Norsk luftmakt i endring: styrke gjennom utvikling

For å oppnå dette har Luftforsvaret fem prioriterte utviklingsområder. Disse gjenspeiler NATO Air Command (AIR COM) sine satsningsområder og vil være avgjørende for utviklingen av norsk luftmakt i denne skiftende tiden.

Mottiltak mot A2/AD

Russisk nektelsesstrategi, gjerne referert til som Anti-Access/Area Denial (A2/AD), truer med å begrense vår operasjonelle tilgang og manøvreringsfrihet i egne nærområder. For å motvirke dette må vi ivareta og bygge en evne til troverdige mottiltak. Et eksempel på dette er trening og forberedelser på «day zero»-tiltak, altså forhåndsgodkjente og forhåndsplanlagte tiltak som umiddelbart kan settes i verk ved et angrep på alliansen. Dette gjøres gjennom blant annet å videreutvikle samarbeidet med Bomber Task Force (BTF), som er samtrening med ulike typer strategiske kapasiteter som B-1, B-2 og B-52 med tilhørende støttestruktur, og gjennomføres trening jevnlig. Disse tiltakene vil sikre at vi ikke bare kan forstå hverandre, men også forbedre og integrere prosedyrer og planverk slik at vi kan operere effektivt sammen.

Styrking av AirC2

Effektiv ledelse og kontroll er grunnleggende for suksess i luftoperasjoner. På politisk- og militærstrategisk nivå er det bestemt at alle nordiske land skal organiseres under Joint Force Command Norfolk. Dette er en anerkjennelse av at Nord-Europa, Norden og Arktis må forstås som et eget innsats- og ansvarsområde. Sammenfallende må vi erkjenne at rendyrkede luftoperasjoner ikke lengre eksisterer. Skillet mellom domener viskes ut. Dette får konsekvenser for organiseringen av norsk luftmakt. Vi må derfor fortsette moderniseringen av våre luftkommando- og kontrollsystemer (AirC2) for å forbedre vår beslutningshastighet og -kvalitet. Vi utvikler vårt nåværende nasjonale luftoperasjonssenter (NAOC) til et fellesoperativt luftoperasjonssenter med navnet Joint Air Operations Centre (JAOC) som et tiltak for å få til dette. Ny organisasjon trer i kraft fra januar 2024.
I den nye organisasjonen vil blant annet Kontroll og Varsling bli videreutviklet til Air Battle Management (ABM) og støtte til spesialstyrkene bli inkludert, for å nevne noe. I tillegg vil gjennomføringen av operasjonene løftes til flere domener, gjerne kalt multi-domeneoperasjoner, og kunstig intelligens (KI) vil bli tatt i bruk for å øke kvaliteten og tempoet på planleggingen. I rammen av nordisk samarbeid vil øvelsen Nordic Response våren 2024 bli selve stresstesten på JAOC som ny organisasjon. Denne øvelsen blir derfor noe av det viktigste vi gjør i 2024. Under øvelsen vil også sjef Luftforsvaret fungere som AIRCOMs Deputy Commander Air (DCDR-Air) i region Norfolk.
Videre er det enighet blant de nordiske landene om å bygge videre på felles nordiske ambisjoner ved å integrere felles AirC2 til en Combined JAOC – North (CJAOC-N). Denne organiseringen vil sørge for at de fire nordiske luftforsvar kan fungere som ett, med åpenbare fordeler som blant annet betydelig økt volum. CJAOC-N vil være en videreutvikling av den norske JAOC med støtte fra de andre nordiske landene, og vil bli meldt operativ 1 januar 2025. Andre allierte vil også bli inkludert i denne nye kommandoen.

Beskytte ressursene

Som et lite luftforsvar må vi erkjenne at vi har begrensede ressurser. Disse må beskyttes. Luftforsvaret trenger både mer luftvern og lagvis luftvern. I påvente av at dette kommer på plass må vi treffe umiddelbare tiltak som øves og forberedes i fredstid. Slike tiltak er blant annet evne til å hurtig gjenoppta operasjoner etter angrep på flystasjoner, gjerne kalt Airfield Damage Repair (ADR). Til dette kreves maskiner, kompetanse og muligheten for en innkallingsreserve utover strukturen vi kjenner fra Heimevernet. Sistnevnte er under utredning.

