Stolt og takknemlig

Historien som har formet omdømmet vårt og kulturen vår. Historien som har definert hvem vi er og hva som binder oss sammen. Historien som startet med etableringen av Luftforsvaret som selvstendig forsvarsgren den 10. november 1944.

Da Kong Haakon signerte den kongelige resolusjonen i London, ble Marinens og Hærens flyvåpen smeltet sammen til en enhetlig og selvstendig forsvarsgren – Luftforsvaret. Norske fly og mannskaper hadde allerede i flere år operert i norske skvadroner under Royal Air Force, side om side med andre allierte. Utdanningen til skvadronene foregikk i treningsleiren «Little Norway» i Canada, som samlet erfarne offiserer og innsatsvillig ungdom. Leiren ble et symbol på vår vilje til å fortsette kampen for et fritt Norge.

Med dette som bakteppe, fikk Luftforsvaret bokstavelig talt en «flying start» – både som forsvarsgren og i å utøve multinasjonale operasjoner. Siden Luftforsvaret ble grunnlagt med personell fostret opp i to andre forsvarsgrener, hadde vi også et godt utgangspunkt for å forstå fellesoperasjoner. Luftforsvaret var både «joint» og «combined» helt fra starten av.

Våre største helter

Andre verdenskrig skapte krigsveteraner og krigshelter. En av dem var vår «grand old man», generalløytnant Wilhelm Mohr. Da han 19. august 1942 deltok i Dieppe-raidet mot tyske forsvarsverk på kysten av Frankrike, ble han skutt i beinet. Til tross for store smerter fortsatte han oppdraget før han etter hvert kom seg tilbake til England. Etter at han landet nektet han å dra til sykehus, men hjalp bakkemannskapene resten av dagen. For sin innsats ble han tildelt det britiske Distinguished Flying Cross og det norske Krigskorset med sverd. Senere deltok han i D-dagen og fortsatte å kjempe med 332-skvadronen på kontinentet til krigen var vunnet. Han ble senere sjef for Luftforsvaret.

Mohr er en av våre største helter. Samtidig var han opptatt av å understreke at luftoperasjoner ikke er et one-man-show. Det er teamwork. I sin bok «Erindringer», skriver han at det var samspillet mellom teknikere, støttepersonell og piloter som sørget for alliert suksess. Etter Dieppe-raidet uttalte han til en britisk avis: «I`d rather have a team who can work together than a lot of the best individual pilots». På denne måten understreket han mottoet til sin egen skvadron 332: «samhold i strid til seier».

Andre verdenskrig og Luftforsvarets opprinnelse er en historie om nybrottsarbeid, avdelingsfølelse, teamwork, holdninger, gjensidig respekt på tvers av funksjon og grad – og om liv som gikk tapt på veien mot freden i 1945. Det formet vår kultur, og bidrar fortsatt til å definere hvem vi er – den dag i dag.

DEN KALDE KRIGEN

Teamwork var også essensielt i den neste epoken av vår historie. Den kalde krigen førte til at NATO og USAs sikkerhetsgaranti ble hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. Gjennom NATOs infrastrukturprogram og den amerikanske våpenhjelpen mottok vi store mengder materiell. Dette utviklet oss videre. Organisering, utdanningssystem og operasjonsprosedyrer ble i stor grad påvirket av våre amerikanske venner.

Norges strategiske posisjon under den kalde krigen gjorde oss sårbare. Ved en invasjon var oppdraget vårt å stoppe, eller i det minste forsinke, sovjetiske invasjonsstyrker til NATO kom oss til unnsetning. Vårt ansvar var ikke bare å forsvare Norge, men også å beskytte NATOs nordflanke.

Vi måtte være forberedt og godt trent. Vi måtte ha evne til å respondere på kort varsel. Hele Luftforsvaret måtte være operative og på høy beredskap. Dette inkluderte baseforsvar, kontroll og varsling, luftvernsystemer, maritime patruljefly, transportfly, helikoptre og jagerfly.

