Krigsspill i Sverige

Iaugust fikk vi i Kull Magnus på Luftkrigsskolen muligheten til å delta på et utvekslingsopphold i Stockholm. Vi var fire kadetter som fikk dra 1,5 uke til Karlberg. Vi bodde på Karlberg hvor alle kadetter som tar offisersutdanning i Sverige bor og studerer. Alt akademisk foregikk på den svenske Forsvarshøyskolen og det sosiale på Karlberg. Forsvarshøyskolen ligger et lite stykke unna Karlberg og der samarbeidet vi med kadetter fra flyvåpenet. Da vi ankom Forsvarshøyskolen, ble vi tildelt en planstab hver med seks til åtte svenske kadetter. Vi ble fordelt på hver vår gruppe som fungerte perfekt for å få i gang sosialiseringen. Oppholdet gikk ut på å planlegge oppdraget den første uken, og gjennomføre luftoperasjonen ved bruk av simulator den andre uken.

Prosess i loop

Krigsspillet ble gjennomført på datamaskiner i operasjonsrom på Forsvarshøyskolen. Vi benyttet helt vanlige bærbare PC-er til å kontrollere simulatorens funksjoner. Disse var igjen koblet opp mot en lokal server som inneholdt kart med informasjon tilknyttet situasjonsbildet. Vi kunne se operasjonsområder, grenser, informasjon om egne kapasiteter og styrker på skjermen. Det var også mulig for oss å markere ulike områder og trusler som ble oppdaget underveis i spillet. I tillegg var det en funksjon for koordinering av planlagte operasjoner. Vi benyttet oss av MAOP (Master Air Operations Plan) og FTO i plan-prosessen, noe som vi ikke har mye erfaring med fra før av, så det var både utfordrende og givende. Da operasjonene ble iverksatt kunne vi gjøre tilpasninger i form av å endre beredskap og omdisponering av materiell mellom basene. Hvis vi bestemte oss for dette, måtte vi ta hensyn til en rekke faktorer. Fly på QRA krevde høyere vedlikehold og materiell måtte plasseres strategisk for å sørge for tilgjengelighet og redundans. Så valgene vi tok fikk nokså reelle konsekvenser. For å få alle funksjonene i spill delte lagene seg opp i en planstab og en operasjonsstab under spillingen. Planstaben sørget for å følge MAOP og FTO, men var fleksible og tok imot ordre hvis situasjonen endret seg. Da flyene lettet, tok operasjonsstaben over flyene og styrte dem frem til de landet på basen. Denne prosessen gikk i loop.

Bra funksjonalitet – bra læring

De svenske kadettene hadde brukt systemet én gang tidligere i utdanningssammenheng, men dette var nytt for oss. Da vi var på besøk brukte de programmet som en del av en «øvelse» som de måtte igjennom for så å ha eksamen uken etterpå. Vi var ikke kjent med krigsspillet på samme måte og fikk derfor en ordentlig gjennomgang på funksjonaliteten. Etter noen timer med opplæring var vi kapable til å delta på spillet i samme grad som de andre. Å få spilt ut en planlagt operasjon på denne måten opplevdes svært positivt fra vår side ettersom at man fikk et forhold til hva som fungerte og ikke. Vi dro paralleller til stabsarbeidet vi gjorde i AOPG-er (Air Operation Planning Group) før sommeren. I AOPG-ene testet vi kun planen på papiret mot en tenkt fiende. Under planleggingen i Sverige var det ikke slik at vi ikke benyttet samme metode for å kontrollere og sikre planen vår, men ved bruk av simulator skapte det en annen effekt. På den svenske Forsvarshøyskolen fikk vi brynt oss på operasjoner mot en motstander som tenker selv. Da måtte vi raskt tilpasse oss og vende om på planen underveis. Det var en god utfordring når språket og terminologien ikke samsvarer helt. Da ble behovet for å være klar og tydelig til enhver tid understreket for å kunne samarbeide.

NATO standarder – og svensk terminologi

Vi forholder oss til et standardisert planverk gjennom NATO som gjør det enkelt å samarbeide med andre allierte nasjoner. For svenskene derimot ble vår NATO-terminologi gresk og vi måtte også lære oss deres planleggingsprosesser. Svenskene har for eksempel en egen planleggingsprosedyre som kalles PUT (planlegging under tidspress). Med NATO sin standardiserte PBP i bakhodet var det en liten tilvenning å se bort ifra IPOE (Intelligence Preparations of the Operational Environment) og COA (Courses of Action) development selv om svenskene har en del likhet i sine prosesser. Det brukes andre ord og annen terminologi som måtte forklares på forhånd og underveis for å sikre at vi var på samme side. Til tross for dette tror jeg det var interessant å lære seg nye ting både for oss og de svenske kadettene, vi lærte av hverandre. Det var god læring ved å trekke paralleller til egen planprosess, så enkelte av oss satt med PBP-en på en skjerm og PUT-en på den andre, slik sammenlignet vi for å skape bredere forståelse. Heldigvis klarte vi sammen i stabene våre og levere gjennomførte produkter underveis i prosessen og oppholdet.