Agile Combat Deployment (ACE)

I en tid der konflikter kan oppstå raskt og uventet, er det viktig med en rask utplassering av våre luftstyrker. For å oppnå dette må fotavtrykket være minimalt. Gjennom spredning kan vi oppnå både uforutsigbarhet og økt overlevelsesevne. Dette må også kunne gjøres regionalt – i og utenfor nordisk sammenheng. Vi må derfor fokusere på å utvikle mobile, lett deployerbare luftstyrker og støttesystemer som kan respondere raskt og effektivt i en krisesituasjon. Til dette har Luftforsvaret, som det første i verden, testet landing og fremskutte operasjoner med F-35 på både finske og svenske motorveier i 2023. Også innenriks må vi kunne evne å ta i bruk alle egnede flystriper, sheltere og oppstillingsplasser. I sum vil vi med disse tiltakene kunne oppnå betydelig økt uforutsigbarhet og dermed overlevelsesevne. I tillegg må flystasjonene forstås som et sammenhengende system som produserer luftmakt. Disse skal kunne ta imot flystyrker, understøtte disse underveis og sende de videre. Organiseringen i krise og krig må derfor være lik den i fred. Sjefen for flystasjonen må derfor kunne styre alt innenfor gjerdet av flystasjonen – også i fred. Jeg har derfor bedt om en gjennomgang for å ivareta dette gjennom ansvar, roller og myndighet.

Informasjonsdeling

Forbedret informasjonsdeling med våre allierte og partnere er kritisk for å oppnå operasjonell effekt. Barrierer tilknyttet samtrening med andre land med samme utstyr må løses. Ved å forbedre våre informasjonssystemer, kan vi sikre raskere og mer nøyaktig informasjonsflyt, som er avgjørende for både planlegging og gjennomføring av komplekse operasjoner og mottak av alliert støtte. I tillegg må vi evne
å håndtere de enorme mengdene data som våre sensorsystemer samler. Dette fordi data er et våpen. Både P-8 og F-35 innhenter data som må systematiseres og integreres i multi-domeneoperasjoner i fellesoperativ sammenheng. Til dette må Luftforsvaret ta i bruk KI.

Forstå, lær, inkluder

Disse tre ordene understreker viktigheten av at alle ansatte forstår ikke bare deres egne arbeidsoppgaver og deres betydning, men også den større sammenhengen og helheten av organisasjonens arbeid. Denne tilnærmingen reflekterer en erkjennelse av at for å utvikle en effektiv og sammenhengende kampevne, er det essensielt at alle har en dypere forståelse av både sine egne roller og organisasjonens samlede mål og strategier. For å sikre at Luftforsvaret er klar til å møte de nye globale sikkerhetsutfordringene har flere av endringene hatt et høyt tempo. Jeg har derfor forståelse for at det i perioder har vært ekstra mye å gjøre og å sette seg inn i. Her ønsker jeg å uttrykke min dypeste takknemlighet og anerkjennelse til hver eneste medarbeider i Luftforsvaret. Deres utrettelige innsats, engasjement, og vilje til å tilpasse seg de utfordrende tidene er fundamentet for vår suksess. Det er deres dedikasjon som har muliggjort vår evne til å innovere, vokse, og stå sterk i møte med de stadig skiftende sikkerhetslandskapene.
Som sjef for Luftforsvaret, er jeg stolt over å lede en så eksepsjonell gruppe mennesker. Vær trygg på at det harde arbeidet er sett, anerkjent og verdsatt, og at det spiller en kritisk rolle i å opprettholde vår nasjonale sikkerhet og det bidrar til regional stabilite

Styrke gjennom utvikling

De nevnte fem områdene vil forme grunnlaget for utviklingen av norsk luftmakt i årene som kommer. Ved å fokusere på disse nøkkelområdene, sikrer vi at norsk luftmakt forblir relevant, effektivt og klar til å møte morgendagens utfordringer. Vi vil fortsette å arbeide tett med våre NATO-allierte og regionale partnere for å fremme en samlet og sterk luftmakt i Nord-Europa, Norden og Arktis, for å sikre troverdig avskrekking i regionen. Denne styrken oppnår vi gjennom utvikling.