Industri og forsvar: SAMARBEID OM NASJONALE DRONEKAPASITER
Hva slags betydning har utviklingen for hvordan vi tenker om drone- og antidrone kapasiteter i det norske forsvaret, og hva det har å si for nasjonal egenevne til drone- og antidrone utvikling og produksjon?
I et intervju med VG i februar sier forsvarssjefen at en av lærdommene fra Ukraina er droner som kommer til å påvirke hvordan vi utvikler det norske Forsvaret. Her påpeker han at «utfordringen er at vi trenger få droner i fredstid for å trene og øve og holde oversikt over grensene våre og støtte kystvakten, men så trenger vi en enorm mengde droner på ganske kort tid dersom det skulle bli reelt at det skulle bli krig.» Videre i intervjuet: «På droneutviklingen går det så fort at vi må kontinuerlig kjøpe nytt materiell, og det gjør at vi må jobbe annerledes med industrien framover.»
Vi deler forsvarssjefens oppfatning, både når det gjelder behovet for droner i en krig og behovet for at Forsvaret og forsvarsbedriftene kan jobbe annerledes sammen. Nasjonal egenevne, herunder videreutvikling av teknologisk kompetansenivå, produksjonskapasitet og beredskapshensyn må derfor veie tungt når Forsvaret skal legge sine planer og Forsvarsdepartementet skal svare på Stortingets anmodning om en dronestrategi for Forsvarssektoren.
UUNNVÆRLIG KAPASITET
Droner har vært i bruk i ulike avdelinger i Forsvaret i flere år blant annet for søk, overvåkning- og informasjonsinnhenting, og USA har benyttet seg av langtrekkende droner både som avanserte sensor- og våpenplattformer, også i skarpe oppdrag, i mange år. Det er allikevel først nå vi virkelig ser en rivende utvikling innenfor droneteknologi og -anvendelse – i militære-, terror- eller krigslignende operasjoner. Krigen i Ukraina viser med all tydelighet at droner er blitt en uunnværlig kapasitet i kampen mot en militær motstander, og er i hyppig bruk til rekognosering, overvåkning og presisjonsangrep. Kommersielle droner ble tatt i bruk allerede fra dag en i krigen. Mange vil nok huske at enkle droner med påmonterte granater ble brukt for å angripe den mange-kilometer-lange russiske lastebilkolonnen på vei mot Kievvåren 2022. Litt senere ut i krigen har selv rimelige luftdroner blitt benyttet til å angripe og slå ut avanserte og kostbare våpenplattformer som for eksempel stridsvogner og luftvern. Det synes å være et nærmest umettelig behov for slike små droner på slagmarken. Fra media kan man lese at Ukraina har planer om selv å produsere 4 millioner droner inneværende år, og blant annet Norge støtter opp med finansieringsstøtte. Små sjødroner har påført Russlands marine kostbare fartøystap i Svartehavet med den følge at Ukraina har kunnet gjenoppta og opprettholde sjøtransport gjennom vestlige deler av Svartehavet. Flere av FSi medlemsbedrifter er i Ukraina med kompetanse og teknologiske løsninger, og tar med seg verdifull erfaring tilbake til Norge og Forsvaret.
NASJONAL EGENEVNE
FFI rapporten «Erfaringer fra krigen i Ukraina – læringspunkter etter tusen dager med krig» belyser at bruken av droner i krigen i Ukraina har vært omfattende, og har hatt stor innvirkning på krigføringen. Rapporten trekker også frem at den største operativ effekten av denne teknologiutviklingen har vært der det er mulig å kombinere flere teknologier i sammenhengende kjeder av forbedret bekjempelsesevne – såkalte «kill chains» – og samtidig finne nye og kreative konseptuelle løsninger for bruken av systemene. Det betyr at den største innvirkningen på slagmarken ikke er dronene alene, men der man har evnet å koble sammen beslutningstaking, avanserte sensorer, ubemannede systemer og presisjonsvåpen.
Flere av FSi medlemsbedrifter er i Ukraina med kompetanse og teknologiske løsninger, og tar med seg verdifull erfaring tilbake til Norge og Forsvaret
Spørsmålet melder seg om hva slags betydning denne utviklingen har for hvordan vi tenker om drone- og antidrone kapasiteter i det norske forsvaret, og samtidig hva det har å si for nasjonal egenevne til drone- og antidrone utvikling og produksjon. Dette er en problemstilling som FSis nyopprettede droneutvalg sammensatt av representanter fra medlemsbedriftene skal bidra til å belyse. En utfordring i dag er at drone- og antidrone kapasiteter er domeneoverskridende, og knyttet til flere investeringsområder i Forsvaret. Uten en helhetlig tilnærming risikerer man derfor å falle mellom flere stoler i denne sammenheng.
Forskning og utvikling
En rekke norske FoU miljø som blant annet NORCE, SINTEF, FFI og flere norske, særlig SMB-selskaper besitter teknologisk kompetanse og har utviklet ulike typer dronesystemer for flere domener – i lufta på og under overflaten og til lands, samt tilhørende undersystemer og produkter for kommunikasjon, datasikring, navigasjon, informasjonsinnsamling og beslutningsstøttesystemer som understøtter såkalte «kill chains».
Tilsvarende er det flere norske bedrifter som har utviklet teknologi og systemer for å kunne detektere og forsvare seg mot luftdroner. For at dette skal forbli ledende forsvarskapasiteter må det på plass en helhetlig tenkning, og det må satses på FoU og innovasjonssamarbeid mellom brukere og bedrifter for kontinuerlig å videreutvikle teknologien.
Utvikle sterk norsk droneindustri
Droner er blitt en kritisk forsvarskapasitet, og som forbruksmateriell i en krigssituasjon, er det ikke gitt at dette er en kapasitet som Forsvaret kan kjøpe seg til i et internasjonalt marked. Her må det tas i bruk fleksible anskaffelsesprosesser som støtter opp om teknologisamarbeid, kontinuerlig utvikling og innovasjon. Ved å utvikle en sterk norsk droneindustri som samarbeider med og leverer til Forsvaret, sikrer vi kritisk teknologi og militær kapasitet som i mindre grad påvirkes av geopolitisk uro og forstyrrelser i leverandørkjeder.
