Maritime operasjonerer fellesoperative

Anskaffelsene markerer en kraftig styrking av Norges evne til utøvelse av maritim luftmakt, og sender samtidig et tydelig signal til våre nærmeste allierte og naboer om at Norge er villige til å investere i maritim sikkerhet. Sjøforsvaret står også overfor store endringer med oppdatering eller erstatning av hele flåten, noe som vil kreve nødvendige retningsvalg for å sikre en relevant og troverdig flåtestruktur i fremtiden.

Norges velstand og sårbarheter er knyttet til havet

Et av de grunnleggende premissene i sjømaktsteorien er sammenhengen mellom en nasjons velstand og dens evne til å utnytte havet – til kommersielle formål i fredstid og gjennom sjømilitær kontroll i krise og krig. For Norge er dette perspektivet veldig aktuelt og relevant. Nesten 30 prosent av verdiskapning i norsk næringsliv er direkte knyttet til havnæringen, og Norge er en av svært få nasjoner som innehar flere komplette verdikjeder innen maritim sektor. Det arbeider nesten en kvart million mennesker innenfor de tre store havnæringene – olje og gass, maritimt næringsliv og sjømat. Historien om Norge er en historie om havet. Dette gjelder også innen global handel, der Norge fortsatt er blant verdens største sjøfartsnasjoner. Norges handelsflåte rangeres som verdens femte største i flåteverdi, og åttende største målt i tonnasje, og teller omtrent 2500 norskkontrollerte skip, som til daglig opererer på alle verdens hav. På det bakteppet er det rimelig å hevde at Norge har globale maritime interesser. Store deler av Norges verdiskapning er knyttet til eksport, samtidig som nasjonen er helt avhengig av import av forsyninger. 90 prosent av eksport og import til og fra Norge går via sjøveien, noe som tydeliggjør vår avhengighet av de maritime handelsrutene.

Maritim infrastruktur langs havbunnen

I dypet, langs havbunnen befinner det seg viktig infrastruktur, med en økende trend i utbredelse, omfang og kapasitet. Digital infrastruktur i form av fiberkabler langs havbunnen knytter i dag Norge, Europa og Nord Amerika sammen. Her fraktes 97 prosent av all digital informasjon, noe som inkluderer nesten alle finansielle transaksjoner, kommunikasjon og internett. En annen viktig ferdselsåre langs havbunnen er kraftkablene som står for import og eksport av energi mellom Norge og Europa. En tredje er ledningsnettet og rørsystemene som ivaretar flyten av olje og gass, både mellom offshore – produksjon og fastland, og mellom Norge og Europa. Stabiliteten i flyten av energi og digital informasjon er uunnværlig for vårt moderne liv og for vår økonomi. Samtidig representerer det en sårbarhet nasjonalt og regionalt.

Havretten – en internasjonal rettsorden

Som småstat, kystnasjon og global sjøfartsnasjon er Norge spesielt avhengig av en velfungerende internasjonal rettsorden gjennom FNs havrettskonvensjon, som regulerer staters rettigheter, plikter og myndighetsutøvelse på havet. Havretten gir fri tilgang til havet for alle, samtidig som kyststatene har suverene rettigheter til å forvalte ressursene i definerte områder.
For Norge gir havretten suverene rettigheter i et svært ressursrikt område, med en enorm utstrekning for en liten nasjon. Den regelbaserte verdensorden, slik den fremkommer i FNs havrettskonvensjoner og de underliggende traktatene og etablerte sedvane, forutsetter forvaltning, oppfølging og håndhevelse fra kyststatene. Det er primært Kystvakten som ivaretar en bærekraftig ressursforvaltning og myndighetsutøvelse i norske havområder. Kystvakten har i dag 15 kapable fartøy. I gjennomsnitt patruljerer 12 fartøy kontinuerlig i operasjoner 24/7/365. Kystvakten er under militær kommando, noe som betyr at den samtidig gjennomfører suverenitetshevdelse og sikrer en kontinuerlig militær tilstedeværelse i våre havområder. Det er et betydelig utviklingsfokus i Kystvakten for å implementere og benytte ny teknologi, sensorer og kunnskap til å styrke evnen til myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Det fremstår som åpenbart at luftressurser, inkludert integrasjon av autonome systemer, i økende grad vil styrke disse evnene.