Og vi ble kontinuerlig testet. Kontroll- og varslingssystemet sørget for kontinuerlig situasjonsoversikt og suverenitetshevdelse med beredskapsflyene. Sammen sørget de for å identifisere hundrevis av russiske fly lang norskekysten hvert eneste år. Våre maritime patruljefly sørget for å detektere og følge sovjetiske ubåter. Luftvernartilleriet var på høy beredskap og sørget for forsvar av både militære installasjoner og sivilbefolkningen. Luftforsvaret var i skarpe operasjoner hver dag under den kalde krigen med både teknisk, operativt og støttepersonell.

Jeg ønsker å hedre og takke alle våre kaldkrigsveteraner. Dere sørget for et troverdig forsvar av NATOs nordflanke da situasjonen mellom stormaktene var på sitt kaldeste. I Norge har vi kanskje ikke vært flinke nok til å verdsette den enorme innsatsen som dere la ned på vegne av oss alle. I Luftforsvaret kjenner vi til hvilke offer som ble gjort, og hvor verdifull deres erfaringer er. Å være kaldkrigsveteran er en hedersbetegnelse.

INTERNASJONALE OPERASJONER

Den neste epoken av vår historie skulle føre til dyptgripende endringer i Luftforsvaret. Berlinmurens fall, Sovjetunionens sammenbrudd og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som fulgte, førte til at NATO reduserte fokuset på kollektivt forsvar og økte satsingen på fredsopprettende operasjoner «out-of-area». Luftforsvaret måtte tilpasse strukturen og sørge for mobile reaksjonsstyrker som kunne bidra i operasjoner utenfor NATOs kjerneområde. Samtidig opprettholdt vi en viss evne til nasjonalt forsvar.

Vårt helikoptermiljø og våre transportfly hadde allerede opparbeidet seg bred erfaring fra internasjonale operasjoner. 335-skvadronen med sine transportfly forsynte Tysklandsbrigaden allerede i 1947, og vi støttet FN-tropper med helikoptre i Kongo i 1960.

Siden har våre helikoptre og transportfly deltatt i FN-, NATO- og koalisjonsoperasjoner i Midtøsten, på Balkan, i Afghanistan og i Afrika – både under og etter den kalde krigen.
Utviklingen i vårt jagerflymiljø gir et godt bilde på den endringen Luftforsvaret gikk gjennom etter den kalde krigen. Under operasjon «Allied Force» i Kosovo i 1999, deltok norske jagerfly i den første skarpe luftoperasjonen siden 1945. Våre bidrag innen luftpatruljering, eskorte og jagersveip var verdifulle, men vi hadde store begrensninger i hvordan våre styrker kunne nyttes. Vi kunne ikke bidra i luft til bakke-rollen og kunne ikke fly om natten. Til det manglet vi både utstyr og trening.

Kosovo var en vekker for hele det norske forsvaret og markerte starten på en fundamental omstilling fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. For Luftforsvarets del innebar dette en vesentlig redusert basestruktur og en tilpasning av våre militære kapabiliteter slik at de var relevante for de nye NATO-operasjonene. Det gav resultater. Under operasjon «Enduring Freedom» i Afghanistan i 2002-03 leverte vi ild mot bakkemål for første gang siden andre verdenskrig og støttet våre allierte i kampen mot Taliban. Under Libya-krisen i 2011 var det norske jagerflybidraget blant de som bidro mest til den allierte operasjonen.

Luftforsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner har utgjort betydelige bidrag til allierte FN-, NATO- og koalisjonsoperasjoner. Sammen med erfaringene fra andre verdenskrig og operasjonene i Norge under den kalde krigen har det gitt oss verdifull operativ erfaring fra skarpe oppdrag, og bidratt til å utvikle og definere hvem Luftforsvaret er i dag.

HVEM ER LUFTFORSVARET?

75 år etter etableringen kan vi trygt konkludere med at det var en riktig beslutning å opprette Luftforsvaret som en tredje forsvarsgren. Luftmakt organiseres, administreres, opereres og utnyttes best i et selvstendig luftforsvar, med fokus på å produsere og levere luftmakt til fellesskapet. Men hva er unikt med oss?

Det viktigste som skiller oss fra sivile organisasjoner, er samfunnsoppdraget vårt. Vi er statens ytterste maktapparat. Vårt eksistensgrunnlag er å sørge for en troverdig militær kapasitet som skal avskrekke motstandere fra å utfordre norsk integritet, verdier og velstand. Om nødvendig skal vi kjempe med det vi har for å beskytte norsk og alliert frihet. Vi har også viktige oppdrag knyttet til redningstjeneste og beredskap til støtte for politi og andre sivile aktører i fredstid.

