Missilforsvar – For nybegynnere

Begrepet rommer alt fra forsvar mot små raketter med svært kort rekkevidde brukt av opprørere/terrorister, til forsvar mot ­interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) som en del av terrorbalansen mellom ­atommaktene. Nord-Koreas test og utviklings­program for å skaffe seg en strategisk kapasitet basert på ballistiske missiler er en stadig påminnelse på at utbredelsen og trusselen fra ulike systemer skaper bekymring. Det er da ikke så rart at begreper som missilforsvar, rakettskjold, osv som benyttes i media og i diskursen, av og til skaper forvirring om hva det egentlig dreier seg om.

Denne artikkelen søker å kaste litt lys over begrepet missilforsvar og de ulike former for militære kapasiteter som inngår i begrepene, og kanskje belyse hvorfor noe bare medfører rene interne militærtekniske diskusjoner, mens andre forhold svært fort blir politisk betente. Mye av den offisielle dokumentasjonen omkrig luft- og missilforsvar er ikke offentlig tilgjengelig, og jeg baserer derfor dette innlegget på åpne kilder og egen ugradert kunnskap innen fagområdet. Luftvern har vært min militærpraktiske plattform gjennom en lang karriere som inkluderer utdanning som operatør på PATRIOT ballistisk missilforsvarssystem.

En helhetlig tilnærming

Først et lite dykk inn i den type helhetstenkning som i dag er dominerende når det gjelder luft- og missil­forsvar. NATO benytter i dag begrepet “Integrated Air and Missile Defence” (IAMD) for å dekke den ­hel­hetlige innsatsen for forsvar mot lufttrusler.

“NATO integrated air and missile defence (IAMD) is an essential, continuous mission in peacetime, crisis and times of conflict, which safeguards and protects Alliance territory, population and forces against any air and missile threat and attack. It ­contributes to deterrence and to indivisible security and freedom of action of the alliance”1.

Illustrasjonen (til venstre) beskriver NATOs helhetlige tenkning rundt luft- og missilforsvar, og viser at IAMD baserer seg kompleks sammensetning av forskjellige systemer. For at IAMD skal gi den nødvendige operative effekt, og for at disse systemene skal kunne operere i sammen, legges 4 prinsipper til grunn i etablering av NATOs kapasiteter innen luft- og missilforsvar. Målsettingen med prinsippene er at de skal sørge for en helhetlig tilnærming hvor IAMD skal være felles ledet (mellom forsvarsgrenene), at systemene er integrerte i hverandre (teknologisk) og er i stand til å samarbeide (operativt) med en koordinert i innsats. Noe av hovedgrunnen til disse prinsippene er altså at IAMD favner så vidt bredt fra den minste ubemannede drone, via bemannede fly til forsvar mot rakettangrep og ICBMs. Skal IAMD kunne være dekkende for alle ulike typer trusler, må systemene også kunne integreres og innsatsen koordineres.

Boksene til venstre i illustrasjonen sier bl.a noe om rekkefølgen eller delkompomentene i et ­integrert forsvarssystem. Først oppdages en trussel ved overvåkning med en rekke ulike systemer på bakken, sjøgående, i luften eller i rommet – space. Deretter deles denne overvåkings- og etterretningsinformasjonen via kommunikasjonssystemer til beslutningsvurdering i hovedkvarterer med nødvendige kommando kontroll og Informasjonssystemer – K2IS. Ved beslutning om å reagere på trusselen aktiviseres det mest passende våpensystemet på bakken, på sjøen eller i luften for å påvirke eller bekjempe trusselen. Passive tiltak vurderes kontinuerlig, både i forkant (dekningsrom, kamuflasje, flyalarmer osv) til skadereparasjon i etterkant av et angrep.

Det er innenfor “Active Air Defence” med deres tilhørende kommando & kontroll, radar og missil­systemer at ulikheten mellom systemene og deres virkningsområder blir tydelig. Prinsipielt kan man si at for å dekke helheten i oppdraget er det behov for en hel rekke ulike systemer med ulik teknologi og virkemåte for å detektere og engasjere hele spekteret av trusler, altså et system av systemer.

Tar man bort luftforsvar mot fly, ubemannede luftfartøy og deres våpen (bomber etc) sitter man igjen med missilforvarssystemer. Missilforsvar er forsvar mot alle typer missiler. I denne sammenhengen regnes også enkelte raketter (altså ikke-styrte bakke til bakke våpen som bombekastere, raketter og krumbaneartilleri) som missiler. Her trenges det ulike kapasiteter for å be­kjempe ulike trusler og hovedinndelingen går på;
• Counter rocket, artillery and mortars (C-RAM)
• Cruice missile defence (CMD)
• Theatre/Tactical ballistic missiles defence (TBMD)
• Ballistic missile defence (BMD)

C-RAM er systemer som har hatt fremvekst i de senere års konflikter for å forsvare sivilbefolkning eller deployere militær styrker mot denne typen trusler. Dette er spesielt tydelig i forsvar av amerikanske baser i Irak og Afghanistan og Israels forsvar mot slike angrep med bl.a “Katusha missiler” spesielt fra Gaza. ­Systemene har stor betydning ift opprettholdelse av moral blant soldater i fremskutte baser i en ­operasjon, og for sivilbefolkningen til en nasjon utsatt for ­gjentagende angrep. Systemene må detektere små mål og kunne reagere på meget kort tid. C-RAM systemer er sjelden ansett som militært avgjørende, men ofte viktige for å opprettholde politisk eller folkelig støtte.

