Hopp til innhold

Tilbake til arkivet

TOR EGIL VANGSTAD, NESTLEDER, NOF og DAG LERAAND, JUBILEUMSBOKFORFATTER nr. 1 mars 2021

Norges offisers- og spesialistforbund 125 år: Støtt i striden, for alle – alltid

Vi startet som en forening for underoffiserer. Vi fortsatte som et forbund for alt befal. Vi er et forbund for alt militært personell, og vi har stått i striden i 125 år: Gjennom tre århundrer, to verdenskriger og én koronakamp.

Tema: Risikohåndtering
Lesetid: 5 min
Det startet i 1896, et halvt århundre før Luftforsvaret ble dannet. Da 36 underoffiserer kom sammen og stiftet Den norske Landsunderofficersforening i Kristiania 7. februar 1896, var det i praksis en fagforening for hærbefal de startet. Sjøforsvarets befal søkte til sine egne foreninger, slik Flyvåpenets skulle gjøre etter andre verdenskrig. Men allerede før første verdenskrig organiserte Underofficersforeningen luftpersonell!
Gjennom 125 år har forbundet kjempet mange slag, og sikret grunnleggende rettigheter for egne medlemmer – for alle militært tilsatte i hele forsvarssektoren. Én tydelig rød tråd i forbundets lange historie er engasjement også i strukturspørsmål. I over hundre år har vi deltatt i de militærfaglige og forsvarspolitiske diskusjoner, ofte med egne, fyldige utredninger. Det gjør vi fortsatt, og vi tar tydelig stilling også i enkeltsaker av stor betydning både for våre medlemmer, for Forsvaret og for samfunnet. Fra nyere tid, og med direkte relevans for Luftforsvaret spesielt, nevnes bl.a. spørsmålet om ny helikopterkapasitet, Andøya som base i nord, og Kjevik som skolesenter i sør.

Flyvevæsenet og Befals­forbundet

Fra 1912 legges det historiske grunnlaget for det langt senere Flyvåpenet og Luftforsvaret, med flyvåpen i hær og marine. Norges Underofficersforening, som forbundet nå heter, får medlemmer – og lokale foreninger flere steder innenfor det nye Hærens Flyvevæsen. Det skjer både ved operative avdelinger og flyskolen, og ved Hærens Flyfabrikk på Kjeller.
Når det nye Flyvåpenet kommer hjem etter krigen dannes flere organisasjoner, og – typisk for den tiden – for henholdsvis (lavere) befal og (høyere) offiserer. De sistnevnte stifter Luftforsvarets Offisersforening i 1945. Ti år senere dannes Forsvarets befalsforening på Gardermoen; det som skal bli Flyvåpenets Befalsforening, og deretter, i 1963, Luftforsvarets Befalsforbund (LBF).
Luftforsvarets Befalsforbund slår seg sammen med Norges Befalslag i 1978 og danner Norges Befalsforbund, som i 1986 blir til Norges Offisersforbund, NOF. Allerede i 1964 hadde LBF gått ut av Befalets fellesorganisasjon, og sluttet seg LO. Befalslaget gikk inn i LO tre år før. Samtidig som vi i 2021 feirer 125-årsjubileum, markerer vi dermed også 60 års LO­-tilslutning.

Medlemmer og forsvars­struktur

NOF har alltid engasjert seg i strukturspørsmål, etter hvert også innen Luft­forsvaret. Vi er stolte av å være kjennetegnet av å løfte blikket og håndtere to dimensjoner samtidig: Både de nære ting og konkrete spørsmål fra enkeltmedlemmer, og de store utfordringer og problemstllinger knyttet til forsvarsutviklingen. De henger tett sammen, og vi balanserer dem. Samtidig som vi ivaretar medlemmenes interesser deltar vi i debattene knyttet til (om-)organisering av Forsvaret, om kapasiteter og strukturer.
Og hvem andre er bedre posisjonert til å kunne mene noe innsiktsfullt, til å innta et standpunkt i medlemmenes og Luftforsvarets felles interesse, enn en arbeidstakerorgani­sasjon med betydelig erfaring og fagkompetane blant sine medlemmer og tillitsvalgte? Vi lar ikke denne muligheten gå fra oss.

