Luftforsvaret må lukke gapet
Utviklingen av teknologiene kunstig intelligens (AI) og autonomi representerer ikke bare en fremtidig mulighet, men en betingelse for å kunne opprettholde og fortsatt styrke vår operative evne i møte med stadig mer avanserte trusler.
Vi må anerkjenne at tilpassing til teknologisk endring ikke er valgfritt, men en nødvendighet for å sikre relevans og effektivitet for norsk luftmakt i en moderne tid. Luftforsvaret skal derfor ta i bruk både AI og automatisering. Denne artikkelen vil forklare hvordan Luftforsvaret skal gjøre dette konkret og i nærmeste fremtid.
Teknologisk innovasjon og organisatorisk adopsjon
I Luftforsvaret står vi overfor en vedvarende utfordring med å holde tritt med den stadige utviklingen av nye teknologier. Martecs lov, formulert av Scott Brinker i 2015, argumenterer for at teknologi endrer seg i en eksponentiell hastighet, mens organisasjoner endrer seg vesentlig saktere. Dette gapet mellom hastigheten i teknologisk innovasjon og Luftforsvarets evne til å ta til seg disse endringene er særlig relevant når vi vurderer integreringen av AI og automatisering i Luftforsvaret. Kort forklart, Luftforsvaret må lukke gapet best mulig.
Automatisering av rutineoppgaver
En av de mest umiddelbare tiltakene for anvendelsene av ny teknologi er innen automatisering. Ved å automatisere tidkrevende og rutinemessige oppgaver, kan vi frigjøre verdifulle menneskelige ressurser til å løse mer komplekse oppgaver. Innføring av automatisering trenger ikke være avansert. Og vi skal starte med de enkle og nære oppgavene. Helt konkret er omfatter dette alt fra daglig rapportering og produksjon av statusoppdateringer til overvåkning av luftrommet ved produksjon av gjenkjent luftbilde, for å nevne noe. Ved å utnytte automatisering kan vi dermed øke effektiviteten, og sikre at personellet fokuserer på oppgaver som krever menneskelig innsikt og dømmekraft. I praksis betyr dette at ansatte kan få mer tid til å løse oppgavene de normalt opplever å ikke ha tilstrekkelig tid til eller frigjøre tid til fritid. Dette vil altså være en åpenbar vinn-vinn for både Luftforsvaret som organisasjon og alle ansatte.
AI i beslutningsstøtte
AI representerer en annen viktig mulighet for Luftforsvaret. Ved å ta inn AI i våre systemer, kan vi behandle og analysere større mengder data enda raskere og trolig mer nøyaktig enn tidligere. Helt konkret kan vi med AI på kort sikt eksempelvis produsere Air Tasking Order (ATO) på en mer effektiv måte, og kanskje bedre måte.
Ved å automatisere tidkrevende og rutinemessige oppgaver, kan vi frigjøre verdifulle menneskelige ressurser til å løse mer komplekse oppgaver
Dette trenger altså heller ikke være avansert. På lengre sikt kan vi ta dette skrittet videre. Både P-8 og F-35 trenger å laste ned og prosessere data på en effektiv måte. Dette kan gi våre beslutningstakere en dypere forståelse av komplekse situasjoner, muliggjøre raskere respons, og følgelig sikre bedre beslutninger. AI kan hjelpe med å identifisere mønstre og avvik som overgår hva mennesker er i stand til.
Etiske overveielser og operasjonelle hensyn
Alle skal være trygge på at innføring og bruk av AI og automatisering må balanseres med etiske og operasjonelle hensyn. Det er avgjørende å sikre at disse teknologiene implementeres på en måte som er i tråd med våre verdier. Det krever transparente og ansvarlige rammer for bruk, samt kontinuerlig evaluering og tilpasning av teknologien for å møte etiske standarder. Samtidig må det legges til at de tiltakene Luftforsvaret planlegger å gjennomføre er lite kontroversielle. I forlengelsen av dette må det nevnes at en utfordring med AI og automatisering er at debatten med disse emneknaggene ofte løftes inn i en kontekst med selvstendige farkoster med dødelige egenskaper uten menneskelig kontroll, eller gjerne mer folkelig referert til som «killer robots» eller liknende. Det ligger i det åpenbare at det ikke er det vi snakker om for Luftforsvaret, men om å ta i bruk teknologien som ligger rett foran oss.
Åpne for endring og utvikling
I praksis understreker Martecs lov viktigheten av å være åpen for endring og tilpasning. For Luftforsvaret betyr dette at vi må være villige til å utforske nye teknologiske løsninger, eksperimentere med nye operasjonelle konsepter, og være smidige i implementeringen av AI og automatisering. Vi må våge å prøve. Og vi må gjøre innrømmelser når ting ikke fungerer, og justere underveis slik at det kan fungere best mulig. Dette krever en kultur som verdsetter innovasjon og er villig til å ta kalkulerte risikoer for å oppnå operasjonell overlegenhet. Dette er et ansvar på alle nivå i Luftforsvaret og et ansvar for oss ledere å legge grunnlaget for.
Veien videre
Integrering av AI og automatisering kan ta mange former. Vi skal starte i det små og skalere opp ettersom vi får erfaring. I samme åndedrag må det nevnes at vi fortsatt har et stykke å gå på IKT-løsningene våre slik at alle systemer snakker sammen. Dette blir viktig å få på plass samtidig som vi satser på ny teknologi. Samtidig, ved å anerkjenne og aktivt arbeide mot å overvinne gapet mellom teknologisk utvikling og organisatorisk adopsjon, kan vi sikre at Luftforsvaret forblir i forkant og sikrer størst mulig kampevne.
De ambisjoner vi har satt for nærmeste fremtid er ikke nødvendigvis enkle, men de er heller ikke vanskelige. For Luftforsvaret representerer AI og automatisering ikke bare en mulighet for teknologisk innovasjon, men en nødvendighet for å sikre vår fremtidige operasjonelle kapasitet. Ved å omfavne disse teknologiene kan vi forbedre vår reaksjonsevne og effektivitet samtidig som vi opprettholder vår forpliktelse til å beskytte nasjonale og internasjonale verdier.
Luftforsvaret har alltid vært en ledende forsvarsgren på å ta i bruk ny teknologi som har kommet med nye flymaskiner og også luftvernsystemer. Denne posisjonen skal vi fortsette å ha ved å ta det neste steget mot en fremtid der menneske og teknologi arbeider sammen tett integrert for å sikre best mulig norsk luftmakt.