CMD er systemer som optimaliseres for å kunne bekjempe kryssermissiler, men som også kan ha effekt mot andre lufttrusler. Fremveksten av cruise missiler i en hel rekke land er godt dokumentert2 og er også omtalt i grunnlaget for vår egen St.prop 151S som et ­rasjonale for å forbedre evne til å forsvare viktig ­nasjonal infrastruktur (militær eller sivil) mot denne typen våpen. Det er en rekke ulike typer kryssermissiler som dermed har svært ulik kapasitet og effekt, og kan ha rekkevidder fra noen hundre til flere tusen kilometer. De er ofte vanskelige å detektere og engasjere fordi de i store deler av flyvebanen flyr lavt over hav eller terreng. Forsvarsystemer mot kryssermissil er sjelden gjenstand for noen politiske kontroverser på internasjonalt nivå og anses ofte som kapasiteter som utelukkende brukes defensivt. Den kan oppfattes som nødvendige for nasjonalt forsvar og at de har en terskebyggende effekt ift til en motstander.

Ballistic missile defence en samlebetegnelse på systemer som er designet og optimalisert som å kunne detektere og bekjempe styrte missiler som har til felles at de alle har en høy ballistisk bane fra utskytnings – til treffpunktet. Det er innenfor denne gruppe systemer at variasjonen i hvordan truslene oppdages og bekjempe er størst, og utvilsomt der hvor kostnadene og den politisk-strategiske diskusjonen er tydeligst.

Deteksjon kan skje ved utskytningsøyeblikket ved hjelp av bl.a. space-baserte systemer med termisk-, optiske- eller elektroniske overvåkningssystemer. Eller gjennom og i sluttfasen av den ballistiske banen, ved bruk av aktive og passive radarsystemer (bakke, sjø, luft).
Bekjempning av ballistiske missiler (BM) systemer kan likeledes skje ved ødeleggelse av utskytnings-, radar- eller kommando og kontroll systemene på bakken (conventional counter force operations – CCFO), eller ved ødeleggelse av missilet i løpet av flyvebanen (boost-, mid-course- eller terminal phase). Her er de ulike systemene designet for å kunne gjøre dette på fra kort hold (lower tirer) til lengre hold (upper tier).

En gruppering3 av ulike ballistiske missiler (BM) kan også si noe om variasjonen av systemer som skal til for å bekjempe de ulike truslene. Felles er likevel at jo større rekkevidde, jo større terminalhastighet har de (6-8 km/s for ICBM)4. Dette krever kostbar og spesiell teknologi for å kunne bekjempe, og kun et fåtall ­nasjoner har ressurser til å anskaffe slike systemer.

Forsvar mot de ulike kategorier av BM krever som nevnt ulike typer teknologi og systemer og kan også omfatte, etter hvert, luftbårne systemer som kampfly med missiler og luftbårne lasersystemer.

TBMD eller lower tier systemer som for eksempel PATRIOT og SAMP/T, er de i stand til å bekjempe typiske taktiske BM (kategori 1-3) i terminalfasen. Disse systemene har vært mye omtalt ifm Gulf-krigene og anses gjerne som systemer som virker på taktisk og operasjonelt nivå for å kunne forsvare viktig sivil og militær infrastruktur og befolkning. Systemene har også vært deployert i regi av NATO i nyere tid til ­forsvar av Tyrkisk territorium fra Syriske taktiske BM. Systemene har dermed både en militær verdi og de har en terskelbyggende og militærpolitisk effekt. St.prop 151S omtaler ikke at Norge skal anskaffe taktiske missil­forsvarssystemer, men beskriver et område­luftvern og som ikke utelukker systemer som kan ha en viss effekt mot BM med kortere rekkevidder. NATOs ballistiske missilforsvar (NATO BMD) omfatter også Lower tier systemer (taktiske BM systemer), men omfattes ikke av den delen av diskusjonene som er politisk sensitiv ift motstand fra Russland, og som er knyttet mer mot “annenslagsevnen” mellom atommaktene.

BMD eller Upper tier systemer er systemer som kan bekjempe BM med lengre rekkevidder og kan virker typisk i høyere luftlag (mid-course og terminal phase). Her er utvalget av systemer mindre (og definitivt mer kostbare) og amerikanske og russiske systemer er dominerende. Systemer som er omtalt i media i det siste er THAAD (theatre high altitude air defence), som nylig er plassert ut i Sør-Korea for å demme opp mot Nord-Koreas missilutviklingsprogram, men som dermed også indirekte kan påvirke Kinas ICBM og dermed er politisk følsomt. Igjen er både systemer for deteksjon og bekjempning ofte spesielt tilpasset og alle ledd i BMD kjeden omfattes av et helt system:
• Overvåkning/deteksjon, K2IS, aktive forsvarssystemer og passivt forsvar.
• I tillegg kommer muligheten til å bekjempe BM før utskyting (CCFO).

Når man diskuterer eventuelle norske bidrag til NATO BMD er det derfor nyttig å vite at et bidrag kan knytte seg til én eller flere av disse ulike delene av et omfattende BMD system.
Til slutt, luft og missilforsvar, i Norge ofte omtalt bare som luftvern, omfatter et stort spekter av ulike forsvarssystemer som skal virke mot svært ulike typer lufttrusler. Det hjelper heller ikke at mange av ­systemene virker mot flere trusler samtidig. Det er dog ingen systemer som er effektive mot alle typer lufttrusler. Så da skulle lerretet være malt opp og grunn­laget for å kunne diskutere ambisjonsnivå i Norge og deltagelse i alliansens samlede innsats, være fylt på med litt lett fagmilitær kunnskap.