Norsk forsvarsindustri: Strategisk partnerfor Forsvaret og en viktig eksport­næring

Forsvarsindustrien omsetter årlig for om lag 16 milliarder kroner, hvorav nærmere 75% av inntektene kommer fra salg til kunder i utlandet. Forsvarsindustrien er en høyteknologisk næring med mer enn 5000 kompetansearbeidsplasser i flere hundre store og små bedrifter i hele landet. Dette er interessante og utfordrende arbeidsplasser på alle nivåer, og dette i noen av Norges mest avanserte utviklings­ og produksjonsbedrifter. Her er kontinuerlig kompetanseutvikling for hver enkelt medarbeider avgjørende for å forbli relevant og konkurransedyktig. Innovasjon, høyteknologi, kvalitet og industriell utvikling er kritiske suksessfaktorer som driver forsvarsindustrien. Dette bidrar til en betydelig «spin­off» i form av gjenbruk av både teknologi og produksjons­prosesser i industriell virksomhet for sivile formål. Forsvarsindustrien er en fremtidsrettet innovasjonsdrevet industri med et betydelig potensial for videre vekst.

Forsvarsindustrien handler om mye mer enn forsvarsevne. Industrien satser langsiktig på innovasjon, teknologi og kompetanse. Det kan ta 5–10 år fra de første ideene til en ferdig utviklet løsning er klar til bruk. Levetiden for avansert forsvarsmateriell er typisk 20 30 år, og for de mest komplekse og kostbare systemene enda lengre. I hele denne perioden er leverandørens rolle å sikre at materiellet kan videreutvikles og oppdateres i takt med den teknologiske utviklingen, slik at det forblir relevant og i stand til å møte trusler som også endres hele tiden. En forutsetning for å kunne gjøre det er at rammebetingelsene er forutsigbare i hjemmemarkedet og for eksport.

Hvorfor en nasjonal ­forsvarsindustri?

Norges, samfunnets og innbyggernes sikkerhet forutsetter at vi har et forsvar med tilstrekkelig beredskap og operativ evne til suverenitetshevdelse, avskrekking og militære operasjoner i en stadig mer krevende sikkerhetssituasjon. Derfor må Forsvaret ha materiell og systemer som fungerer under norske forhold. Det handler om å finne løsninger som kan realiseres med begrensende ressurser, og som sikrer at oppdraget kan løses også når klimaet og topografien viser seg fra sin mest krevende side. Det er ikke en selvfølge at forsvarsmateriell som utvikles av andre nasjoner med utgangspunkt i deres egne militære krav, uten videre kan møte Forsvarets behov. Forsvars­industriens rolle i Norge er derfor først og fremst å ta frem nye løsninger som møter Forsvarets behov når dette ikke finnes i markedet, og å forbedre, oppdatere og tilpasse tilgjengelig materiell og systemer.

Norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er bredt sammensatt. Kongsberg, NAMMO, Thales Norway og NFM Group er de ledende forsvarsbedriftene i Norge. Flere hundre små og mellomstore norske teknologibedrifter er under­leverandører til disse virksomhetene. Det sikrer at de store nasjonale satsningene på utviklingsprosjekter i norsk forsvarsindustri bidrar til verdiskapning, arbeidsplasser, og industriell og teknologisk utvikling i mange lokalsamfunn i hele landet.

I tillegg til de store bedriftene og underleverandørene deres, finnes det også et betydelig antall mindre bedrifter som har egenutviklet teknologi og produkter som de leverer direkte til kunder i forsvarssektoren. Dette er i stor grad snakk om bedrifter som er helt i forkant av den teknologiske utviklingen i sine nisjer, og som i stor grad også er eksportrettede virksomheter med aktivitet i store deler av verden.

Prioriterte teknologiområder

Begrensede ressurser gjør at det ikke er mulig for Norge å ha en forsvarsindustri som kan levere alt et moderne forsvar behøver. Derfor er det helt nødvendig å kraftsamle ressursene på teknologiområder der forutsetningene ligger best til rette for at industrien skal kunne bidra til å styrke forsvarsevnen. Prioriterte teknologiområder sikrer målrettet bruk av begrensede ressurser.