Svensk redundans med spredningsbaser

Det er ofte mer behagelig å forholde seg til standardiserte planleggingsprosedyrer, men det er givende å måtte ta stilling til andre måter å planlegge på. Vi kunne ikke bare benytte erfaringene våre på samme måte som før, men vi kunne heller benytte dem i form av påfyll eller en annen vinkling på løsninger. Svenskene har som sagt flere likhetstrekk i PBP-fasene og skaper andre perspektiver på planlegging og operasjoner. Måten de svenske kadettene planla på gir oss ett godt innblikk i hvordan det svenske flyvåpenet i stort planlegger. Det er ikke snakk om å ha alle jagerflyene på en base, men man må ha flere lag med redundans. Hovedbasen har en reservebase som igjen har det svenskene kaller en T-base. T-basen er en liten base designet for spredning. Disse kan være skjult i skogen med bare en veistrekke som rullebane. Våre egne F-35 har nylig demonstrert evnen til å operere ut fra slike baser både i Sverige og Finland. Hvor er de norske T-basene?

Rom for prøving og feiling

En felles opplevelse vi sitter igjen med etter opplegget er at det var lærerikt og ga effekt. Opplegget var preget av god planlegging og vi følte oss svært godt ivaretatt samtidig som vi fikk faglig utbytte av turen. Spillet var driftet av en gjeng dyktige programmerere som kontinuerlig oppdaterte programvaren etter som hvordan situasjonen utspilte seg. Planlegging og gjennomføring av senarioene var godt støttet av jurister og stabsoffiserer som bidro til å holde overivrige kadetter fra å gå utenfor lovlige og operasjonelle rammer. Det var et godt støtteapparat rundt kadettene. Vi ble fulgt opp samtidig som vi fikk rom for å prøve og feile, relativt likt som vi gjør hjemme på Luftkrigsskolen.

Vi har det godt som norske kadetter

Når det kommer til utdanningsløpet vårt i forhold til svenskenes så er det noen forskjeller. Kadettene i flyvåpenet lærer ikke kun om luftmakt og ledelse, men har et større fokus på fellesoperasjoner og andre domener gjennom hele utdanningen. Første dagen vår på Forsvarshøyskolen i Stockholm lærte kadettene om luftoperasjoner, så de var relativt ferske da vi samarbeidet. Det ga oss litt selvtillit, men så kom vi fort på at vi ikke kunne lene oss helt tilbake på PBP. Likevel var vi svært takknemlige for å komme forberedt og med nok inngangsverdier til å mestre oppholdet. Kadettene har også fag med kadetter fra andre domener, så de er ikke like ofte samlet som vi på luftkrigsskolen som kull. Når det kommer til seleksjon inn til utdanningsløpene er dette også ulikt. Ingen av kadettene har pliktår, noe vi stusset over. De som går pilotutdanning på Karlberg er ikke selektert inn gjennom en flyskole. Ingen av de som studerer til pilotutdanning har flydd før de kommer på skolen, med mindre de har sivil erfaring. En ting er sikkert, vi følte oss ekstremt heldige da vi fikk høre om losji ordningen på Karlberg. Kadettene spiser langt ifra like godt som oss, og messa deres er stengt i helgene. Da må de kjøpe egen mat for egen regning. Og med månedsinntekten deres på rundt 5000 kr resulterer det i at flere må ha jobb på siden. Vi har det godt som kadetter i det norske Forsvaret.

Velkommen Sverige

Oppholdet vårt skapte i hvert fall ingen skepsis til et fremtidig samarbeid, da dette ofte var et spørsmål vi ble stilt under refleksjonene. De lurte på hvordan vi trodde det ville bli med Sverige i NATO. Det er forståelig at de er nysgjerrige på det, men vi er vel minst like nysgjerrige på hvordan de opplever det samme. Med tanke på utviklingen i verden er behovet for samarbeid i Norden større enn noensinne. Samtidig må vi ikke la samarbeid føre til at vi ikke satser nok på vår egen evne til å forsvare landet.

Ved å bli en del av NATO vil nok store deler av forsvarssystemet til Sverige endres. Vi bør benytte muligheten til å dele erfaringer og kunnskap. Vi kan hente mye kunnskap fra svenskenes måte å drive forsvar på. Hele Norden samlet i NATO vil skape endringer. Jeg håper svenskene benytter noen av deres taktikker og strategier i samarbeidet med Norden slik at vi kan komplimentere hverandre istedenfor å bli konforme ovenfor egne prosedyrer. Vi er nødt til å ha et kritisk blikk på egne vurderinger slik at vi unngår uhell og feil.

Nettverksbygging og faglig påfyll

Vi håper at Luftkrigsskolen vil fortsette med denne muligheten for andre kadetter da utvekslingsopphold gir gode opplevelser både sosialt og faglig hos kadettene. Ved å ha slike «korte» opphold gjør det at man enklere kan sende norske kadetter vekk uten at de går glipp av opplegg hjemme. I tillegg er det en kort distanse, så hvis det skulle skje noe er det lett å reise hjemover. Ikke minst får man bygget nettverk i andre land og får seg nye kontakter som forhåpentligvis kan bli brukt til noe fornuftig i fremtiden. Enten det er som en kamerat, en jobbkontakt eller begge.