DRONESEMINAR

Det er tydelig at temaet “Droner” er noe som fenger. Påmeldingen til dette seminaret var så stor at vi måtte avvise en del som meldte seg på for sent. Men de som fikk anledning til å delta, tror jeg fikk en del nyttig informasjon om ha droner kan brukes til og hva Det norske forsvaret har for tanker om bruk av droner i framtidens forsvar.

Etter å ha blitt ønsket velkommen av oberst Bjørn Stai, leder i LMS, ble seminardeltagerne presentert for dagens inn – og debattleder oberstløytnant Geir Ødegaard som til daglig er hovedlærer operasjoner ved Forsvarets stabsskole. Ødegaard innledet med å fortelle om dronestudier som foregår ved FSTS og som bla har ledet til utgivelse av aktuelle bøker om dette tema, bøker som vra gjort tilgjengelige for seminardeltagerne.

Den første foredragsholder som ble presentert var oberst Torgeir Berg som er sjef for Utviklings­avdelingen i Luftforsvarsstaben, Spørsmålet var om droner kunne være relevante i komplekse operasjoner i ­utfordrende miljøer. Berg innledet med å si at ubemannede luftfarkoster ville være en relevant kapasitet både under daglige operasjoner i Norges interesseområder og er en relevant kapasitet under operasjoner i eksempelvis Afghanistan.

På grunn av utholdenheten og den rike sensorpakken de kan utrustes med kan de være en komplementær kapasitet til andre overvåkings og rekognoseringsfly. Det er anbefalt å anskaffe ubemannede luftfarkoster til Forsvaret, men dette er foreløpig ikke realisert. Slike kapasiteter er likevel tilgjengelige hos våre allierte, og det er dermed sannsynlig at norske styrker vil motta støtte fra slike systemer i felt. Han fortsatte så med å beskrive fordeler og ulemper ved bruk av forskjellige dronetyper, men understreket at man må ha klart for seg at de fleste dronetyper er utviklet for bruk i områder hvor man har luftherredømme. Jeg satt vel med en liten følelse etter Bergs foredrag at jo droner kan være nyttige, men er ikke en kapasitet som står øverst Luftforsvarets prioriteringsliste.

Oberstløytnant Arle Brustad fra NATO Alliance Ground Surveillance Force (AGS) på Sigionella i Italia, ga oss så en innføring i organisasjonen og operasjoner ved AGS. Kapasitetene på enhetens utstyr ble beskrevet og virker imponerende, og spesielt samvirke mellom enhetens bakkestasjoner og droner hørtes ut til å være svært godt. Det som jeg nok savnet i Brustads orien­tering og i den etter påfølgende debattperioden var en nærmere beskrivelse av hvilke oppdrag enheten kunne gjøre i våre nordområder og hvor ofte vi kan regne med å ha slike kapasiteter tilgjengelige i disse områdene.

Kommando og kontroll (K2) av droner og ikke minst norsk bestemmelsesverk knyttet til slike fartøyer i norsk luftrom var neste bolk på seminarets agenda. Oberstløytnant Espen Gukild fra Utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben delte K2 erfaringer fra operasjoner med droner i Afghanistan med oss erfaringer som det nok kan være lønt å bygge videre på dersom droner får økt bruk i Forsvaret her hjemme. Og i den sammenheng vil nok Luftfarstilsynet ha et ord med i laget. Flyoperativ inspektør Bente Heggedal og flysikrings­inspektør Eivind Raknes orienterte seminardeltagerne om gjeldende forskrifter for luftfartøyer som ikke har fører om bord, og hvorledes disse forskriftene er i samsvar med internasjonale avtaler. Kompetansen som Tilsynet forlanger av de som skal lede og kontrollere ubemannede luftfartøyer var også en del av orien­teringen. De beskrev særskilt utfordringer med bruk av droner i kontrollert luftrom og hvilke bestemmelser som gjelder her.

Men hvorledes er det så å operere droner i et militært miljø under krigsforhold? Hvilke nytte kan militære avdelinger ha av slike luftfartøyer? Norge har ikke mye erfaring på dette området, men en del har da blitt plukket opp under vår deltagelse i Afghanistan. Løytnant Håkon Eltoft fra Panserbataljonen Brigaden i Nord-Norge ledet i en periode dronelaget til de norske avdelingene i Afghanistan. De bruke en drone av typen Raven B med en rekkevidde på ca 10 km og en flytid på opp mot 90 minutter. Eltoft beskrev bruk av droner som framskutt observasjonspost for norske styrker, og fortalte om den meget store nytten disse observa­sjonene hadde for de operasjonene som ble utført.

Seminaret tre siste foredragsholdere var alle promotører for selskaper som produserer og selger droner av forskjellige slag; fra de helt miste på størrelse med en velvoksen pekefinger, til de riktig store dronene med global kapasitet. Tom Lund, Chief ­Operational Support fra firmaet Prox Dynamics fortalte om de muligheter nanodroner har og viste også “live” eksempler på bruk av denne typen droner. Ian Milne fra Northrop Grumman tok oss med på en reise inn i framtiden hvor dronenes utvikling og muligheter ga seminardeltakerne mange visjoner, før generalmajor (p) Per-Oscar Jacobsen presenterte “Scan Eagle” og de erfaringer man har med denne forholdsvis store dronen og de mulighetene den gir.

Det er å anta at Luftmilitært Samfunds droneseminar gjorde deltagerne i stand til bedre å forstå de muligheter, og begrensninger, som bruk av droner gir. De øvrige artiklene om dette emnet i denne utgaven av LUFTLED som du nå holder i hånden, bør kunne gi oss et mer variert bilde, slik at vi bedre kan få en klar formening om hva droner eventuelt kan brukes til i Det norske Forsvar om man velger å gå til anskaffelse av slike i større skala i framtiden.