Med utgangspunkt i innspill fra Forsvaret har Forsvarsdepartementet definert åtte prioriterte teknologiområder som det av hensynet til å kunne ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser er viktig at norsk industri behersker. Stortinget har sluttet seg til at disse teknologiområdene skal ligge til grunn for satsning på FOU i forsvarssektoren, samarbeids­prosjekter med nasjonal industri, internasjonalt materiellsamarbeid og innretning av industrisam­arbeidsavtaler (gjenkjøp) med utenlandske leverandører til Forsvaret. Disse inkluderer:
(1) kommando, kontroll og informasjonssystemer,
(2) systemintegrasjon
(3) autonome systemer,
(4) missilteknologi,
(5) undervannssensorer,
(6) ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff,
(7) materialteknologi spesielt utviklet og/eller ­bearbeidet for militære formål, og
(8) levetidsstøtte for militære land, sjø og luftsystemer.

Den norske modellen – Brukerdrevet innovasjon gjennom trekantsamarbeid
Forsvarssektoren, Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og norsk forsvarsindustri har i mer enn 60 år utviklet en modell for brukerdrevet innovasjon. Her er det et tett samarbeid mellom brukere, forskningsmiljøet og industrien, helt fra de første ideene om hvordan et operativt behov skal kunne løses. Modellen er et verktøy for å omsette de åtte teknologiske kompetanseområdene til produkter og systemer som styrker forsvarsevnen.

Med utgangspunkt i et identifisert behov samarbeider partene om konseptutvikling, tekno­logidemonstratorer og «prototyping». Operativ utprøving og evaluering av løsninger underveis i utviklingsløpet, med påfølgende endring og tilpasninger med utgangspunkt i brukermiljøenes tilbakemeldinger, er en metodikk som har vist seg å gi gode resultater. Kontinuerlig involvering av industrien er også viktig for å sikre at det endelige resultatet kan industrialiseres og produseres på en kosteffektiv måte.

Trekantsamarbeidet har resultert i at norsk forsvarsindustri er blant de ledende leverandørene i verden innenfor områdene:
• Missiler (NSM/JSM)
• Luftvern
• Rakettmotorer
• Fjernstyret våpenstasjoner/tårn
• Avansert ammunisjon
• Personlige rekognoseringssystemer (NanoUAV)
• Undervannssystemer
• Taktiske og strategiske kommando kontroll og kommunikasjonssystemer
• Sikre informasjonssystemer, Krypto
• Soldatsystemer
• Avanserte sensorer,

Helt siden 1960tallet har norsk industri levert avanserte missiler til bruk mot overflatemål. Med utgangspunkt i arven etter Penguinmissilet, som var i produksjon i nærmere 40 år, utviklet Kongsberg Defence and Aeropace på 1990tallet Naval Strike Missile (NSM). Missilet ble utviklet fordi Sjøfor­svaret hadde behov for et våpen til Nansenklassen fregatter og Skjoldklassen korvetter med egenskaper som ingen missiler som var tilgjengelige i markedet hadde. Nå, mer 20 år senere, er missilet for lengst operativt i Sjøforsvaret, den polske hæren har anskaffet systemet til sitt kystartilleri og den malaysiske marinen introduserer missilet på sine korvetter. Nylig ble NSM valgt som hovedvåpen på den amerikanske marinens Litoral Combat Ships (LCS) og på neste generasjon fregatter. Det amerikanske marinekorpset har begynt forberedelsene til å ta i bruk NSM i en landbasert versjon.

NSM gjorde det mulig for norsk industri å utvikle Joint Strike Missile, som er det eneste langtrekkende våpenet mot land og overflatemål som integreres i F35s innvendige våpenrom. JSM ble besluttet utviklet fordi det var et identifisert behov for å ha en kapasitet på F35 til å kunne engasjere overflate og landmål fra F35 uten at flyets stealthegenskaper forringes. Missilet er nå ferdig utviklet, og blir integrert på F35. Japan har allerede bestilt missilet. Luftforsvaret skal være fullt operativ med JSM innen 2025, og en rekke andre F35 nasjoner viser stor interesse for dette våpen­systemet.

