Hvordan sikre at Forsvaret får materiellet som kreves til rett tid?

17. april la regjeringen frem sitt utkast til ny langtidsplan for Forsvaret. Her beskrives en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer ustabil og uforutsigbar enn tidligere, samtidig som vi ser økt aktivitet i våre nærområder. Dette var også grunnlaget som ble gitt i mandatet for det fagmilitære rådet forsvarssjefen overleverte til forsvars­ministeren i oktober 2019. Vårt forsvars­konsept står fast, og det gjør også Forsvarets ni oppgaver som favner hele spekteret fra avskrekking, krisehåndtering, forsvar mot angrep og bidrag til internasjonal fred og sikkerhet.

Regjeringen er tydelig på at Forsvaret skal styrkes, noe som innebærer omfattende investeringer i nytt materiell i den 8års perioden den nye langtidsplanen beskriver. Betydelige midler skal brukes til for å øke tilgjengeligheten, utholdenheten og reaksjons­evnen i Forsvarets operative struktur. Planen bygger videre på forrige langtidsplan og den pågående moderniseringen av Forsvaret. Innfasing av blant annet nye kampfly, redningshelikoptre, NH90helikoptre, artilleri og nytt logistikkfartøy er godt i gang. Foran oss ligger store investeringer i maritime patruljefly, et videreutviklet luftvern, ubåter, stridsvogner, kystvaktfartøy og utbygging av Evenes. Samtidig har vi et stort antall mindre prosjekter, som har stor betydning for å styrke og videreutvikle vår evne til å løse oppdrag.

Digitalisering er også et sentralt tema for å skape et mer effektivt forsvar med økt kampkraft. Digitaliseringen muliggjør nye, endrede og mer effektive arbeidsprosesser, og tilrettelegger for økt samhandling. Økt satsing på IKT, infrastruktur og beskyttelse av systemer i den operative og støttevirksomheten skal bidra til å lykkes med digitali­seringen.
Den nye langtidsplanen er i tråd med den retningen forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd, men den er ikke like ambisiøs som det alternativet forsvarssjefen anbefalte. Forsvaret vil med den nye langtidsplanen få en økt evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene sammen­lignet med dagens nivå. Samtidig skyves sentrale fornyelser av militære kapasiteter og oppbemanning av Forsvaret ut i tid. Langtrekkende luftvern og erstatning av fregatten KNM Helge Ingstad er eksempler på dette. Det gir økt risiko for den operative evnen de nærmeste årene.

En utfordring vi tidligere har sett i strukturplanlegging er at det ikke har vært lagt opp til overlapping av gamle og nye kapasiteter. Det medfører en såkalt «bade­karskurve», som innebærer en mellomperiode med betydelig svekket operativ evne. Det har vi blant annet sett på kampfly og maritime helikoptre. Det er fordelaktig om vi legger planer for erstatning av systemer som opprettholder en kontinuerlig operativ evne. Det er Forsvarets oppgave å rådgi våre folkevalgte i hva som skal til for å oppnå gitte ambisjoner, og her må vi være tydelige på de operative konsekvensene av politikernes valg.

I det lengre planperspektivet er det også viktig at vi er fokusert på hvilke kapabiliteter eller evner Forsvaret har behov for snarere enn å tenke at en kapasitet skal erstattes med tilsvarende kapasitet. Gjennom en slik tilnærming åpner Forsvaret for å erstatte tradisjonelle løsninger med nye systemløsninger basert på effektiv teknologi. Eksempel på dette er innføringen av ubemannede og autonome kapasiteter på land, i luften og på sjøen som erstatning eller støtte til eksisterende kapasiteter.

Effektivisering av investeringsprosessen

For å få maksimalt ut av hver forsvarskrone, kreves godt synkroniserte investeringsplaner der vi ser materiell, EBA, IKT og gjennomføringskostnader for prosjektene i sammenheng. Forsvaret er i senere år modernisert ved tilførsel av betydelige nye kapasiteter. Samtidig er det en kjensgjerning at alt for mange av anskaffelsene våre tar for lang tid og koster betydelig mer enn det som først var stipulert. Vi jobber derfor nå i hele forsvars­sektoren for at tiden fra et behov er identifisert til nytt materiell er i drift skal gå raskere. Forsvarets Forskningsinstitutt har også sett på effektiviseringsmuligheter i forsvarssektoren, og har blant annet identifisert et betydelig potensial for kvalitative forbedringer og kostnadsbesparelser innenfor investerings­området.1

