ALLIERT SAMARBEID ER EN BÆREBJELKE

Norge gikk ut av andre verdenskrig med en ny forsvarsgren: Luftforsvaret. Luftforsvaret ble etablert for 80 år siden, i 1944 i Storbritannia. Vi har fortsatt mange sterke tradisjoner som ble etablert der. Norge gikk også ut av krigen med en dyrekjøpt erfaring. Vi kan ikke stå militært alene, men må være en del av en allianse med stormakts garantier, og denne må etableres og trenes i fredstid. Både nordiske og atlantiske muligheter ble vurdert av regjeringen og konklusjonen for 75 år siden var at Norge var med på å etablere NATO sammen med nasjoner som hadde vært våre allierte under krigen. I første rekke USA og Storbritannia, men også andre europeiske land.

Tett samarbeid med USA

USA har vært garantisten i NATO og Norges viktigste allierte siden 1949, og det er de fortsatt. Luftforsvarets bånd til US Air Force er sterkt gjennom tiår med utdanning og operasjoner, og ikke minst gjennom alle de personlige relasjonene som er etablert gjennom flere generasjoner av flyvere og annet personell. Selv om det kanskje ikke har vært like tydelig for alle har Luftforsvaret også et svært tett samarbeid med US Navy gjennom utdanning og samarbeid knyttet til de maritime patruljeflyene, kanskje et av Norges viktigste bidrag til USA og til NATO gjennom hele den kalde krigen. 

Luftforsvaret har i all hovedsak flydd amerikanske fly siden NATOs etablering og i dag er vår organisasjon tydelig preget av det tette samarbeidet, men fortsatt har vi en kultur som kommer fra Royal Air Force (RAF).

Ringen er sluttet

De siste årene har det blitt kommunisert tydelig at Storbritannia er en av Norges viktigste europeiske allierte. Vi har sammenfallende strategiske interesser med en beliggenhet med storhavet som nærmeste nabo, Russland som aktør i nærområdene og USA som nærmeste allierte. Nå opererer igjen Luftforsvaret og RAF samme kampfly (selv om det er ulike varianter) for første gang siden vi begge opererte Spitfire. Selv om det er nær 80 år siden vi opererte sammen finner vi fort tilbake basert på vår felles historie og felles kultur. Vi har også felles maritime patruljefly med P-8 hvor samarbeidet er tilsvarende konstruktivt, målrettet og positivt. Jeg har stor tro på at dette vil utvikle seg og gi store synergier som vil tjene Norge vel, særlig ettersom USA også opererer F-35 og P-8. Med det nye samarbeidet med RAF kan vi si at ringen er sluttet etter nær 80 år.

Nordiske muligheter

Den nordiske versus den atlantiske diskusjonen på slutten av 1940-tallet har også kommet tilbake til sitt utgangspunkt. Jeg tilbringer mye tid med mine nordiske kolleger og signerte et samarbeidsdokument i mars 2023 for felles utvikling. Ikke i stedet for NATO, men i tillegg til. Nå har Finland og Sverige blitt medlemmer av den 75-årige alliansen og de nordiske mulighetene som ble diskutert før Norge ble NATO medlem kommer tilbake med ny kraft, og luftforsvarene ligger allerede langt fremme. 

Det er en spennende tid å være sjef for Luftforsvaret med så mange nye muligheter bygd på historisk solide relasjoner til sterke allierte nasjoner, relasjoner som generasjoner før meg har bygd opp og vedlikeholdt. Å bli ansett som en god alliert og samarbeidspartner for de store nasjonene og de store luftforsvarene kommer ikke av seg selv, det krever profesjonalitet og dedikasjon i alle ledd. Vi skal huske på at i dag står Luftforsvaret på skuldrene til 80 år med innsats fra tidligere flysoldater, generaler og sivilt ansatte. 

Som alle vet er de nye mulighetene basert på et mørkt bakteppe, men også med bakgrunn i ny teknologi. Jeg kjenner på ansvaret for å ta tak i og utnytte mulighetene for å utvikle Luftforsvaret til å trygge Norge og alliansen på best mulig vis med de til enhver tid tilgjengelige ressursene. Et perspektiv er å se våre tradisjonelle NATO-allierte sammen med de nye medlemmene og bidra til å styrke NATO i nord. Som mange har påpekt er det allerede en formidabel kampflyflåte i Norden. Når alle F-35 er levert og Sverige har sine nye Gripen vil det det være 250 kampfly, hvorav omtrent 150 vil være F-35 i Norden. Men vi må også inkludere Storbritannias Eurofightere og F-35B. I sum rundt 300 kampfly som er kun en kort flytur unna det nordiske operasjonsområdet. 

Utvikling

Femte generasjons kampfly gir grunnlag for mer effektive operasjoner sammen med allierte, men ny teknologi gir kun effekt om vi tør å gjøre de nødvendige endringene også i hvordan vi organiserer og leder luftforsvaret. For å utnytte kampkraften maksimalt må den virke sammen med andre systemer i og utenfor Luftforsvaret. Et svært viktig tema for meg er derfor å få etablert en felles nordisk luftkommando som sammen med en NATO-kommando skal planlegge og utføre integrerte operasjoner, og det gir mest mening å se ressursene sammen med andre nære allierte, ikke minst USA. 

Etter 80 år som forsvarsgren og 75 år som NATO medlem står Norge og Luftforsvaret støtt med USA som nærmeste og viktigste allierte, med en gjenopptakelse av tett samarbeid med RAF og med våre nordiske naboer i startgropen som allierte samarbeidspartnere. Det er et bra sted å være når det igjen er krig i Europa.