Forsvars­departementets rolle

Helhetlig, målrettet og effektiv ­styring av ­materiellinvesteringsvirksomheten er vesentlig for utviklingen av ­Forsvarets operative evne. Det er derfor avgjørende med lang­siktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet.

Forsvarsdepartementets styring av materiellinvesteringene gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvaret og Forsvarsmateriell. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene, i tillegg til god styring, er avgjørende for å få nødvendig gjennomføringskraft.
Planleggingen av investeringstiltak tar utgangs­punkt i politiske vedtak om Forsvarets langsiktige utvikling. Langtidsproposisjonene legges normalt frem hvert fjerde år. De skal sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling av forsvarssektoren, forankre hovedlinjene for forsvarssektorens utvikling, og fastsette forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå. De skisserer også økonomiske og strukturelle rammer. Anbefalinger og tiltak er basert på faglige vurderinger av sikkerhets­politiske, forsvarspolitiske, økonomiske, teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Når planen er vedtatt av Stortinget operasjonaliseres beslutningene i Forsvarsdepartementets tildelingsbrev til etatene i sektoren. Departementets strukturutviklingsplan danner basis for oppdrag i tildelingsbrevet og utgjør et viktig grunnlag for investeringsplanleggingen.

I den nylige fremlagte langtidsplanen for forsvarssektoren er forskning og utvikling, innovasjon og utnyttelse av teknologi viet betydelig oppmerksomhet. Vi befinner oss i en teknologisk utviklingsfase av et så stort omfang og med så store konsekvenser at det er blitt kalt den fjerde industrielle revolusjon. Mye av denne utviklingen er drevet av digitalisering, og skjer i sivil og privat sektor i de ledende globale teknologi­selskapene. Vi arbeider derfor kontinuerlig med å finne ut hva nye teknologier betyr for oss og hvordan vi kan nyttiggjøre oss den. Her er vi avhengige av å lytte til kompetente fagmiljøer dersom Forsvaret skal være ledende innenfor relevante teknologiområder.

Teknologi som drivkraft

Teknologi er en vesentlig drivkraft for utviklingen av forsvarssektoren og materiellanskaffelsene. Forsvars­sektoren må evne å nyttiggjøre seg eksisterende og ny teknologi med utspring i både sivile og militære miljøer. Det ligger et betydelig potensial i bedre utnyttelse av både eksisterende og ny teknologi. Et spørsmål for forsvarssektoren fremover er derfor hvordan det kan legges bedre til rette for å fremskaffe ny og nyttig teknologi, og nyttiggjøre seg denne på en effektiv og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Ny teknologi kan føre til store endringer i gjennomføringen av militære operasjoner. Det er imidlertid ikke gitt at økt vektlegging av teknologi vil gi utslag i anskaffelse av nye tunge plattformer og umiddelbare endringer i Forsvarets struktur. På kort sikt vil en bedre utnyttelse av allerede tilgjengelig teknologi være viktigere for å styrke forsvarsevnen enn anskaffelse av nye systemer. Eksisterende plattformer med lang levetid vil kunne utvikles gjennom oppgradert programvare, kommunikasjonssystemer, oppgraderte sensorer og effektorer, med nye operasjonskonsepter og ny organisering i en tettere fellesoperativ ramme. Samlet sett vil dette kunne gi økt operativ effekt.

Forsvarspolitikkens rolle er å bidra til nasjonal suverenitet, handlefrihet og sikkerhet. Dette påvirker også forsvarsindustrien. Forsvarsindustrien er en del av de samlede ressurser samfunnet kan benytte for å sikre en best mulig nasjonal beredskap og reaksjonsevne mot kriser og anslag. En nasjonal forsvarsindustri med kompetanse på kritiske kapabilitets og teknologi­områder er derfor avgjørende for vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet.
På denne bakgrunnen er det Forsvarsdeparte­mentets oppgave å ivareta den strategiske styringen av investeringer i forsvarssektoren og sikre at investeringsprosjektene gjennomføres slik at de mest mulig effektivt understøtter den vedtatte utviklingen av forsvarsstrukturen. I tillegg skal departementet ivareta nasjonale sikkerhetshensyn og internasjonalt materiell og industrisamarbeid i tilknytning til anskaffelser.