Forsvarssjefen med tydeligere rolle

Et pågående styringsskifte i forsvarssektoren medfører at forsvarssjefen får en tydeligere rolle og myndighet, også innenfor investerings­virksomheten. Fra 2020 skal forsvars­sjefen lede investeringskomiteen, som er ansvarlig for å ta frem investeringsplanen for sektoren. Samtidig overtok også Forsvaret rollen som prosjekteier fra Forsvarsdepartementet, som nå er oppdragsgiver i investeringsløpet. Det er iverksatt en rekke grep for å effektivisere og forbedre investeringsvirksomheten, men det er trolig fortsatt et betydelig potensial både innenfor enkeltanskaffelser og i organiseringen av selve prosessen. Dette er et av de områdene vi vil undersøke nærmere i arbeidet med effektivi­sering i forsvarssektoren de nærmeste årene. Dette arbeidet er allerede igangsatt i samarbeid mellom Forsvars­departementet og etatene i sektoren.

Tid, kost, ytelse

I sektoren ser vi nå spesielt på hvordan vi kan forbedre oss innenfor tid, kost og ytelse i det enkelte prosjekt. Tid er en svært viktig faktor i et prosjektløp. Forsinkelser medfører ofte betydelige kostnadsøkninger i prosjektet og utsatt overføring av leveranse til den operative brukeren. Ofte med den konsekvens at man må anskaffe kostbare reservedeler for å videreføre gammelt og ukurant materiell. Når det gjelder tid, må vi både se på måten vi har organisert oss på, samt å utfordre hvert ledd i kjeden på å bidra til å spare tid. Områder vi søker å finne mer tidseffektive løsninger på er plan og beslutningsprosesser, omfang og innhold i rapportering, organisering av enkeltprosjekter og prosjektporteføljer, samt samhandlingen mellom FD, Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. I arbeidet er det også rettet et sterkt fokus mot unødig dobbeltarbeid både internt i Forsvaret og i sektoren som helhet.

Kostnader er ikke alltid like lett å vurdere på store prosjekter som fremskaffer militært spesialisert materiell eller utstyr som må tilpasses militære krav. Usikkerheten mht. kostnad øker også i prosjekter som går over mange år. I arbeidet med å redusere investeringskostnadene og usikkerheten ser Forsvaret på mange faktorer i prosjektgjennomføringen. Et stort forbedringsområde er å sikre at kravene som stilles til prosjektleveransen er relevante, nødvendige og ikke går utover de behov som prosjektet skal dekke. Gjennom kravmoderasjon kan det redusere behovet for kostbare utviklingsløp og åpne for anskaffelse av rimeligere standardløsninger eller hyllevare. Gjennom å unngå særegne norske løsninger kan vi åpne for materiellsamarbeid med andre allierte og tilrettelegge for senere stordriftsfordeler.

Tid og kostnadsvurderingene henger nøye sammen med ytelse. Det norske forsvaret har noe av det mest moderne utstyret i verden og sikrer at vi kan løse våre oppgaver på en mest mulig effektiv og god måte, samtidig som vi ivaretar soldatene våre. For å oppnå dette innenfor planlagte investeringsrammer søker vi å ha et sterkt fokus på hvilke resultater og effekter planlagte materiell og EBAanskaffelser bidrar til. Det er krevende å balansere ambisjoner og krav med investeringsrammene vi disponerer. Forsvaret gjennomgår derfor krav til den enkelte materiell eller EBAanskaffelse med et kritisk blikk og ser anskaffelsen i et helhetlig og fellesoperativt perspektiv, så vi oppnår størst mulig og balansert effekt av investeringene ved å se ytelse fra de ulike kapasitetene våre i sammenheng.