Sikkerhetspolitisk utvikling i våre maritime omgivelser

Norges maritime omgivelser er en av regionene der den globale stormaktsrivaliseringen utspiller seg, gjennom økt militær tilstedeværelse, aktivitet og konkurranse om innflytelse og kontroll. Russland har over tid styrket seg militært og tatt i bruk nye kapasiteter, primært i undervannsdomenet, kombinert med moderne, langtrekkende missilteknologi. Flere av disse kapasitetene er tatt i bruk, og uttesting og utvikling av nye pågår fortsatt. Våre russiske naboer har også gjennomført en kraftig styrking av sin regionale posisjon, gjennom en vesentlig militær styrkeoppbygging og opprustning av militær infrastruktur i nordområdene og Arktis. Økt alliert tilstedeværelse i nord har vært en ønsket utvikling. Den økte oppmerksomheten på norske nærområder fra våre allierte skyldes ikke bare et ønske om å bidra til forsvaret av Norge, men også deres eget behov for overvåkning og kontroll med nye russiske kapasiteter. Diskusjonen om Norges rolle og balansegang i nord tilsier at vi vil ha behov for relevante kapasiteter som kan bidra til å påvirke at utviklingen skjer i tråd med norske interesser.

Maritime styrker er internasjonal av natur

Det norske forsvarskonsept er bygget på de tre pilarene; nasjonal militær evne, bilateralt samarbeid med nære allierte og vårt medlemskap i NATO -alliansen. På maritim side er den bilaterale og den allierte pilaren svært tydelig. Maritime styrker er globale og internasjonale av natur. For Sjøforsvaret betyr økningen av alliert tilstedeværelse og aktivitet at norske marinefartøy samvirker med allierte enheter hele tiden. I dag er det normalsituasjon for våre fartøy at de inngår i eller samvirker med en alliert styrke, fra de kaster loss og går fra kai.

NATO – Fornyelse med styrket evne til å lede maritime operasjoner

NATO har de siste årene gjennomgått en omfattende revitalisering, med utvikling av en ny militærstrategi og konsepter og planverk for operasjoner og koordinert innsats i fred, krise og konflikt. NATO sine operasjonelle og taktiske hovedkvarter er styrket, og det fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk er etablert. Amerikanerne har reetablert sin andreflåte med fokus på Atlanterhavet, og Storbritannia gjennomfører en betydelig maritim satsing med et globalt maritimt fokus. NATO og våre nærmeste allierte demonstrerer med dette en forbedret evne og vilje til å gjennomføre maritime operasjoner i Atlanterhavet, med spesielt fokus på våre nærområder.

Evne til fellesoperativ innsats er styrket

Gjennom etablering av grenvise taktiske styrkesjefer med tilhørende operasjonssentre, og endringer i vårt ledelseskonsept, har Norges evne til fellesoperativ innsats i operasjoner blitt vesentlig styrket. Styrkesjefene er i dag tett integrert i prosessene i Forsvarets Operative Hovedkvarter. Sett fra Sjøforsvarets perspektiv oppnås i dag de fleste maritime målsettinger gjennom et fellesoperativt samvirke, enten nasjonal eller sammen med våre allierte.

Maritim luftmakt i maritime operasjoner

Maritim luftmakt kan defineres som utnyttelse av luftressurser for oppnåelse av maritime målsettinger gjennom utførelse av kjerneoppgaver og spesialiserte roller i det maritime domenet.1
Overvåkning og kontroll av havområdene våre er avhengig av samvirke mellom flere aktører i Forsvaret og totalforsvaret. De mest nærliggende effektene av samvirke mellom luftressurser og fartøy er fordelene av en elevert sensor. Dette gir økt evne til områdeovervåkning, og dermed operasjonsrekkevidde og situasjonsforståelse over større områder. Samtidig tilfører det fartøyet økte kommunikasjonsmuligheter og rekkevidder i områder med begrenset satellittdekning. En annen fordel ved eleverte sensorer er mulighet og økt sannsynlig for oppdagelse og dermed tidlig varsling av en motstanders luftenheter, missiler eller overflateenheter. Fartøyers overlevelsesevne ved innkommende missilangrep er i økende grad knyttet til varslingstid.
Maritime patruljefly innehar en evne til å overvåke store havområder, både over og under havoverflaten, på svært kort tid. Dette er et av flere eksempler på områder og operasjoner der fellesoperativ utnyttelse av luftressurser og fartøy gir økt effekt i det maritime domenet grunnet komplementære kapabiliteter og kapasiteter. Organiske helikoptre på våre havgående kystvakt og marinefartøy er et annet tydelig eksempel på dette, ved at fartøyet blant annet tilføres evne til luftmobilitet. Dette øker operasjonsrekkeviddene i eksempelvis redningsaksjoner, innsetting av styrker og ved inspeksjoner av fartøy.
På samme måte som jagerfly benyttes til identifisering og avskjæring av fly, representerer de i fredstid en svært rask og effektiv måte å identifisere overflatekontakter og fartøy også i det maritime domenet.