Vi går derfor på jobb for å bevare freden og redde liv, for å sørge for situasjonsoversikt for våre sentrale beslutningstakere, for å sørge for suverenitetshevdelse og territoriell integritet og for å trene og være best mulig forberedt hvis noen utfordrer oss. Vi deltar i skarpe internasjonale operasjoner, og vi er i stand til å ta liv og ofre liv hvis det kreves for å sikre nasjonal og alliert frihet.

Dette alvoret ligger til grunn for alt vi gjør. Yrkesvalget er ikke bare en jobb, men også en livsstil.

Alvoret forsterkes av den risikoen som utøvelsen av luftoperasjoner innebærer. Gjennom andre verdenskrig mistet flyvåpnene til sammen over 300 personell, i tillegg til et ukjent antall skadde og sårede. Under den kalde krigen mistet om lag 200 norske flygere og øvrige besetningsmedlemmer livet i tjeneste i Norge – i fredstid. Også i nyere tid har vi hatt ulykker med fatalt utfall.

Vi skal aldri glemme de som har ofret livet i tjenesten. Det skylder vi de som har måttet betale den høyeste prisen – de etterlattes familier. De som har mistet sin sønn eller datter, sin søster eller bror, sin mor eller far eller sin partner i tjeneste for Luftforsvaret. Vi hedrer våre kamerater gjennom kontinuerlig forebygging for å minimere sannsynligheten for at ulykker skjer. Tryggingsarbeid er derfor en svært viktig del av vår kultur.

I Luftforsvaret har vi også en fellesoperativ tilnærming til alt vi gjør. Det ligger i ryggmargen vår. Når vi opererer, gjør vi det ikke for Luftforsvaret, men for Forsvaret og Norge. Når våre vakt- og sikringssoldater sikrer våre baser, gjør de det for å sikre vår evne til å produsere luftmakt til bruk i fellesoperasjoner. Når vårt kontroll- og varslingssystem overvåker luftrommet, gjøres det som en del av strategisk varsling for NATO og Norge. Alt vi gjør, gjør vi for fellesskapet i Forsvaret, i Norge og i NATO.

Kulturen er kanskje litt annerledes i Luftforsvaret. Vi er litt mer uformelle. Fra start lærer vi å jobbe i team hvor man blir verdsatt for funksjon heller enn militær grad. Fenriken kan bestemme over majoren når oppdrag og funksjon krever det. Luftoperasjoner er av natur dynamiske og foregår i høyt tempo – flexibility is the key to air power. Profesjonalitet, dynamikk og fleksibilitet preger derfor også hvem vi er som luftforsvarssoldater. Vi har en god læringskultur der vi er opptatt av å hele tiden bli bedre, og å dele kunnskap med hverandre gjennom en utbredt brief- og debriefingskultur. Faglige prestasjoner og utvikling – å være best på det vi gjør – er helt sentralt i Luftforsvarets kultur og hvem vi er.

Under mine besøk til avdelingene i Luftforsvaret kjenner jeg igjen samholdet og oppdragsfokuset som våre veteraner fra andre verdenskrig brakte med seg. Jeg kjenner igjen beredskapskulturen og profesjonaliteten fra den kalde krigen. Og jeg kjenner igjen den løsningsorienterte og fleksible holdningen som førte til at vi evnet å tilpasse oss den nye situasjonen etter den kalde krigen. Vi er en ung forsvarsgren, men vi har en stolt historie og omfattende erfaring som har formet oss til det Luftforsvaret vi er i dag.

FRAMTIDEN

75-årsjubileet er en viktig milepæl i Luftforsvarets historie. Å se tilbake på historien med øyeblikksbilder i 25-årsintervaller gir oss et godt innblikk i hvordan våre sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg.

