Utdanning av rekrutter: LUFTFORSVARETPÅ VILLE VEIER?

Den tidligere rekrutten opplevde at utdannelsen hele tiden foregikk i troppsforband. Det vil si at en instruktør underviste store grupper med opptil 45 rekrutter om gangen – en temmelig stor gruppe. En instruktør hadde ofte meg seg noen hjelpeinstruktører.
Man må undre hva er denne pedagogiske ­modellens syn på to-veis kommunikasjon? Oppfølging av og evaluering av den enkelte rekrutt? Undervisning på standpunkt? Utvikling av instruktører?

Rekruttskole og endring til utdanning i mindre grupper

For de som har fulgt med i debatter om antall elever i skolen har de kanskje lagt merke til kritikk til undervisning i store grupper. Det samme gjaldt antall rekrutter per instruktør ved Rekruttskolen for ­Kavaleriet rundt 1990. Undervisningen foregikk ved at en instruktør gjerne med assistanse av et par hjelpe­instruktører trente store grupper ofte på rundt 45 rekrutter. Når en leksjon var over ble rekruttene levert til neste instruktør osv.

Dette ble endret rundt 1991 da man introduserte et såkalt «ekserserlagsystem» hvor utdanningen ble gjennomført på lagsnivå. Hver instruktør (ekserserlagfører -xlf) med grad fra UB korporal til fenrik fikk ansvaret for å trene hvert sitt lag med omtrent 12-15 rekrutter. Med andre ord mindre grupper og bedre kontinuitet fordi instruktøren trente sitt lag i mot­setning til tidligere praksis med store grupper hvor man etter hver leksjon leverte rekruttene til neste instruktør.

XLF var i tråd med Hærens instruksjons­reglement som var i bruk på 1950-tallet og var en oversettelse av et britisk reglement fra den annen verdenskrig som bar tittelen «Good Instruction». Ihht. reglementet burde detaljinstruksjon ikke foregå i ­grupper større enn lag.

Undervisning i store kontra små grupper

Med xlf system ble rekruttene synlige på en helt annen måte. Det ble veldig lett å oppdage om den enkelte fikk meg seg stoffet og mye enklere å rettlede. Derfor ble også undervisningsmålene lettere å nå, og det gikk fortere å nå dem. Ettersom den enkelte xlf trente sitt lag mesteparten av tiden og ikke var avhengig av å hele tiden levere rekruttene videre til andre instruktører, fikk xlf god oversikt over den enkeltes standpunkt og kunne hele tiden bygge videre på det. Oppsto det ledig tid visste xlf hva som burde prioriteres av trening.

To-veis kommunikasjon ble mye bedre med mindre grupper. Det var lettere for den enkelte rekrutt å stille spørsmål og komme til orde. Som xlf fikk den enkelte instruktør mer arbeid fordi de skulle instruere i alt. På en annen side fikk xlf et helt annet eier­forhold til utdanningen. Man kunne ikke lenger troppe opp, levere en leksjon, gå igjen og krysse av leksjonen. Man var ansvarlig for mer eller mindre alt som alle rekruttene i ens lag skulle lære. Ettersom den enkelte rekrutt ble veldig synlig kunne xlf gi en vurdering av den enkelte som ikke var mulig med de store troppsleksjonene. Man utviklet et sterkt eierforhold til utdanningen og til rekruttene. Ettersom den enkelte xlf hadde lengre tidsbolker til disposisjon var en positiv effekt at en fikk mer fleksibilitet slik at en kunne justere treningen i forhold til rekruttenes standpunkt. Med troppsleksjoner med forskjellige instruktører hver eller annenhver time, må instruktørene i større grad forholde seg til tidspunkter, det vil si klokkeslettet neste leksjon skal starte, enn rekruttenes standpunkt.

Hva med trening av mindre grupper i Luftforsvaret?

Det er vel ingen grunn til at ikke et xlf-system kan brukes i Luftforsvaret? Da jeg var i 2. Kompani (Luftforsvaret) på Madla fra 2007 til 2010 innførte vi xlf-system, hvor hver tropp hadde 3 xlf (en sersjant som i tillegg var nestkommanderende ved tropp) og to UB korporaler. Hver xlf trente sine lag med inntil 15 rekrutter. For å kontrollere utdanningen organiserte kompaniets nestkommanderende en ukentlig test med tilfeldig utvalgte rekrutter. Dette gav ham muligheten til å fremheve lag og tropper som gjorde det bra og gi ros til xlf som utmerket seg.

Kompanier kontra Luftseksjon – beredskap

Luftforsvaret hadde tidligere to rekruttkompanier på Madla som nå er slått sammen til en Luftseksjon. ­Fordelen med kompanier er at de kan ved behov settes inn i operasjoner. En Luftseksjon må først om­organiseres til kompanier. Noen er av den oppfatning at rekrutter ikke skal brukes i operasjoner, men i kriser bruker man det man har. Dessuten baserer Forsvaret seg på bruk av Heimevernet (HV). Etter «Kvalitets­reformen» har HV-avdelingenes kvalitet sunket betraktelig med unntak av innsatsstyrkene. Flere av HV-­avdelingene har ikke trent på mange år og da kan man ikke forvente mye. Rekruttene vil etter noen ukers trening overgå HV-avdelingene på mange felt. Re­kruttene er motiverte og sendes de hjem i en krise eller krig vil de sannsynligvis melde seg til tjeneste der det er mulig og måtte starte på nytt. Dersom rekruttene er organisert i kompanier kan de, basert på situasjonen (trussel, utdanningsnivå, behov, osv), settes inn på kort varsel, eller fortsette treningen og heve stridsevnen. Dette gir bedre beredskap.

Observasjoner

Flere som driver med trening ser utdanning i små ­grupper som nødvendig for å gi god kvalitet. Et ­eksempel er den britiske hæren hvor detaljinstruksjoner foregår på lagsnivå.
Instruksjon i troppsforband er som et samlebånd og avkrysningsprosjekt, mens et xlf system blir mot­satsen, hvor den enkelt instruktør har mye mer ansvar og kontinuerlig oversikt over rekruttenes standpunkt og kan bygge videre på det på en måte som ikke er mulig med instruksjon i troppsforband.

Kanskje man skal stille seg noen spørsmål

Dersom man selv var rekrutt, hvordan ville man foretrukket å bli trent? I store grupper som blir sendt fra instruktør til instruktør? Eller i en liten gruppe av samme instruktør? Hva vil en rekrutt lære mest av? Hva vil man foretrekke som instruktør? Store ­grupper hvor man leverer en leksjon, krysser den av som gjennomført og sender rekruttene videre, eller å være ansvarlig for sitt eget lag og stort sett lære laget alt de skal kunne som rekrutter? Hva er mest utviklende og motiverende for en instruktør? Det er på tide å utfordre Luftforsvarets pedagogiske modell.