Satellitter blir framtid på Andøya

Den kommersielle og private basen utenfor tettstedet Andenes i Andøya kommune er for første gang foreslått en bevilgning på 150 millioner kroner i forsvarsbudsjettet for 2024. 

– Forslaget er tenkt til utredning og planlegging av oppskyting av militære satellitter som skal erstatte, forsvare eller utbedre satellitter til militære formål i verdensrommet. Den nye romhavnen kalt Space Port ligger i Nordmela. Stedet er omkring 30 kilometer sør for hovedbasen til Andøya Space, opplyser Håvard Berg-Olsen som er sjef for operasjon og støttedivisjonen ved Andøya Space.

Berg-Olsen er fornøyd med forslaget i forsvarsbudsjettet. Det kan være en god begynnelse for noe stort, sier han.

I 2019 ble medlemslandene i NATO enig om at verdensrommet skal være det såkalte femte domene. Det defineres da på linje med de fire andre som er sjø, luft, land og cyber. Generalsekretær Jens Stoltenberg i forsvarsalliansen understreker likevel at verdensrommet ikke skal militariseres.

Liten prøve

Den første sivile satellitten skal etter planen skytes opp fra den nye romhavnen en av de første dagene på nyåret. Satellitten blir ikke stor.

– Vekten er 1,2 kilo. Størrelsen er bare 10 ganger 10 centimeter, fortsetter divisjonssjefen.

Han understreker at dimensjonen er av mindre betydning. Satellittene blir mindre og mindre etter hvert som innholdet blir mer kompakt.

– Dessuten er dette den første satellitt­oppskyting fra vår nye romhavn. Utskytingen er å anse som en teknisk prøve, sier Håvard Berg-Olsen som har bakgrunn som Orion­-flyger og skvadronssjef for 333. skvadron.  

Romhavnen som offisielt heter Andøya Space Port er ikke bare Norges eneste oppskytingsbase for kunstige himmellegemer. Den er også Europas første og eneste oppskytingshavn for satellitter. 

Forsvaret skal etter planen disponere den ene av fire oppskytingsramper på stedet. Basens byggetrinn nummer en ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 2. november i fjor.

Hittil har europeerne brukt baser i Guyana i Sør-Amerika, USA eller Kasakhstan ved oppskytinger til himmelrommet. Det er også fra utlandet utskytingene av de foreløpige ni norske satellittene er blitt sendt ut i rommet. 

Startet i 1962

Rakettbasen på Andøya har vært i drift siden 1962. Alle oppskytinger vært kommersielle. 

Kundene har vært sivile brukere, institusjoner eller universiteter. Disse har vært interessert i å bruke Andøya som utskytings­havn for raketter til studier ved forhold i de øvre lag av atmosfæren som nordlyset.

Arbeidet med den nye romhavnen startet i mars 2022. For et år siden signerte et tyske selskap, Isar Aerospace, avtale med Andøya Space om oppskyting av satellitter.

Kontrakten er på 20 år. Den gir tyskerne rettighet til den første utskytingsrampen kalt Pad A.

Bærerakettene som skal brukes heter Spectrum og bygges av det tyske selskapet. Nyttelasten blir i begynnelsen små satellitter på opptil 1000 kilo som skal sendes i polare og solsynkrone baner rundt jorden.

Nordmenn lager satellitter

Eiere til satellittene blir europeiske institu­sjoner. Mange av satellittene skal bygges av studenter, blant disse er også studenter ved Norges tekniske – naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Den tyske Spectrum-raketten har en vekt på 80 tonn og består av to trinn. Den er 30 meter høy og måler 2,5 meter i diameter. Nyttelasten blir inntil 1000 kilo. Fra romhavnen kan det foretas opptil 30 oppskytinger per år. 

Perfekt sted

Tony Martin Klæboe om er stabssjef ved Andøya Space Defence påpeker at øya er et perfekt sted for oppskyting av himmellegemer i polare baner. Basen ligger på en øy ut mot Norskehavet hvor det er liten forstyrende båt- og flytrafikk. Underveis ut i rommet vil rakettene heller ikke krysse andre lands luftrom. Konkurrerende baser i Sverige, Skottland og Portugal har alle problemer med geografi og infrastruktur. Skotter og portugiserne strever med tett lufttrafikk over hodene, mens oppskytinger fra den svenske basen i Kiruna kommer til å krysse grensen til Norge.

Håpet er at den nye Space Port kan bli en romhavn for hele EU. Ifølge statssekretær Anne Marie Aanerud (Sp) i Forsvarsdepartementet er målet til regjeringen å utvikle Norge til en romnasjon som også kan støtte norsk forsvar. Hun sier at romhavnen på Andøya er et naturlig neste steg å ta for forsvaret

– Dette gjelder ved en rask reaksjon for å erstatte defekte satellitter, forsvare egne strukturer eller for å avskrekke en eventuell motpart, sa statssekretæren under åpnings­seremonien til Space Port.

Sikkerheten

Angående sikkerheten ved oppskytinger jobber romhavnen tett med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, og Luftfartstilsynets romtilsyn. DSB regulerer sikkerheten på bakken, mens romtilsynet passer oppskytingsaktivitetene. Et av de lokale problemene ved hver oppskyting blir å stenge fylkesveien som passerer like ved basen. Da må biltrafikken finne seg i et kortere opphold.

Satsing på droner

De siste ukene er det også blitt foretatt testing av droner i stor skala utenfor Andøya. Det er datterselskapet Andøya Space Defence som for første gang tester en ny droneteknologi. Selskapet har piloter, fasiliteter, simulator for å utprøve ulike typer droner for kunder.

Utenfor Andøya er det et nesten ubegrenset stort og åpent havområde. Her kan droner fly og prøves uten å forstyrre andre.  

I fjor høst ble en tomotors, hurtiggående jetdrevet drone fra Airbus Target System & Services testet ved Andøya. Dronene er tre meter lange med et vingespenn på to og en halv meter. De kan fly i en hastighet på opptil 250 meter per sekund. 

Dronene simulerer forskjellige typer fly som kundenes radar og luftvernsystemer skal oppdage og forsvare seg mot. Utover vinteren er et planlagt en rekke dronetester fra Airbus ved Andøya-feltet.

Mange oppskytinger

Rakettbasen ble opprettet i 1962. Siden den gang har basen skutt opp 1205 raketter

Moderselskapet Andøya Space AS eies 90 posent av Nærings og – fiskeri­departementet og 10 prosent av Kongsberg Defence & Aerospace. Fire datterselskaper er Andøya Space Defence, Andøya Space Port, Andøya Sub-Orital og Andøya Space Education.

Budsjettet for Andøya Space i 2023 var på 230 millioner kroner. Driften har i alle år vært kommersiell. Neste års tildeling på 150 millioner kroner blir den første via stats­budsjettet. Samfunnet på Andøya ble hardt rammet da Stortinget i 2016 vedtok å legge ned kommunens største arbeidsplass på Andøya flystasjon med rundt 300 ansatte.

Senere har politikerne tenkt at rakettbasen skal kompensere for tapet av militære arbeidsplasser. Dette er hittil gjort uten statlig hjelp. Rakettvirksomheten på Andøya har vært i stadig vekst siden starten. I 1999 jobbet 40 personer på basen. 

I dag er det 170 ansatte ved Andøya Space. Noen nav disse er teknikere og annet personell som tidligere var tilsatt ved flystasjonen.