Noen perspektiv på norsk tilnærming til metodisk målbekjempelse

Fokuset på hvordan en best bør anvende militærmakt for å skape ønsket effekt er ikke unikt for luftmakt. Nylig avgått sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant (p) Yngve Odlo, mener evnen til nettopp metodisk målbekjempelse, det som ofte benevnes som targeting-prosessen, er den sentrale prosessen ved FOH, og bør være driveren for de andre prosessene i vårt fellesoperative hovedkvarter.²  Er Luftforsvaret og Forsvaret klare for å møte en slik utfordring?

Tilstrekkelig målrettet?

Norge er i ferd med å utvikle et langtrekkende supersonisk missil mot sjø og landmål.³ Norske korvetter og fregatter har allerede langtrekkende missil (NSM), F-35 er snart operativ med Joint Strike Missile (JSM), og Hæren jobber med å anskaffe langtrekkende presisjonsvåpen.⁴ Med disse investeringene er Forsvaret i ferd med å få en vesentlig forbedret teknologisk evne til å kunne påvirke fiendtlige mål, noe som åpner for en rekke problemstillinger og utfordringer. Å ha våpen­systemer som kan nå langt med betydelig presisjon er likevel bare én bit i et stort og komplekst bilde for å kunne skape ønsket effekt. Hvordan er egentlig vår evne til å knytte militær maktanvendelse og målvalg til mer overordnede militærstrategiske og politiske målsettinger, eller sagt på en annen måte: Er norsk tilnærming til metodisk målbekjempelse,⁵ eller targeting,⁶ tilstrekkelig målrettet? 

Metodisk målbekjempelse eller targeting defineres ulikt i ulike nasjoner og våpengrener.⁷ Enkelt forklart handler metodisk målbekjempelse, eller targeting i Forsvaret om hvilke mål vi skal bekjempe, hva vi ønsker å oppnå med det og hvordan vi skal gjøre det. Målbekjempelse er en helhetlig prosess som involverer alle nivå i Forsvaret – politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Evnen til å knytte overordnede politiske og strategiske målsettinger til taktisk utførelse fordrer en felles forståelse for hva targeting er og hvordan det gjennomføres. Vi er usikre på om Forsvaret i tilstrekkelig grad har en slik felles omforent forståelse i dag.

Utvikling av kunnskap

Senhøsten 2022 formaliserte Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets Høgskole (FHS) et samarbeids­prosjekt kalt «targeting-prosjektet». FHS finansierer en doktorgrad med fokus på targeting, og FD bidrar med 4,5 millioner kroner til prosjektet. Det har gitt mulighet til å etablere to prosjektstillinger og en 20% deltidsstilling for Dr. Justin Bronk fra The Royal United Services Institute (RUSI). Targeting-prosjektet, under Professor/oberstløytnant Dag Henriksens ledelse, hadde sin formelle oppstart ved Luftkrigsskolen i august 2023. Ambisjonen er å utvikle kunnskap, perspektiver og forslag som bidrag til å utvikle Forsvaret, og innretningen av neste militærfaglige råd (FMR), og deretter kan videreutvikle militær utdanning.

Så langt har vi reist rundt og diskutert targeting i bred forstand med en lang rekke mennesker og institusjoner. De fleste av disse samtalene er graderte og konfidensielle, og det er for tidlig å konkludere med noe som helst. Vi har likevel noen perspektiver, hypoteser og problemstillinger vi allerede nå tenker det er nyttige å jobbe videre med, og ønsker å dele disse med LUFTLEDs lesere.

Våre spørsmål

Dersom vi forutsetter at targeting-prosessen er den sentrale prosessen ved FOH, at den bør være driveren for de andre prosessene i vårt fellesoperative hovedkvarter, og at det er en helhetlig prosess fra politisk ned til taktisk nivå:

