Nederland: To års erfaring med MQ-9-droner
Det nederlandske luftforsvaret har siden 2022 operert fire MQ-9 Reaper-droner. Tre av dem har siden januar 2024 bistått i NATOs Air Shield-oppdrag med overvåking av østflanken, inklusive Svartehavet. MQ-9 er en av to dronetyper Luftforsvaret vurderer her hjemme.

Nederlands erfaringer med MQ-9 Reaper er utelukkende positive, ifølge oberstløytnant Martin «Hook» Hogervorst, som er Branch Chief MQ-9 i Royal Netherlands Air Force (det nederlandske luftforsvaret).
USAs bruk av store ubemannete droner til overvåking og målrettede angrep i Afghanistan etter 11. september-terroren i 2001, ble en øyeåpner for flere land. Fjernstyrte UAVer (RPAS – remotely piloted aircraft system) fra General Atomics Aeronautical Systems var blant de første høytflyvende, langtrekkende og fjernstyrte flyene som beviste sine kapabiliteter.
I 2004 begynte Nederland første gang å utrede mulighet for å anskaffe store ubemannete, fjernstyrte fly (RPAS), og evaluere kandidater ut fra sine spesifiserte behov. Planen var å benytte droner til overvåking både over land, langs kysten, Nordsjøen samt i NATO-sammenheng. På grunn av budsjettproblemer ble prosessen satt på pause og først gjenopptatt noen år seinere.
Oberstløytnant Hogervorst forteller at det ikke var så mange systemer å velge mellom innenfor kostnadsrammen og med de kapabiliteter Nederland var ute etter.
Flyet var opprinnelig beregnet på etterretningsinnhenting og overvåking til støtte for angreps-, koordinerings- og rekognoseringsoppdrag, men kan også utstyres med våpensystemer med høy presisjon mot dynamiske mål.
Tilfredsstilte spesifikasjoner
General Atomics Aeronautical Systems utviklet sin første UAV rundt 2000 som et langtrekkende, ubemannet fly for store høyder. Da Nederland tok sin beslutning, var det for versjon GA-ASI MQ -9 Reaper. M betegner multioppdrag, Q betegner et ubemannet flygende system og 9 at det er det niende i rekken av fjernstyrte flysystemer.
– MQ-9 Reaper tilfredsstilte våre behov, sier Hogervorst til LUFTLED.
Han anbefaler Norge å lage en grundig spesifikasjonsliste med tanke på valg av dronetype og sensorer. Stortinget har ved tilslutning til Langtidsplanen (LTP) besluttet at Luftforsvaret skal anskaffe store maritime droner som skal stasjoneres på Andøya.
Spesielt med tanke på marine operasjoner, utvikler General Atomics Aeronautical en egen versjon, MQ-9 SeaGuardian. Den er beregnet på avanserte maritime etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringsoppdrag (intelligence, surveillance, and reconnaissance – IRS). Den kan utstyres med sensorer for sanntidssøk og patruljering over og under havoverflaten og bidra til antiubåtkrigføring så vel som angrep på overflatefartøy.
Flyet Nederland har i sin stall, MQ-9A, har sensorer for operasjoner både over land og hav.
Dronen har en lengde på 11 meter, et vingespenn på 20 meter og drives av en 950 hk Honeywell TPE331-10 turboprop. Det flyr med en maksimal hastighet på 240 kts (440 km/t) til en maksimal høyde på 50.000 fot. Flytiden er på 24-27 timer.
Ved nyttår 2025 brukes MQ-9 Reaper av 16 land.
Nederlands avgjørelse om å anskaffe fire General Atomics Aeronautical Systems (GA-ASI) MQ-9 Reaper ble tatt i 2013. På grunn av nok en runde budsjettinnstramminger ble endelig beslutningen utsatt til 2015. Først i 2018 ble det bevilget penger da regjeringen besluttet å bruke ytterligere 1,2 milliarder euro til å modernisere og styrke forsvarsevnen.
Dermed kom pengene på plass til å kjøpe fire Block 5 MQ9 Reapers, inkludert fire bakkekontrollsentre, reservedelsutstyr samt 3.400 flytimer, opplæring og andre servicetjenester.
Piloter på bakken
Det nederlandske luftforsvaret begynte sammen med leverandøren opplæring av mannskaper. Største endring i arbeidssituasjonen er det for piloter, som ikke skal sitte oppe i flyet, men i en bakkestasjon.
– For en pilot er det likevel ikke så stor forskjell. Det er fortsatt et fly som skal flys, men med cockpit på bakken. Vi er imidlertid helt avhengig av IT-folk som vanligvis ikke er involvert i selve flygingen. De sørger for at alle systemer er klargjort og – ikke minst – stabil og pålitelig kommunikasjon er opprettet, sier «Hook».
Etter at innkjøpet var besluttet og kontrakten mellom Nederlands luftforsvar og General Atomics Aeronautical Systems var underagent på Farnborough-messen i 2018, ble personell utplassert på Curaçao i Karibia. Der fikk både piloter og bakkemannskap trent på og skaffet seg erfaring med alle funksjoner, rutiner og gjort seg kjent med utstyret. Flyene er utstyrt med en rekke sensorer som sender data tilbake til kommandosentralen i sanntid. Analytikere studerer dataene og vurderer hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn.