Cooperative deployment – deployering med amerikansk hangarskipsgruppe

Tidligere i høst gjennomførte KNM Fridtjof Nansen den vellykket sertifiseringsøvelse Composite Training Exercise (COMPUTEX) på østkysten av USA, som en integrert del av Carrier Strike Group 8 (CSG8), og
1. desember deployerte Nansen som en fullintegrert del av Carrier Strike Group
8. Hangarskipsgruppen utgjør en formidabel slagkraft, mobilitet og evne til global maktprojeksjon. Som en fullintegrert enhet bidrar Nansen til beskyttelsen av denne evnen. Norge er en av få nasjoner i verden som har kompetansen, kapasiteten og relasjonen som kreves for å operere sømløst og integrert i en amerikansk maritim styrke av denne typen.

F35 med JSM tilfører formidabel slagkraft i det maritime domenet

Det er planlagt med oppnåelse av full operativ evne av F35 med overflatemissilet Joint Strike Missile innen noen få år. Dette vil representere en viktig milepæl for Norges evne til krigføring i det maritime domenet, og tilfører Forsvaret en formidabel evne til å sette makt bak håndhevelse av suverenitet, myndighetsutøvelse og territorielle integritet. Full effektoppnåelse av kapasiteten, fordrer imidlertid fellesoperativ utnyttelse, der sensor og effektor ikke nødvendigvis befinner seg på samme plattform. Evne til interoperabilitet og samvirke vil være grunnleggende forutsetninger for å kunne oppnå dette, både innenfor det tekniske og innenfor TTP – taktikker, teknikker og prosedyrer. For å ivareta dette må rammene for kompetansebygging, erfaringshåndtering og utvikling vurderes i en helhetlig fellesoperativ kontekst.

Sjøforsvaret oppdateres og moderniseres

I dag er Sjøforsvaret i starten av en periode der tilnærmet hele fartøysparken moderniseres, oppdateres, levetidsforlenges eller avhendes. Oppdateringene er nødvendige for å opprettholde drift, operativ evne og relevans de neste ti – femten årene. Kommende periode vil innebære en lavere operativ tilgjengelighet på fartøyene så lenge oppdateringene pågår. Økt utnyttelse av luftforsvarets ressurser innen det maritime domenet vil kunne redusere noe av konsekvensene av lavere fartøystilgjengelighet, uten å kunne erstatte de viktigste egenskaper til overflatefartøy.

Fremtidens Sjøforsvar

Den maritime strukturen vi hadde tilgjengelig for å møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, var besluttet og utviklet rundt årtusenskiftet. Det viser betydningen av langsiktighet i forsvarsplanleggingen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen kan endre seg raskere enn tiden det tar å anskaffe og operasjonalisere nye kapasiteter.

Med de planlagte oppdateringer og moderniseringer levetidsforlenges flåten frem mot midten av tredve-tallet, før den er utdatert. Etter dette vil Sjøforsvaret bestå av tre kystvaktfartøy, fire nye ubåter og KNM Maud – inntil nye beslutninger blir tatt.

Det må snart tas stilling til hvilket Sjøforsvar Norge skal ha på 2030, -40 og -50 – tallet. Tidshorisontene for å kunne realisere en ny maritim struktur til erstatning for dagens, begynner å nærme seg, og det gjennomføres allerede flere utredninger for å bygge beslutningsgrunnlag for fremtidens Sjøforsvar. Det er for tidlig å fremstille konkrete anbefalinger og råd på hva som bør erstatte dagens struktur, men noen grunnleggende erfaringer, antakelser og tanker kan vi likevel ta med.

Evne til tilstedeværelse og kontinuerlige operasjoner vil være nødvendig i en tid med økende internasjonal rivalisering og press på havretten. Det betyr at tilstrekkelig volum og antall i seg selv er viktig. Marinen har gjennom de siste tiårene blitt redusert til færre fartøy til fordel for kvalitet og relevant teknologi. Det er ikke mulig å fortsette å redusere antallet i samme takt som i foregående tiår, noe som gjør det nødvendig å tenke nytt om hvordan vi anskaffer våre kapasiteter.
Kontroll av undervannsdomenet og havgående egenskaper vil ha stor betydning. Undervannsdomenet er det siste stedet med gode muligheter for å operere skjult, og det er i dette domenet vår nabo i øst virkelig satser.