• Har personellet på de ulike nivåene i Forsvaret en omforent forståelse av hva metodisk målbekjempelse eller targeting er? Har vi et felles kunnskaps-utgangs­punkt, et felles språk, forutsigbare prosesser og et felles utsyn som gjør at de ulike nivåene i Forsvaret kan kommunisere raskt og effektivt når situasjonen krever det?
• Diskuteres targeting og problemstillinger innenfor dette litt for ofte innen lukkede miljø? Vi tror vi er best tjent med en større, bredere og mer offentlig diskusjon om targeting. Vi tror sannsynligheten for å få mer ressurser, ny innsikt og bredere kunnskapsgrunnlag øker dersom vi tør å snakke om og diskutere dette mer åpent. 
• Det snakkes mye om ulike militære konsepter som multi-domain operations (MDO), joint all-domain operations (JADO), det hviskes om cross-domain command and control, og mer. Ny og forbedret teknologi skal bidra til å øke evnen til informasjonsoverlegenhet, raskere beslutningssløyfer, bedre kommando og kontroll, økt evne til presisjons­engasjement, tettere integrering av flere domener og utvikling av robuste nettverk som kan dele informasjon og ha fleksibilitet til å bytte på hvem som kan være sensor, beslutningstaker eller levere våpen ut ifra hva som er mest hensiktsmessig. Dette er viktig konseptuell tilnærming for å utnytte nye teknologiske muligheter for å være best mulig posisjonert for å kunne skape ønsket effekt. Det er som regel et godt utgangspunkt å ha den beste «militære maskinen». Men har personellet på de ulike nivåene i Forsvaret en omforent forståelse av hva vi legger i begrepet effekt? NATO snakker mer og mer om kognitiv, virtuell og fysisk effekt, men hva betyr egentlig det? Har vi nok ressurser og kompetanse til å vurdere de taktiske, operasjonelle, strategiske og politiske effektene av vår egen maktbruk?
• Har vi nok folk og kompetanse på politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå til å ha en rask og effektiv verdikjede som kan håndtere en helhetlig målbekjempelsesprosess i krise og krig? Har vi for eksempel vært offensive nok hva angår muligheten til å plassere norsk personell i internasjonale staber for å bygge kompetanse og høste erfaring med metodisk målbekjempelse?
• Hvordan selekterer vi personell som skal jobbe med targeting, og hvilken utdanning får de? Har Norge og NATO et godt og tilpasset utdanningsløp for personell som skal jobbe med targeting, eller er dette i all hovedsak begrenset til noen få, relativt korte NATO-kurs i Oberammergau, Tyskland? Vil det være hensiktsmessig for Norge å utvikle egne utdannings-­pakker tilpasset egne behov og den unike strategiske kontekst vi befinner oss i? En mer substansiell og helhetlig utdanning i samarbeid mellom FHS, operative miljøer, E-tjenesten, FFI og sivile aktører som NTNU – og gjerne med internasjonale elever og bidragsytere fra Norden og andre allierte? Kanskje en felles nordisk modul? 
• Har vi riktig felles arbeidsmetodikk for å bli bedre innen targeting? Er det slik at arbeidet med å utvikle en felles tilnærming til metodisk målbekjempelse gjøres litt stykkevis og delt i ulike hjørner av Forsvarets organisasjon, og at Forsvaret trenger å konsolidere fagmiljøene på en måte som gjør at miljøene lettere kan samarbeide og trekke i samme retning? Kanskje trenger vi en kunnskapsinfrastruktur bestående av ulike miljøer med ulik kompetanse, nasjonal og internasjonal, offentlig og privat, som kan bidra til å utvikle vår evne til targeting?
• Hvordan samhandler FOH, de taktiske kommandoene og det taktiske nivået for å utvikle evnen til å drive targeting, og utøve makt? Hvordan avstemmes FOHs behov for å koordinere fellesoperativ aktivitet, med behovet for raske og fleksible beslutninger når krigens uforutsigbarhet forutsigbart treffer oss? Nylig avgitte masteroppgaver ved Stabsskolen indikerer at denne type fleksibilitet og evne til samhandling ikke er så god som vi ønsker. Fagsjef for kampfly ved Luftforsvarets Våpenskole (LVS), Morten Hanche, peker på flere utfordringer nettopp ved samhandling mellom de taktiske kommandoene,⁸ og skvadronssjef for 332 skvadronen (F-35), Trond Haugen, viser til at vi har en betydelig vei å gå når det gjelder å ha tilstrekkelig fleksibilitet i måten vi utøver kommando og kontroll på for blant annet å drive effektiv targeting.⁹ Hva kan vi gjøre for å bli bedre på dette?
• Hvordan vil ny teknologi innen KI, autonomi og rommet påvirke kompetansebehov, prosessene og organiseringen av måten vi driver targeting på i fremtiden? 
• Er vi gode nok på innovasjon, er vi offensive nok når det gjelder å ta kalkulert risiko, teste og ta i bruk ny teknologi? Heimevernet har for eksempel funnet en måte å overføre data fra mobiltelefon til graderte systemer. Det betyr at 40,000 HV-soldater med mobiltelefon kan sende meldinger, bilder og video av mål som kan prosessers og distribueres som mål for F-35 eller andre våpensystemer.¹⁰ Kunstig intelligens kan bidra til å sortere store mengder informasjon, men det kreves like fullt andre prosesser, teknologi og organi­sering for å kunne utnytte denne muligheten. Bør militær utdanning og operativ virksomhet fokusere mer på innovasjon og evnen til å omsette konsepter og kunnskap til mer systematisk og konkret testing og utvikling fremover? 
• Har vi gode prosesser for å sikre at de gode hodene i de ulike kunnskapsmiljøene i Norge – sivile og militære – kan få frem de gode idéene for hvordan vi kan tilnærme oss fremtiden. For eksempel står NTNU for 80% av alle mastergrader og 90% av Norges doktorgrader innen teknologi, og er svært kompetente innen kunstig intelligens, rommet («new space») og autonomi. De ønsker å utvikle kunnskap for Forsvaret av Norge, men opplever ikke prosessen for å få tak i forskningsmidler eller komme i interaksjon med Forsvaret som spesielt oversiktlig eller god.¹¹ Hvordan kan vi skape en bedre modell for dette?

Vi i targeting-prosjektet er i ferd med å etablere samarbeid med en lang rekke institusjoner og enkeltpersoner nasjonalt og internasjonalt – en kunnskaps-infrastruktur – for å utvikle ny kunnskap om hvordan Forsvaret kan videreutvikle evnen til metodisk målbekjempelse eller targeting. Det tas gode initiativer av Forsvarets ledelse knyttet til targeting. Forsvarsstaben har invitert til gode prosesser. Targeting-miljøet ved FOH er opptatt av utvikling, i likhet med mange kompetente taktiske fagmiljøer. 

Vi som skriver denne artikkelen, sitter ikke på noen måte med alle svarene. Vi håper å kunne utvikle kunnskap som kan komme Forsvaret til nytte. Vi håper grensjefer, Forsvarets ledelse, ulike fagmiljøer og andre interessenter åpner døren når vi banker på for å få økt innsikt. Alle som ønsker å bidra til å utvikle kunnskap om targeting er hjertelig velkommen til å ta kontakt. Og, vi ønsker svært gjerne en bred og åpen diskusjon om targeting for å skape økt innsikt og forståelse for hvordan vi kan skape riktig effekt med de store investeringer i ny teknologi Norge og Forsvaret nå gjennomfører.