslag i VG (lasta ned 21. januar 2021 frå: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/mJoGO/truet-med-aa-sende-hjem-norsk-fn-styrke-fra-mali, oppdatert 12. mai 2016):
«Truet med å sende hjem norsk FN-styrke fra Mali». «KIDAL/BAMAKO (VG) Utad fremsto den norske FN-innsatsen i Mali som en solskinnshistorie. I virkeligheten var samarbeidet med FN-ledelsen så dårlig at hele styrken sto i fare for å bli sendt tilbake til Norge». «Dansk general fikk nok av norsk oberstløytnant: Må overveie om jeg skal finne andre som kan løse oppdraget bedre». «Den norske flynekten slo ned som en bombe i MINUSMA-ledelsen, og utløste en rekke møter på stadig høyere nivå». «– Bakgrunnen er en enkelt etterretningsrapport der den norske styrkesjefen oppfattet en konkret trussel. På bakgrunn av dette besluttet han å ikke gjennomføre flygninger til Kidal. Han holdt FOH løpende orientert. Og som styrkesjef har han full tillit fra sjef FOH til å ta slike avgjørelser, sier Moen.»
Det vart spanande å seie NEI. Og når det får slik merksemd kan det òg verte ubehageleg for ein sjølv og dei ein har rundt seg. Kva tenkjer dei no etter å ha lest dette i VG? Det er ei rekke mogeleg reaksjonar på eit slikt VG-oppslag. Truleg er dei fleste negative basert på akkurat denne artikkelen. Det er mykje lettare å seie JA.
Men skal du seia nei fordi du avgjer at det er mest korrekt å gjera, ja då bør du som minimum ha orden på desse tre elementa:
1. Prøv å forstå den politisk- og militærstrategiske situasjonen du befinn deg i.
2. Begrunnelsen din må vera legitim – Gevinsten med eit risikofylt oppdrag lyt stå godt ift potensiell kostnad (risikovurdering og -handsaming).
3. Forankre di avgjersle på rett nivå i Forsvaret (viss du har tid).
VIKTIG UTDANNING
Som styrkesjef bør du ha vore gjennom denne «sjekklista» på førehand og halde innhaldet i den oppdatert undervegs i oppdraget. Om du gjer det er min påstand at du kan bidra til å berge liv og materiell, og ikkje minst kome ut av det heile med integritet og sjølvkjensla i god stand.
Om det fyrste elementet. Eg er takksam for at utdanninga i Forsvaret har lagt forholda godt til rette for at ein skal kunne betre forstå ein strategisk militær-politisk-situasjon. Utdanninga gjennom Forsvarets Høgskole med Luftkrigsskule, Stabsskule- og Masterstudiet vil eg hevde gjev ein heilt unik mogelegheit til å kunne sette seg inn i det strategiske spenningsfeltet som ligg mellom det å utøve militær makt ute (og heime) og den politiske risiko som ligg i det å vedta bruk av norske militære verkty. Utdanninga gjev og god forståing av korleis ein skal kunne vurdere militær viktigheit av eit oppdrag sett i forhold til å vurdere politisk viktigheit av det same oppdraget. Det er ikkje alltid samanfall mellom desse sidene. I tillegg opplevde eg at operativ erfaring og stabsteneste på alle nivå medverka til å auka denne forståinga.
Om det andre elementet. Ei avgjersle om å seia ja eller nei til eit oppdrag må vera legitim. Men kva betyr det? Avgjersla di lyt i alle høve vera iht krigens folkerett. Den må òg vera støtta av det mandatet du har fått og operera under. Men i tillegg til dette lyt avgjersla òg vera balansert med ein forventa gevinst som er vigd opp mot ein antatt kostnad. Og sidan ingen kan veta på førehand kva utfallet av avgjersla di vert lyt alt vera basert på ei fagleg og god risikovurdering. Ei risikovurdering kan vera ei rasjonell kost-nytte vurdering basert på eit faktabasert avgjerslegrunnlag eller ei magekjensle, eventuelt i kombinasjon. Ei avgjersle basert på magekjensle kan opne for ny risiko sjølvsagt då det ofte er krevjande å forklare slik legetimitet i etterkant. Gjennom krigshistoria vil ein truleg finne ei rekke døme på avgjersler som er tatt på magekjensle. Nokre slike har kanskje ført til suksess på slagmarka medan andre har gått rett åt skogen.