NOF og Luftforsvaret

NOF har etter krigen favnet militært personell i hele forsvarssektoren. Vi har vært, og er, opptatt av grunnleggende rettigheter og løpende tjenesteforhold for våre ­medlemmer, og dermed for alt militært personell. Vi har alltid vært, og er fortsatt, opptatt av å styrke det nasjonale forsvaret. Med Luftforsvaret.

Hvilke spesielt luftrelevante saker har vi særlig vært opptatt av i nyere tid? Vi har vært tydelige på hva vi mener om nedleggelsen av Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, og den privatiseringen av teknikerutdanningen som nå slår inn for full kraft. Forbundet har kalt den planlagte samlingen av Luftforsvarets skoler på Værnes for et luftslott. Det er en betegnelse vi mener står seg godt den dag i dag. For det blir vel ikke helt slik som utgangspunktet var, og vi skjemmes ikke over å ha advart mot dette.

Det samme må sies om Andøyasaken. Ingen skal kunne si at vi ikke har inntatt et klart standpunkt, og bruker de anledninger som byr seg til å fremme dette, enten det er til forsvarsledelsen, politikere eller journalister. Vi bruker de virkemidlene vi har, og det sitter langt inne å gi seg i denne saken. Til manges fortvilelse. At vi oppleves som en torn i øyet for enkelte får vi leve med. Det følger med oppdraget vårt.
Helikopter til Hæren og spesialstyrkene er et annet eksempel på kamper om kapasiteter og strukturer som NOF gladelig tar. Nok en gang til enkeltes fortvilelse. Igjen tar vi kampen for både å påvirke forsvarsansattes arbeidsplass, og å styrke Forsvarets operative evne – og i denne saken helt i tråd med Forsvarssjefens klare anbefalinger!
At vi oppleves som en torn i øyet for enkelte får vi leve med. Det følger med oppdraget vårt

Kamp og kjærlighet

Samtidig som vi fører den overordnede kampen, enten den handler om tjenesteforhold eller strukturspørsmål, ivaretar vi løpende enkeltmedlemmene – og gruppen. Enten det er politisk eller militær ledelse vi må kjempe mot, eller begge!

Varslingssaken knyttet til den fatale Kebnekaise­ulykken er et eksempel på det. Både vi som organisasjon og våre medlemmer står selvsagt i fare for å legge oss ut med både ledelsen i Luftforsvaret og andre ved å ta opp slike saker. Så får vi heller være tykkhudet og bestemt for å kunne drive med det vi gjør. Men NOF viker ikke av veien for kamp i åpent lende, hvis det er hva som må til for at Luftforsvarets ansatte skal føle seg trygge og ivaretatt på jobben. Medlemmene forventer det av oss, og vi gjør vårt beste for å levere på dette, først og fremst gjennom medbestemmelsesinstituttet og diplomati, men i ytterste konsekvens i åpen kon­frontasjon.

Vi inntar et standpunkt, i beste mening, både for medlemmene våre og for Luftforsvaret. Det er ikke noe motsetningsforhold i dette, mer et kjærlighetsforhold. Vi bryr oss om arbeidsplassen vår – og om Luft­forsvaret! Vi vil bidra til at Luftforsvaret skal være en moderne, fremtidsrettet og høyteknologisk arbeids­plass, der alle ansatte skal oppleve trygghet, utviklings­muligheter og arbeidsglede.

Vi tillater oss å feire oss selv i år, og hedre de mange som har gått i fronten før oss. Vi mener å ha stått støtt i striden gjennom 125 år, og vi har til hensikt å gjøre det også i fortsettelsen. Det er fortsatt mye å kjempe for, også i og for Luftforsvaret. Vi kommer aldri helt i mål, men vi må aldri tape målene av sikte!

annonse