I tilknytning til missilprogrammene er det også etablert et kompetansemiljø for rakettmotorer i Norge som er verdensledende. Hos NAMMO på Raufoss utvikles og leveres det rakettmotorer til mange av de mest avanserte missilene som opereres i den vestlige verden. NATO Evolved Sea Sparrow, som er hovedvåpen mot lufttrusler på fregattene, og det europeiske IRISTprogrammet får sine motorer derfra. Motoren til AMRAAMmissilet, som er det primære våpenet for blant annet det amerikanske og norske luftforsvaret, er utviklet og produsert i Norge. Det gjelder også AIM9L og AIM9X, Sidewindermissilene. De europeiske missilprogrammene Exocet Block III og LMM er andre eksempler. Med utgangspunkt i kompetansen som er bygget opp gjennom mange tiår er NAMMO nå i ferd med å ta frem nye løsninger som blant annet kan revolusjonere ytelsen til tradisjonelt rørartilleri og drive hypersoniske missiler. Dette arbeidet foregår i tett samarbeid med amerikanske industripartnere som blant annet Boeing.

Bakkebasert luftvern er en annen norsk suksesshistorie. Med utgangspunkt i Luftforsvarets behov for å erstatte det amerikanske HAWK­systemet på 1980tallet startet Kongsberg Defence and Aerospace utviklingen av det som etter hvert ble NASAMS. NASAMSkonseptet var svært fremtidsrettet både fordi det muliggjorde gjenbruk av samme missil om Norge hadde besluttet å anskaffe til F16, AIM120 AMRAAM, i bakketilluft rollen, og fordi systemet var blant de aller første som baserte seg på en nettverksbasert arkitektur på taktisk nivå. Konseptet har vist å seg være svært robust og har fortsatt betydelig utviklingspotensial. NASAMS har, siden det ble introdusert i Luftforsvaret på 1990­tallet, blitt eksportert til en rekke land, blant annet USA, Finland, Nederland, Oman, Litauen, Spania og Indonesia. Systemet er også valgt av Qatar og Australia som vil innføre systemet i nær fremtid. Et NASAMSsystem har siden 2005 vært permanent utplassert i Washington D.C. som luftvern for både Det Hvite hus og kongressen.

Verdens minste operative UAV er utviklet og produseres i Norge av FLIR. Selv om vekten bare er om lag 30 gram har systemet tre kameraer, en dedikert videolink som kan overføre høyoppløselig video og operere i omgivelser uten permanent GPSsignal. Systemet er verdensledende i sin kategori og i bruk i mer enn 30 nasjoner. Black Hornet er valgt som standard løsning i den amerikanske hærens «Soldier Borne Sensor»program, og en løsning som integrerer systemet på kampkjøre­tøyer har nylig blitt anskaffet av FFI.

En annen norsk suksesshistorie er fjernstyrte våpenstasjoner og tårn for pansrede kjøretøyer. Kongsberg Defence and Aeropace er internasjonalt markedsleder på fjernstyrte våpenstasjoner med en markedsandel på nærmere 80%. Over 20,000 våpenstasjoner har blitt levert til mer enn 20 nasjoner i samarbeid med kjøretøysprodusenter både i USA og Europa. Med utgangspunkt i våpenstasjonen er det utviklet et fjernstyrt tårn for tyngre våpen. Dette er levert til den amerikanske hærens Stryker­brigader og nylig valgt av det amerikanske marinekorpset til deres nye pansrede amfibiekjøretøyer.

Norsk militær IKTindustri har en lang historie som leverandør av sikre IKTsystemer både på taktisk og strategisk nivå. I dag er Thales Norway AS en ledene leverandør av høygraderte krypterings­systemer til det norske Forsvaret og andre nasjoners Forsvar. Siden tidlig på 2000tallet har bedriften levert det eneste systemet som er godkjent av NATO for kryptering av høygraderte IPnettverk. Bedriften leverer også meldingssystemer som benyttes i Norge, av andre allierte nasjoner og NATO. Thales Norway leverer også det graderte systemet for talekommunikasjon mellom bakke og luft til NATOs Air Command and Control System. (ACCS).

I de senere år har bedriften NFMGroup utviklet seg til en av de ledende aktørene i verden innenfor soldatutrustning. Bedriften har utviklet egne løsninger for blant annet avanserte bæresystemer, ballistisk beskyttelse og bekledning. Med over 50 internasjonale kunder i store deler av verden er NFMGroup en betydelig aktør i dette markedet med teknologi utviklet, blant annet i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt, som er ledende innenfor ballistisk beskyttelse.