Vi må lære av erfaringene ved anskaffelsen av NH90. Et integrert organisk maritimt helikopter inngikk i kampsystemet Fridtjof Nansen klasse fregatt. Det samme gjelder for de helikopterbærende kystvaktfartøyene. Mangel på operative helikoptre i Marinen og Kystvakten har ført til vedvarende negative konsekvenser og begrensinger for Sjøforsvarets operative evne. Vi vil ha behov for kapasiteter som kan settes i operativ drift uten denne typen forsinkelser, og må da i større grad basere oss på utprøvd teknologi uten for mange særkrav.

I dag består Marinen av unike militære plattformer som det kun eksisterer norske versjoner av. Fregattene, ubåtene, minerydderne og korvettene er svært kapable plattformer på hver sin måte. De unike plattformene og systemene krever også et unikt konsept for drift, vedlikehold, reservedeler, oppdatering, modernisering, utvikling, kompetansebygging og utdanning gjennom hele levetiden. I dag bærer Norge ansvaret for dette alene, noe som stiller store krav til hele støtteapparatet. Dette er en trend som kan brytes ved tettere integrasjon med nære allierte der det er mulig.

Det er naturlig å snu seg mot Luftforsvaret for å se på et relevant alternativ for å bryte denne trenden. Ved anskaffelse av kampflyet F35 knyttes Luftforsvaret til en større militær produksjonslinje, der vår viktigste allierte bærer hovedtyngden av konsept for vedlikehold, modernisering, oppdatering, utvikling, kompetansebygging og utdanning gjennom hele levetidsperioden. Dette gir noen åpenbare fordeler, i tillegg til at det har positive effekter på interoperabilitet og samvirke. Flere av våre prioriterte og nære allierte har relevante fartøysprogram planlagt i sammenfallende tidsrom for fornyelse av Marinen. Hovedutfordringen ved denne type anskaffelser er knyttet til den formidable kostnadsveksten moderne militære plattformer og fartøy har hatt de senere år. Kostnadsveksten utfordrer tilstrekkelig volum og antall.

Luftforsvarets anskaffelse av P8 gir retning for et annet alternativ som kan bryte trenden med stadig redusert antall og samtidig unngå kostnadsveksten av militærspesifikke plattformer. Der F35 er bygget som en høy-ytelses fullverdig militær plattform, baserer Boeing P-8 Poseidon seg på en militært videreutviklet og optimalisert utgave av det kommersielle Boeing 737-800ERX. Kystvakten har også gode erfaringer med å basere seg på sivil maritim teknologi, og derved effektiv utnyttelse av verfts- og vedlikeholdskapasiteten lang norskekysten. Ved å redusere militære designkrav til fartøyet kan kostnader flyttes fra plattform til effektorer og sensorer, samtidig som tilstrekkelig volum og antall opprettholdes. Denne retningen kan også rettferdiggjøres ved utgangspunkt i at fremtidens våpen vil ha betydelig lenger rekkevidde samtidig som sensorer potensielt er distribuert på autonome systemer.

I takt med den rivende teknologiske utviklingen, pågår det utvikling innen alle maritime krigføringsområder. Det fremstår fortsatt ikke tydelig hvilke av de potensielt disruptive teknologiene som vil få størst betydning for maritime operasjoner. Det som fremstår tydelig, er behovet for vekstpotensial på fartøyene for å kunne erstatte komponenter, sensorer og effektorer, i takt med den teknologiske utviklingen, i en større grad enn det dagens integrerte kampfartøy og kampsystem gjør.

Maritim sikkerhet for fremtiden

I en nasjonal og alliert kontekst gir luftressurser avgjørende bidrag til å løse maritime målsettinger innen hele konfliktspekteret av maritime operasjoner, fra daglige fredstidsoperasjoner til høyintensiv maritim krigføring. Vi er i innfasing av nye kapabiliteter i Luftforsvaret, som innen få år er forventet å gi Forsvaret en vesentlig økt evne innen maritim luftmakt, og dermed innen sjømakt. Sjøforsvaret står i dag ovenfor vesentlige oppdateringer, og innen ti-femten år skal hele flåten erstattes. Evne til fellesoperativt samvirke, nasjonalt og internasjonalt vi være et grunnleggende premiss for fremtidige maritime strukturer og systemer. Det blir viktig å tenke bredt og helhetlig når fremtidens struktur utarbeides, for ivaretakelse av vår maritime sikkerhet.