Eg vil anbefale å basere dei fleste avgjersler ein gjer på rasjonelle kost-nytte vurderingar, her omtala som risikohåndtering, jf. Sikkerhetshåndbok Luftforsvaret (2014), samt jf. Direktiv for Sikkerhetsstyring i Forsvaret (2010), både heime og ute.
Gode risikovurderinger bidrar til å redusere risikoen til et akseptabelt nivå og avdekke om forebyggende tiltak må settes inn før man kan gjennomføre en aktivitet eller operasjon.
Sikkerhetshåndbok i Luftforsvaret
I denne There I was- situasjonen hadde styrken fått oppdrag om å fly personell og noko forsyning til og frå ein FN-Camp heilt nordaust i Mali, like ved flyplassen Kidal. Der var ei lita grusstripe der FN-styrkar frå mellom anna Bangladesh, Chad, Burkina Faso, Senegal, Togo mf. skulle halde vakt. Slik oppdrag skulle også innom FN-leirane i Timbuktu, Tessalitt eller Gao, som hadde tilsvarande transportbehov, før retur til Bamako om det vart tid til det.
Det spesielle med dette oppdraget som var planlagt til Kidal var at trusselsituasjonen hadde endra seg. I forbindelse med at det skulle vera eit viktig fredsmøte i Kidal over 2-3 dagar hadde FN si etterretnings avdeling avdekka ein ny trussel rundt Kidal spesifikt. Det kom fram at det i tillegg til den vedvarande bakketrusselen (bakke til bakke – granatanslag mot flyplassane) som eksisterte medan vår C-130J var på bakken for å laste av og på passasjerar og gods også var fanga opp at det kunne eksistere ein ny lufttrussel (bakke til luft – ala MANPADs – varmesøkande missil mot fly i lufta).
Fartøysjefens ansvar
Litt om organiseringa, roller, ansvar og mynde knytt til det å motta ordre om flyoppdrag frå FN i denne misjonen:
Alle flyoppdrag i MINSUMA, både sivilt innleigde fly og militære fly fekk sine transportoppdrag gjennom UN Flight Operations lokalisert ved FN hovudkvarteret i Bamako. Denne avdelinga var leda av ein sivilist i stillinga som Chief Aviation Officer (CAVO). Flight ops var ein del av logistikkorganisasjonen til misjonen. Dei var ikkje ein del av den militære delen av MINSUMA. Den militære delen kunne be om flytransport som til dømes eit flydropp til eigne militære styrkar ute i felten. Mandatet deira var å holde forsyningskjeda og personelltransport i gang mellom dei ulike FN-leirane, slik at den daglege stabiliseringsinnsatsen til MINSUMA holdt oppe si evne. Flyoppdraga vart sendt over til NORTAD via ugradert epost. Sett frå FN si side var det fartøysjef på C-130 som ved å signere fraktedokumentasjonen før avgang overtok risikoaksept av oppdraget totalt sett. Sidan ein slik metode ikkje er akseptabel for Luftforsvaret måtte styrkebidraget handsame ordre om flyoppdrag på ein måte som ville vera overeins med gjeldande nasjonale bestemmelser. Difor var det styrkesjef sjølv som mottok oppdrag frå FN slik at nasjonal risikohandsaming og autorisasjon (godkjenningsprosess i Luftforsvaret ) kunne gjennomførast slik militære flyoppdrag vert godkjent til dagleg i Noreg. Etter å ha gjennomført møter med CAVO der NORTAD etterlyste kva metodikk dei nytta og kva kompetanse dei hadde i forbindelse med risikovurdering og – handsaming vart det avdekka at dette var upløgd mark. Eg sat at med to konklusjonar:
1. CAVO hadde mandat til å gjennomføre risikovurdering av militære flyoppdrag i kraft av si stilling (…). 2. Når fartøysjef signerer på fraktepapira overtek han eller ho i følgje FN alt ansvar og risiko for knytt til oppdraget. Det var slik FN lokalt handsama risiko i forbindelse med flyoppdrag.