I tillegg til de store selskapene som leverer systemene og produktene som er beskrevet ovenfor, består bransjen også som nevnt av et stort antall høyteknologiske SMBer, med høyt spesialiserte produkter. Avansert elektronikk, komplekse mekaniske komponenter og delsystemer, elektro­optisk utstyr, forskjellige typer sensorer, deployerbare forlegnings og kommandoplassløsninger, antenner, kommunikasjonssystemer, ubemannede undervannsfarkoster og UAVer er eksempler på hva små og mellomstore bedrifter i Norge leverer i det inter­nasjonale forsvarsmarkedet.

Eksport av forsvarsmateriell og ­internasjonalt materiellsamarbeid

Eksport av forsvarsmateriell og internasjonalt materiellsamarbeid er en forutsetning for en nasjonal forsvars­industri. Å levere det Forsvaret behøver til en konkurranse­dyktig pris har alltid høyeste prioritet, men eksportbarhet også et obligatorisk krav når industrien utvikler nytt materiell og systemer. Årsaken til dette er at volumene Forsvaret behøver er altfor små til å kunne opprettholde en levedyktig forsvarsindustri. Enhets­kostnadene og kostnadene for å understøtte og vedlikeholde materiell som utelukkende opereres av det norske forsvaret, overgår langt det et lite land som Norge har råd til. Norsk forsvarsmateriell er attraktivt utenfor Norge, og eksporten av forsvarsmateriell har økt kraftig etter at Norge fra slutten av 1990­tallet satset på eksport. Siden 2000 er eksporten nesten firedoblet og utgjør i dag i størrelsesorden 5 mrd NOK per år.

På denne bakgrunn blir eksport av forsvarsmateriell i seg selv en viktig del av Norges vesentlige sikkerhetsinteresser, fordi en nasjonal forsvarsindustri ikke kan overleve uten eksport. I tillegg til å sikre at vi kan opprettholde en nasjonal forsvarsindustri over tid, sikrer eksporten store inntekter til staten i form av skatter, avgifter og utbytte. I perioden 2009 2016 utgjorde statens inntekter fra de største forsvarsbedriftene om lag 95 prosent av det de samme bedriftene fakturerte Forsvaret for. Det betyr at statens kostnader ved å satse på norskutviklede løsninger er svært beskjeden fordi det skaper store statlige inntekter fra eksport.

Internasjonalt samarbeid er også helt avgjørende for den norsk forsvarsindustris suksess i det inter­nasjonale markedet. Partnerskap med utenlandske leverandører brukes aktivt som et verktøy for å sikre markedsadgang og teknologioverføring. Disse partnerskapene er avgjørende for å opprettholde industriens posisjon i det internasjonale markedet i dag og i fremtiden. Alle norske forsvarsprogrammer av større omfang innebærer internasjonalt industri til industrisamarbeid.

Et eksempel er F35 programmet. Norge er partner i det USAledede F35 Joint Strike Fighter­programmet. Dette har åpnet opp muligheter for et betydelig antall norske selskaper til å delta i programmet som sentrale leverandører av avanserte komposittdeler og delsystemer, elektronikk, mekaniske komponenter og støttesystemer. JSMmissilet er utviklet for at F35 skal levere den operative evnen luftforsvaret krever. En ny avansert ammunisjon (APEX) for F35 som også utvikles av norsk industri er under kvalifisering. APEX vil øke flyets kampeffektivitet mot landmål og for nære luftstøtteoperasjoner. Både JSM og APEX er gode eksempler på hvordan den norske regjeringen og norsk industri investerer for å styrke den operative evnen til F35 for å møte nasjonale krav ikke kan oppfylles ved å kjøpe ferdige løsninger i det internasjonale markedet.

Avslutning

Innovasjon, høyteknologi, kvalitet og industriell utvikling er kritiske suksessfaktorer som driver forsvarsindustrien. Dette bidrar til en betydelig «spin­off» i form av gjenbruk av både teknologi og produksjonsprosesser i industriell virksomhet for sivile formål.
Forsvarsindustrien er en fremtidsrettet innovasjonsdrevet industri med et betydelig potensial for videre vekst. I samarbeid med norske myndigheter og Forsvaret vil det bidra til å styrke forsvarsevnen, sikre store inntekter til staten og nye høyteknologiske arbeidsplasser i store og små