Luftforsvaret ble grunnlagt midt under en verdenskrig i 1944, og fylte 25 år under den kalde krigen i 1969. På 50-årsdagen i 1994, var trusselen fra Sovjetunionen borte og vi konsentrerte oss om internasjonale operasjoner. I vårt 75. år er stormaktsrivalisering nok en gang den dimensjonerende faktoren for innretningen av Luftforsvaret. Hvordan vil våre sikkerhetspolitiske omgivelser være når vi fyller 100? Hvordan skal Luftforsvaret være relevant i 2044?

Hvis det er noe verdenshistorien har lært oss, så er det at vi ikke er i stand til å forutse hva som kommer til å skje. For få år siden var det ingen som trodde at Russland skulle annektere Krim, eller at terrororganisasjonen IS skulle erobre territorium. Det er derfor umulig å spå hvordan våre sikkerhetspolitiske omgivelser vil være om 25 år. Det eneste som er sikkert, er at vi vil bli overrasket igjen.

Vår historie har også vist oss at vi ikke bør endre Forsvaret ned og opp basert på gjeldende sikkerhetspolitiske situasjon. Da kommer vi alltid på etterskudd. Den sikkerhetspolitiske situasjonen endrer seg raskt. Å bygge opp militære kapabiliteter tar mye lengre tid. Derfor må vi sørge for en stabil, robust og langsiktig fellesoperativ evne og beredskapsnivå. Det handler om politiske prioriteringer, men også hvilke fagmilitære råd vi gir. Vårt fokus må være å sørge for en jevn produksjon av luftmakt fra et år til et annet, og fra et tiår til det neste. Dette innebærer tilstrekkelig materiell, tilstrekkelig trent personell og god nok luftmilitær logistikk. Med langsiktig planlegging kan vi unngå perioder med redusert operativ evne, og sørge for fleksibilitet til å håndtere endrede sikkerhetspolitiske omgivelser og de variasjonene i operasjonsmønster som kreves. Vår hovedoppgave må holdes i hevd – forsvar av Norge og NATOs nordflanke. Samtidig skal vi være i stand til å bistå sivilsamfunnet og bidra i operasjoner utenfor landets grenser.

Luftmakt er og vil bli tuftet på teknologi. Vår relevans avhenger av vår evne til å utvikle, ta i bruk og utnytte ny teknologi. Det fordrer et godt samarbeid med industri og forskningsmiljøer, og rask tilgang til den mest moderne teknologien.

Den viktigste faktoren i utviklingen av framtidens luftforsvar er likevel menneskene. Vår kampkraft og kvalitet avgjøres av den samlede kompetansen som finnes i Luftforsvaret. Høyteknologiske systemer krever spesialistkompetanse, samtidig som vi trenger offiserer med solid kompetanse til å lede, planlegge og anvende luftmakt. I Luftforsvaret skal spesialister og offiserer utfylle hverandre med gjensidig respekt og anerkjennelse. Sammen produserer og leverer vi luftmakt til fellesskapet.

Vi har levert operativ kampkraft i 75 år – først og fremst på grunn av den formidable jobben som er utført av teknisk, operativt og støttepersonell ved den enkelte avdeling i hele Luftforsvaret. Nå skal vi bygge framtidens luftforsvar på innstillingen og innsatsen til våre veteraner fra andre verdenskrig. Vi skal utnytte kunnskapen og erfaringen til våre kaldkrigsveteraner. Og vi skal ta vare på kompetansen og den operative erfaringen som våre veteraner fra internasjonale operasjoner har ervervet. Som i 1944, 1969, 1994 og 2019 vil det også i 2044 være menneskene som er Luftforsvarets viktigste ressurs og kjernen i vår operative evne.

JUBILEUMSÅRET

I jubileumsåret skal vi minnes de som gav alt og vår rike historie. En historie som inneholder samhold, suksess, offer, hverdager, sikkerhetspolitiske kriser, fred og krig. Vi skal feire våre dyktige og dedikerte kvinner og menn, som hver dag sørger for å redde liv og beskytte Norges interesser hjemme og ute. Og vi skal inspirere våre egne til å bli i vår stolte organisasjon og framtidige generasjoner til å velge et yrke i Luftforsvaret.

Takk til alle som har bidratt til Luftforsvarets historie og i utviklingen av vår unike kultur, og takk til alle som har valgt å tjenestegjøre i Luftforsvaret. Det er et privilegium å få være sjefen deres. Luftforsvaret gjør meg stolt og takknemlig.