Innovativ kultur

Den teknologiske utviklingen går raskt og medfører nye trusler, men også nye muligheter til å forsvare oss. Teknologi er, og har vært, en vesentlig drivkraft for utviklingen av Forsvaret. Vi må fremelske en innovativ kultur på alle nivåer. Vi må fortsette å tenke kreativt og smart om hvordan vi nytter de ressursene vi har i dag, og vi må våge å tenke nytt i den videre utviklingen av Forsvaret og de kapasitetene vi anskaffer, ikke bare innenfor teknologiområdet. Dette krever vektlegging av forskning og utvikling både i det korte og lange perspektivet. Forsvaret arbeider tett med Forsvarets Forsknings­institutt (FFI) Forsvarsbygg (FB), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og enkelte andre forskningsinstitusjoner. Forsvarets Høgskole har betydelig forsknings og utviklingsvirksomhet, som også på noen områder kan påvirke materiellanskaffelsene våre i det lange perspektivet. Disse samarbeidene skal vi fortsette å utvikle. Forsvaret har samtidig flere spennende utviklingsmiljøer internt. Spesialstyrkene er i særstilling og har vært svært dyktige i å utvikle materiell for å løse sine oppdrag. Mange av disse utviklingsprosjektene har små miljøer innenfor spesialstyrkene utviklet i samarbeid med forskningsmiljøer, næringsliv og industri.

Utvikling sammen med ­industrien

Vi kan oppnå mye innenfor materiellutvikling og anskaffelser ved et konstruktivt samarbeid med industrien. Vi vil fokusere sterkere på samarbeidet mot industrien og bli flinkere til å beskrive hvilke effekter vi har behov for, og å utfordre forskningsmiljøer og industri til å komme opp med løsninger. Samtidig skal vi bli bedre på erfaringslæring og utvikling i Forsvarets avdelinger, og løfte frem de idéene som fremmes for materiell­utvikling og anskaffelser. Målsetningen er at vi kan oppnå bedre ytelse på det materiellet vi anskaffer, men også mer kosteffektive løsninger.

Det såkalte trekantsamarbeidet refererer til det nasjonalt tette samvirket mellom bruker, forskning og industri. Forsvaret og FMA jobber med NSM og FFI, samt forsvarsindustrien om operative behov og utfordringer. Samarbeidet har bidratt til å frembringe verdensledende forsvarsprodukter i Norge. FFI har nylig etablert den forskningsbaserte eksperimenterings­arenaen ICEWorx2 for å legge til rette for raskere utviklinger av løsninger og materiell. Vi har også Norwegian Battle Lab and Experimentation (NOBLE), som skal styrke Forsvarets operative evne gjennom konsept­utvikling og eksperimentering. NOBLE jobber også tett med næringslivet og operative brukermiljøer i alle forsvarsgrenene.

Strategiske avtaler med ­industrien

Mange av de fartøy, fly, helikopter og vogner vi anskaffer har levetid i opptil 3040 år. I denne perioden skal kapasitetene opprett­holde en relevant operativ evne og være teknisk tilgjengelige for Forsvarets avdelinger. Det er viktig at vi allerede i anskaffelses­prosessen er bevisste på hvordan disse kapasitetene skal driftes og oppgraderes gjennom hele levetiden. Et tiltak Forsvaret vurderer er inngåelse av strategiske avtaler hvor industrien får et større leveranseansvar for vedlikehold og opprettholdelse av ytelse over en lengre tidsperiode. Erfaringer fra de første strategiske avtalene Forsvaret har inngått viser at denne type samarbeid kan være kosteffektive og bidra til bedre teknisk tilgjengelighet. Kongsberg Aviation and Maintenence Services (tidligere Aerospace Industrial Maintenance Norway) er et eksempel på vellykket samarbeid mellom Forsvaret og industrien om reparasjon og vedlikehold av blant annet fly og helikopter.

I anskaffelser av nytt materiell er samarbeid med industrien om vedlikehold og oppgraderinger stadig sterkere vektlagt.

Innsats fra hele sektoren

Forsvarets operative evne skal styrkes, og vi står midt i en omfattende modernisering som innebærer omfattende materiellanskaffelser. Samtidig må vi evne å se lenger frem og identifisere hvilke kapabiliteter og kapasiteter som kreves for at Forsvaret skal evne å løse sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden. Dersom vi skal lykkes med bedre, billigere og raskere anskaffelser, kreves innsats i hele forsvarssektoren både når det gjelder å effektivisere selve anskaffelsesløpet, men også i kravstillingen i hvert enkelt investeringsprosjekt. Dette krever ansvarlige og løsningsorienterte sjefer som evner å tenke helhetlig og fellesoperativt. Samtidig må vi samarbeide tett med forskningsmiljøer og industri for sammen å finne konstruktive løsninger. Vi skal få mer forsvarsevne ut av hver krone – og vi er godt i gang.