Droner – Trussel mot det bestående?

Det finnes en rekke klassikere, seilskip versus dampskip er en, ridende kavaleri versus stridsvogner en annen. I møte med de relativt nye teknologiene som ble introdusert før 1. verdenskrig, med ­mitraljøsen og piggtråden som de to mest symbol­ladete, ble Europas ungdom sommeren for 100 år siden slaktet i frontalangrep i slagene ved Verdun og Somme. Kun 3 år før krigens utbrudd, hadde det britiske ­kavaleriet tviholdt på sabelen som våpen for sine ridende kavalerister. Ikke til pynt på parade, men som våpen i operativ bruk.

I vårt fagfelt utgjorde selve oppfinnelsen av flyet noe lignende. Det var ikke mange av de med erfaring fra militære operasjoner som så noe militært nyttig i den nye oppfinnelsen. Noen forstod det godt, blant dem faktisk oppfinnerne selv, brødrene Wright. Hva gjorde de nokså hurtig etter at de hadde lyktes med flere kontrollerte “hopp” med sin “Flyer” i 1903-1904? Jo de tok kontakt med den amerikanske Hæren, for å høre om de kanskje kunne se noen nytte i en maskin som kunne fly. Men, det kunne Hæren altså ikke.

Aviation is worthless

I den perioden som vi kan kalle flyets barndom – i perioden før 1. verdenskrig, så var ikke den franske Hæren noe unntak. Den senere så kjente franske general Ferdinand Foch, slo i 1911 fast, da han var lærer ved den franske stabsskolen, at “Aviation is fine as a sport. But as an instrument of war, it is worthless.” Nå sa han det sikkert ikke akkurat slik, i hvert fall ikke på engelsk, men poenget her er verken Foch eller den amerikanske hæren var alene – dette var gjengs blant mange.

På bakgrunn av blant annet sterk konservatisme i militære kretser, skjedde mye av den aller tidligste utviklingen av militær luftfart mange steder, også i Norge, som private initiativ, av og til fra militært personell, men ofte også fra engasjerte sivilister. Også her hos oss kom de 4 første flyene til Forsvaret som private gaver.

Første norske flyging – et privat stunt

Noen, de som kjenner historien om “Start”, altså den første flyging i Norge av en nordmann, utført av premierløytnant Hans Fleischer Dons 1. juni 1912, vil nå protestere og si at dette jo var et militært stunt. Men bare til en viss grad er det riktig, siden de fire som stod bak, alle sammen var offiserer i Marinen. Men stuntet var høyst privat, og de spurte ingen lenger opp i kommando­kjeden om lov. Hadde de ringt marineledelsen og spurt om lov, er jeg nokså sikker på at svaret hadde vært et rungende nei.

Samtidig er det viktig å forstå at Dons og hans kumpaner fra Marinen ikke egentlig var opptatt av de militære mulighetene ved den nye teknologien. Nei, de fire skjemtes over at det nå for andre sommer på rad var svensker som bedrev flyging over Norge. Den kortsiktige drivkraften var knyttet til en trussel om at en svensk pilot skulle bombe Marinens hovedbase ­Karljohansvern i Horten med appelsiner.

Droner er en trussel mot pilotene

Den tenkende leser har jo naturligvis for lengst forstått hvor jeg vil med alt dette. Kan vi se paralleller mellom det som ofte synes som sendrektighet hos militær­systemene i møte med andre teknologiske nyvinninger og dets – eller vårt – møte med droneteknologien? Jeg mener svaret er et klart og rungende ja.

Hovedårsaken ligger trolig i den trusselen dronene oppfattes å ha overfor det bestående – de bemannede flyene og de som styrer dem – pilotene, som jo også er den eliten som styrer alle flyvåpen jeg kjenner til. Jeg er ikke så sikker på hvor reell denne trusselen egentlig er, men det sentrale her er ikke hva de gjør, men hva de oppfattes å gjøre. Og oppfatningen har lenge vært at de skal erstatte flyene. Og på sikt skal de kanskje det også?

Ikke snakk høyt om droner

I februar 2013 skulle vi ved Luftkrigsskolen avholde vårt årlige luftmaktseminar. Sånn et halvt år i forveien hadde vi bestemt oss for tema – seminartittelen endte opp med “UAV – bare nye teknologi eller en ny strategisk virkelighet?”. Temaet var til og med godkjent av GIL.

Når det nærmet seg seminar, begynte imidlertid kreftene i både LST, FD og kampflyprogrammet å røre på seg. Var det smart nå – ja akkurat nå som vi skulle bruke så mye penger på nye kampfly – å snakke så høyt om disse dronene? Å vie et helt seminar til dem? Kunne ikke det bli litt mye? Var timingen vår god? Kanskje folk ville misforstå, og tro at vi burde kjøpe droner istedenfor F-35?

Samme dag som seminaret skulle begynne, la kampflyprogrammet, til og med ut en video på sosiale medier, der de forklarte hvorfor det var slik at disse ubemannede farkostene ikke kunne konkurrere med F-35. Fin video – saklig og god var den.

Kloke organisasjoner stiller spørsmål

Og de hadde jo rett i argumentene i videoen. Pro­blemet lå heller i at det var ingen som hadde argumentert for det de argumenterte mot. De bedrev skyggeboksing. Vi ved Luftkrigsskolen hadde egentlig bare tenkt at det ville være smart å ha et seminar om utviklingen av droner – siden det så ut til å ta av en smule i andre land, og for at folk her hjemme kunne gjøre seg opp en berettiget mening. For det bør jo folk. På så saklig grunnlag som mulig. Og om ikke Luftforsvaret ville forholde seg til dronene, kom snart noen andre til å gjøre det.

Og så må man være åpen. Skulle noen eksperter eller andre komme fram til at vi burde erstatte noen F-35 med noen droner – for eksempel fordi man mener det bidrar til økt norsk sikkerhet – ja så burde man kanskje gjøre det? Kanskje kan droner erstatte fly? På noen områder? Eller så kanskje vi bør anskaffe dem i tillegg til fly? Ja for så langt tyder mye på at dronene kompletterer andre flymaskiner, de erstatter dem ikke.

Jeg er ikke sikker på alle svarene her, men jeg er nokså sikker på at en organisasjon som våger å stille spørsmålene og som våger å forholde seg til svarene – det er en klok organisasjon. Ja til og med fremtidsrettet.

Teknologisk revolusjon?

Gjennom historien har det ikke manglet på påstander om at ny teknologi vil revolusjonere krig og krigføring. Og skeptikere – som jeg – vil hurtig tilføye at de fleste av disse spådommene ikke har blitt oppfylt. Men, det skader neppe noen å tenke igjennom – skikkelig

– hva ny teknologi betyr? Og kanskje av og til utfordre vårt konservative gen en smule?
Er dronene så en trussel eller mulighet? Og hvorfor går det så tregt med oss? Kanskje må det en svenske til – en som kan terge oss opp? Be ham ta med noen appelsiner!