– Da dronene kom fra fabrikken, var det «bare å pakke opp» og klargjøre. Det var en «smooth prosess», så var vi operative, sier Hook.
For en pilot er det likevel ikke så stor forskjell. Det er fortsatt et fly som skal flys, men med cockpit på bakken
Siden 31. januar 2024 har tre av dronene vært på tokt for NATO, utstasjonert Campia Turzii Air Base i Romania. Der håndterer rundt 35 personer vedlikehold og operativ beredskap av flyet. Men dronepilotene, IT-folket og analytikerne som behandler etterretningsdata som samles inn under flyvningen, sitter i luftforsvarets bakkekontroll i Leeuwarden Air Base.
-Vi kunne reist til Romania med alt personell, men vi mener at det er gunstigere å la folk bo hjemme, sier Hogervorst.
Totalt har det nederlanske luftforsvaret dedikert et mannskap på 130 for å operere fire droner. Nederland har bestilt ytterligere fire MQ-9 Reapers. De vil først være levert og fullt operative om to år. Det vil kreve en dobling av mannskapet.
De fire nye dronene kan utstyres med våpen som integreres til maritime operasjoner i kombinasjon med tilleggssensorer, for eksempel Maritime Radar. Hver drone har seks pyloner til å feste sensorer eller våpensystemer under vingene samt under flykroppen. I tillegg har dronene flere innebygde sensorer.
Forlenger rekkevidde
På spørsmål om framtidsplanene til The Royal Netherlands Armed Forces, sier Hogervorst at de utforsker framtidige muligheter og overvåker ulike program, men har ingen umiddelbare planer om nye droneanskaffelser. Derimot modifiseres de fire eksisterende for å kunne øke rekkevidde og flytid.
Han forklarer hvor enkelt det er å omstille seg fra en flytype til droneflyving. En ung helikopterpilot var stasjonert sør i Nederland, et godt stykke fra familien i nord. Han tok et kurs og kunne flytte nordover og fly droner fra bakkestasjonen. Etter endt arbeidsdag er det kort vei hjem til familie og venner.
– Det er en stor fordel, vi – som i sivil sektor – sliter med rekruttering. Det er en stor fordel å kunne legge til rette for normale arbeidsdager nær hjemmet, sier Hogervorst.
Advarsel/oppfordring
Oberstløytnant Hogervorst har en klar oppfordring til Norge ut fra dyrekjøpt erfaring. Ubemannete fly er ukjent både i luftforsvaret og i det sivile.
Det er kunnskapsgap og manglende anerkjennelse i begge leirer. Tillit må opparbeides både internt og eksternt – i tillegg til rutiner og prosedyrer som må på plass.
Sivile fly har system for å unngå kollisjon i lufta (Traffic Collission Avoidance System – TCAS). Det har normalt ikke militære fly, selv om MQ-9B kan ha det.
– Start samarbeid og diskusjon med luftfartsmyndighetene med en gang. Lover og regler må tilpasses slik at UAV-ene kan tas i bruk og opererer i luftrommet sammen med sivil luftfart fra første dag, sier han.
På spørsmål om det var mye intern motstand i luftforsvaret om innføring av droner, sier Hogervorst at det alltid blir diskusjoner når ny teknologi introduseres. Man må starte tidlig og forme folks oppfatninger og holdninger.
– Skeptikere vil det alltid være. Men med anskaffelsen av MQ-9 har vi fått verdifull erfaring som viser vei for ytterligere introduksjon av ubemannete flyvninger og operasjoner slik at vi kan få ut maksimal potensial. Det er også oppslutning om bevæpning og integrere våpensystemer i operasjonelle miljøer, sier Hogervorst.
Sårbarhet
Det er mye hemmelighold rundt antall UAV-er som er gått tapt i skarpe situasjoner siden de ble introdusert for rundt 25 år siden. Houthi-militsen i Jemen hevder å ha skutt ned flere MQ-9 Reaper. Det skal ifølge ulike kilder være snakk om totalt 15 nedskutte MQ-9 Reaper samt en kollisjon mellom et russisk Su-27 jagerfly og en MQ-9 Reaper over Svartehavet i mars 2023. Nøyaktige tall på tapte UAV-er er vanskelig å dokumentere.
-MQ-9 er ikke et fly «lavsignatur-teknologi» (stealth). Som alle andre fly er det derfor sårbart for fiendtlig beskytning. Men det vil på grunn av flyhøyden og «stand off»-kapabiliteter være utenfor rekkevidde fra beskytning fra bakken, sier Hogervorst.
Når pilotene sitter i en bakkekontroll i Nederland, er kommunikasjon via satellitt helt avgjørende. UAV-er er helt avhengige av pålitelig satellittkommunikasjon og posisjoneringssystemer. Jamming av GPS-signaler er et velkjent problem.
– Vi har noen tiltak vi kan bruke mot jamming. Men går en satellitt ned eller signalet faller bort, har vi et problem dersom vi ikke har fri sikt til UAV-en, sier Hogervorst.
Han sier at jamming og cyberforstyrrelser er et merkbart større problem for operasjonene på NATOs østflanke. Han kan ikke avsløre detaljer, men det er utstrakt samarbeid mellom NATO-landene for å komme rundt problemene.