Medan FN og generalen som leia den militære delen av MINUSMA, samt CAVO, vurderte denne nye trusselen som låg og akseptabel, hadde operativ sjef i NORTAD og eg ei anna oppfatning. Det vart med det usemje. Difor henta NORTAD inn ein vurdering fra E-tenesta heime. Den kunne stadfeste trusselen, men dei hadde avgrensa grunnlag til å vurdere sannsynligheten på så kort varsel.
Operational Risk Management
Risiko består som kjent av reknestykket: sannsynlighet x konsekvens = risiko.
Konsekvensen av å miste eige flymannskap, FN-pax og ein relativt ny C-130J i Mali ville etter mitt skjønn vera fullstendig uakseptabel, både for Luftforsvaret, Forsvaret, Regjeringa, Stortinget og det norske folk. Det konkrete oppdraget her var å transportere nokre kasser med forsyningar, litt materiell og eit 10-20 tals FN-soldatar som skulle rullerast inn og ut frå Kidal. Oppdraget sin gevinst stod ikkje balansert ift den potensielle konsekvensen.
Det var fullt mulig å ta i bruk forebyggjande tiltak som kunne redusere risiko ned til eit akseptabelt nivå. Difor føreslo NORTAD ovanfor FN to mogelege tiltak.
1. Tropperotasjon ved Kidal vert utsatt 3 dagar, til Kidal-møtet var gjennomført – samstundes som transportoppdrag til alle dei andre FN-leirane fortsatte som normalt.
2. NORTAD kan gjennomføre oppdrag til Kidal i den 2-3 dagars perioden, iht oppdraget som var gitt, viss FN kunne bidra med auka sikkerheit i forbindelse med inn og utflyging frå Kidal medan flyet var der.
Risikohandsaminga som vart utført i NORTAD opplevdes naturleg for oss for den var basert på same metodikk som til dagleg vert nytta ute på våre operative flyavdelingar. Prosessen vert kalla «Operational Risk Management – ORM». Denne prosessen skal gå kontinuerleg og skal høyre til kvart einaste flyoppdrag – og når akseptabelt risikonivå vert oppnådd, då vert også oppdraget autorisert og godkjent for gjennomføring.
Om det tredje elementet: Dei føreslåtte tiltaka hadde NORTAD diskutert og konkludert med som tilstrekkelege tiltak for dette oppdraget til Kidal. Dette var gjort i samråd med Luftforsvaret si leiing (ei faglege forankring). I tillegg var NORTAD si risikovurdering og heile prosessen rundt handteringa godt koordinert i linja heim til FOH, som gav den stønad eg hadde behov for (ei forankring på operasjonell nivå for eventuell bruk av raudt kort, med mogelegheit for FOH å forankre vidare til Forsvarsstab og FD om SJ FOH såg behovet for det) om MINUSMA ikkje ville vera viljug til å bidra med tiltak som var utanfor vår kontroll) før møtet med militær FN leiing lokalt. Dermed hadde eg innhenta både ei fagleg forankring og ei forankring frå operasjonelt nivå. Den strategiske forankringa vart gåven implisitt gjennom kommunikasjonen med FOH og gjennom mi forståing av at Forsvarstaben og eventuelt forsvarssjefen, samt Forsvarsdepartementet og forsvarsministeren ville bli informert om det som føregjekk i Mali.