Forsvarsdepartementet skal utforme den nasjonale forsvarsindustripolitikken og ivareta forsvarsindustrielle hensyn i forbindelse med anskaffelser. Disse oppgavene vil jeg komme nærmere innpå i det følgende.

Styring

Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten skal være langsiktig, helhetlig og ressursmessig balansert. I tillegg skal departementet utøve kontroll av og støtte til etatene. Fra årsskiftet ble det gjennomført en større endring i ansvaret for materiellinvesteringene gjennom å gi forsvarssjefen en tydeligere rolle i investeringsprosessen, samtidig som Forsvaret i de fleste tilfeller gis rollen som prosjekteier for alle faser av investeringsprosjektene.

Departementet vil være oppdragsgiver for investeringsvirksomheten og ha hovedfokus på porteføljestyring. Porteføljestyringen skal bidra til at de rette prosjektene blir gjennomført og at de er tilpasset tilgjengelige ressurser. Porteføljestyringen skal videre sikre at prosjektene gjennomføres forsvarlig og effektivt innenfor de definerte rammene og at effektmålene nås.

Selv om Forsvarsdepartementet har delegert ansvaret for de fleste materiellinvesteringsprosjekter til forsvarssjefen, har departementet fortsatt en betydelig rolle i håndteringen av de største investeringsprosjektene. Dette gjelder prosjekter over 500 millioner kroner. Mange av disse prosjektene er strukturbærende, og alle krever behandling i Regjering og Storting. Er prosjektene over én milliard kroner, kreves også ekstern kvalitetssikring i samsvar med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Det er derfor naturlig at departementet beholder en mer direkte rolle i disse prosjektene.

Forsvarsdepartementets oppdrag angir overordnede rammebetingelser som effektmål, kostnad, ferdigstillelsestidspunkt og andre føringer knyttet til samarbeid med nasjonal forsvarsindustri. Dette gjelder også industrielt samarbeid ved anskaffelser fra utenlandsk industri, og bi og multilateralt samarbeid med andre stater og investeringsprosjekter som helt eller delvis finansieres av NATO. Departementet iverksetter ekstern kvalitetssikring, beslutter faseoverganger, godkjenner bruk av usikkerhetsavsetninger, og forestår politisk behandling av de største prosjektene.

Forsvarsdepartementet har overordnet ansvar for industrielt og internasjonalt materiellsamarbeid der det stilles krav om dette. Industrisamarbeidsavtaler i forbindelser med kjøp fra utlandet fremforhandles av Forsvarsmateriell, men godkjennes av departementet.

Forsvarsindustrielle hensyn

Norske myndigheter har gjennom mange år ført en aktiv politikk for å støtte utviklingen av forsvarsindustri i Norge. Historien har lært oss at selv en liten nasjon har behov for en egen uavhengig forsvarsindustriell kapasitet for å ivareta særlige operative behov og krav til sikkerhet. Selv om vi bygger vår sikkerhet på alliansetilknytningen, er det likevel noen oppgaver vi må kunne løse på egenhånd.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for langsiktig og helhetlig utvikling av den nasjonale forsvarsindustri­politikken. Med utgangspunkt i nasjonale sikkerhets­interesser vurderer departementet behovet for å opprettholde, videreutvikle og eventuelt utvikle ny teknologisk kompetanse og styrke bredden i norsk forsvarsindustri. Det gjennomføres forsvarsindustrielle vurderinger, eventuelt mer dyptgående analyser, for alle materiellprosjektene. Som følge av dette kan det bli gitt bindende føringer for det enkelte materiellprosjekt.

Slike føringer tar utgangspunkt i Nasjonal forsvarsindustriell strategi (Meld.
St. 9 (2015–2016)). Strategien bygger på en forståelse av at nasjonale sikkerhetsinteresser er tett knyttet til nasjonal forsvarsindustri og teknologisk kompetanse. Samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindu­strien skal være forankret i nasjonale sikkerhetsbehov og krav til beredskap og forsyningssikkerhet, og bidra til forutsig­barhet og langsiktighet.

Norsk forsvarsindustri er nisjepreget og vil aldri kunne dekke det fulle spektret av produkter som Forsvaret trenger. Vi anskaffer derfor de store, strategiske og strukturbærende kapasitetene fra utenlandske leverandører. Så kan det forekomme at den typen materiell vi har behov for ikke er tilgjengelig på det internasjonale markedet, og noen særnorske forhold kan medføre behov for spesiell kompetanse og tilpassede løsninger. Ut ifra dette prioriterer Regjeringen teknologiske kompetanseområder som er viktig for våre sikkerhetsinteresser, og hvor videreføring av slik kompetanse anses å være en nasjonal oppgave.

Proteksjonisme er en stor utfordring for norsk forsvarsindustris markedsadgang. Forsvarsdepartementet er derfor opptatt av at norske bedrifter sikres tydelige og forutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet. Siden 1990tallet har det eksistert en ordning for myndighetsstøtte til markedsføring utenlands og forsvarssektoren bruker betydelige ressurser til dette. Ordninger for industrisamarbeid er nødvendige verktøy for å åpne utenlandske markeder for norsk forsvarsindustri og sikre at våre nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Industrisam­arbeid bidrar også til oppbygging av langsiktige forretningsforhold mellom norsk forsvarsindustri og utenlandske leverandører.

Valg av anskaffelsesstrategi

Etter at det er bestemt hvilket materiell som skal anskaffes, og med hvilken prioritet, er en viktig oppgave for Forsvarsdepartementet å foreta valg av anskaffelsesstrategi. I hovedsak betyr det å treffe valg om anskaffelsen skal skje fra norsk industri, gjennom internasjonalt bi eller multilateralt samarbeid eller om det skal gjennomføres en internasjonal konkurranse. Den vanligste formen er internasjonal konkurranse, men departementet gjør unntak fra denne regelen hvis hensynet til nasjonal sikkerhet betinger at anskaffelsen gjennomføres fra norsk industri eller i et internasjonalt samarbeid.

Internasjonalt materiellsamarbeid

Forsvarsdepartementet har ansvaret for internasjonalt materiellsamarbeid. Dette blir stadig viktigere for å realisere komplekse, høyteknologiske forsvarskapasiteter. Internasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel for å redusere antallet varianter av et våpensystem, og derigjennom få mer kampkraft ut av investeringsbudsjettene.

Forsvarsdepartementet arbeider målrettet for å styrke deltakelsen i samarbeidsprosjekter både innenfor rammen av NATO og i en europeisk ramme. Dette samarbeidet foregår både innenfor NATO, EU, nordisk og bilateralt med en lang rekke land. Vår deltakelse i F35 programmet og ubåtsam­arbeidet er de mest kjente eksemplene på dette. Forsvarsdepartementet har selv valgt å sitte i ledelsen av disse to programmene, men overførte ved siste årsskifte ansvaret for F35 programmet til Forsvaret. I alle slike programmer holder departementet tett dialog med norsk forsvarsindustri, slik at industrien kan posisjonere seg best mulig.

Etableringen av Det europeiske forsvarsfondet (EDF) er et nytt initiativ i EU som Forsvarsdepartementet følger tett. EDF sikter på å understøtte medlemslandenes behov for relevante forsvarskapabiliteter ved å fremme europeisk flernasjonalt samarbeid, stimulere konkurransen i det europeiske forsvarsmarkedet, og styrke den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen.

Regjeringen arbeider for at Norge skal kunne ha mulighet til å delta i EDF gjennom EØSavtalen. Fremtidig tilknytning til EDF blir en del av vurderingen av norsk deltakelse i EUs programmer for perioden 2021–2027. Regjeringen tar også sikte på at Norge skal kunne delta i EUs forsvarspolitiske sam­arbeid, PESCO, som omfatter samarbeidsprosjekter innenfor både det forsvarsindu­strielle og militærtoperative området.

Oppsummering

For å møte fremtidens utfordringer må forsvarssektoren være i stand til å dra full nytte av ny teknologi. Å kunne møte de teknologiske utviklingstrekkene er helt grunnleggende for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå er en nødvendig forut­setning for en fortsatt konkurransedyktig, nyskapende og kostnadseffektiv norsk forsvarsindustri.

Hovedprinsippet som legges til grunn ved forsvarssektorens anskaffelser er å skaffe til veie best mulig forsvarsmateriell til best mulig pris. Dette gjøres normalt gjennom en åpen konkurranse i forsvarsmarkedet. På samme tid vil vi ivareta våre norske legitime sikkerhetsinteresser og bidra til å opprettholde en konkurransedyktig nasjonal forsvars­industri i Norge ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet og forsvarsbehov.