Trygging i utrygge tider

Videre er AW101 er rett rundt hjørnet, og både flygere og teknikere er under utsjekk i England. Det indikeres også at Norge kan komme til å anskaffe nye maritime patruljefly til erstatning for P-3 Orion, nye NH90 fregatthelikoptre er på vei, og i tillegg kan det se ut som ­langtrekkende luftvern er innenfor rekkevidde i nær fremtid.

Luftforsvaret har allerede startet den omfattende transformasjonen som vil pågå i mange år fremover. I den andre enden av tunnelen vil Luftforsvaret være modernisert og meget kapabelt, men veien dit vil by på en del utfordringer, deriblant utfordringer innenfor fly- og bakketrygging. Nye og gamle systemer skal driftes parallelt. Det er også et uttrykt krav at Luftforsvarets operative evne holdes på et gjennomgående høyt nivå gjennom hele transformasjonsperioden.

Ambisjonsnivået må ned

Nye kampfly vil gi Norge en formidabel kapasitets­økning i utøvelse av luftmakt. I perioden frem til 2022 vil Luftforsvaret operere både F-16 og F-35. Forsvarsmateriell Luftkapasiteter (FMA LU, tidligere FLO LU) vil i samme periode måtte ivareta den tekniske luft­dyktigheten for to kampflysystemer, noe som vil kunne medføre kapasitetsutfordringer. I overgangen mellom F-16 og F-35 vil personellressursene innenfor F-16 i Luftforsvaret gradvis bli redusert, da mye personell skal konverteres til F-35. Denne reduksjonen i ressurser må nødvendigvis gjenspeiles i ambisjonsnivå og operative leveranser på F-16. Dersom ambisjonsnivået ikke gradvis nedjusteres i perioden, vil man stå i fare for utmatting av personellet og sannsynligvis en økning i hendelser som i ettertid vil kunne spores tilbake til organisatoriske forhold. Planen Luftforsvaret har utarbeidet for overgangen fra F-16 til F-35 synes fra et flytryggingsmessig ståsted å ivareta denne utfordringen på en god måte.

Ikke aksept for økt risiko

De samme utfordringene vil man stå overfor i over­gangen mellom Sea King redningshelikopter og AW101. Her er det imidlertid et krav fra det sivile samfunnet om at en fullverdig redningstjeneste opp­rettholdes i hele perioden. Sea King er en tilårs­kommen flymaskin som allerede i dag krever mye vedlikehold pr flydde flytime. Operative leveransekrav vil kunne medføre et økt press og arbeidsmengde på det gjenværende Sea King-personellet, spesielt dersom det skulle oppstå store forsinkelser i leveransen av AW101 eller at det skulle oppstå tekniske problemer med Sea King. For å sikre trygge operasjoner med Sea King de siste årene av systemets levetid vil det være svært viktig at ledelsen på alle nivåer i Luftforsvaret er bevisst på å ikke akseptere en økt risiko på grunn av høye eksterne leveransekrav.

Tett dialog med Sjø­forsvaret

Innfasingen av NH90 kystvakthelikopter har så langt vært preget av en rekke utfordringer som har medført forsinkelser og en operativ status lavere enn forventet. Som et resultat av dette vil implementeringen av kapasiteten fortsatt pågå i lang tid fremover. Innfasingen av NH90 fregatthelikopter er nært forestående, og denne kapasiteten vil bli en viktig organisk del av fregatt­våpenet. For å kunne drive luftoperasjoner fra fregatt på en sikker måte må det etableres et tett samarbeid med Sjøforsvaret. Forberedelsene er allerede godt i gang og en god dialog er etablert med Sjøforsvaret.

I forslag til ny LTP er P-3 Orion foreslått utfaset og Andøya Flystasjon nedlagt. Det vurderes også å gå til anskaffelse av nye maritime patruljefly som erstatning for Orion. Dersom P-3 utfases og Andøya nedlegges uten at det besluttes anskaffelse av ny MPA, vil dette kunne medføre noe kompetanseflukt fra Andøya frem mot nedleggelsestidspunkt. Dersom kritisk kompetanse forsvinner, vil dette kunne få både operative og flytryggingsmessige implikasjoner.

Alt er tenkt å skje i samme ­tidsrom

Personellet i Luftforsvaret har i alle år vært svært leveransevillige, og har gjentatte ganger vist at de klarer å løse kompliserte oppgaver, som regel ikke på grunn av, men til tross for gitte rammefaktorer. Luftforsvarets mange inn- og utfasingsoppdrag de kommende årene vil bli kompliserte og krevende. De vil fordre betydelig innsats av en organisasjon som ikke nødvendigvis er gitt tilstrekkelige ressurser for å løse alle ­oppdragene samtidig. Dersom Luftforsvaret hadde vært gitt anledning til å fokusere utelukkende på innfasing av nye plattformer, samtidig med drift og utfasing av de gamle, er jeg av den oppfatning at dette er gjennomførbart på en flytryggingsmessig forsvarlig måte. Det er imidlertid mange andre prosesser som foregår i rand­sonen av de pågående transformasjonsprosessene som kan påvirke risikonivået.

Forsvaret synes å ha havnet i en omstilling hvor alt er tenkt å skje i samme tidsrom. Slanking av staber, HR-reform, interneffektiviseringstiltak, ny militær ordning (OMT), nedlegging av baser og flytting av kapasiteter, er alle prosesser som er tidkrevende og som legger beslag på mye av oppmerksomheten og tiden til nøkkelpersonell på alle nivåer i Luftforsvaret. Som Flytryggingsinspektør frykter jeg at alle disse samtidig pågående omstillingsprosessene, kombinert med en allerede begrenset stabskapasitet, vil kunne komme til å kreve så mye stabskraft at fokuset på en sikker gjennomføring av utfasing av gammelt materiell og innfasingsprosessene blir skadelidende.

Fokus på de ­operative ­leveransene

GIL har uttalt at de operative skvadronene er hjertet i Luftforsvaret. For meg innebærer dette en tydelig ­prioritering av og fokus på de operative leveransene.

I en tid hvor effektiviseringsprosesser synes å innebære en dreining mot at individnivå/operatører, ved hjelp av dataverktøy og andre (del)automatiserte prosesser skal løse stadig flere oppgaver på egen hånd, bør det være betimelig å stille spørsmål ved om effektiviserings­tiltakene i sum gir økt operativ evne i den spisse enden. En rekke undersøkelsesrapporter i senere år har pekt på manglende arenaer for erfaringsoverføring, kompetanse­heving og bakketrening. Når vi nå er i ferd med å innføre svært moderne, men også mer komplekst materiell, er det god grunn til å anta at det vil stilles enda større faglige krav til operatørene av dette materiellet i fremtiden. I en arbeidshverdag som for mange allerede oppleves som krevende vil dette stille krav til tydelige prioriteringer av arbeidsoppgavene. For en flyger eller tekniker må faglig kompetanse og kontinuerlig faglig utvikling gis høyeste prioritet.

Neste 5 – 10 år blir svært utfordrende

Fra mitt ståsted som Flytryggingsinspektør anser jeg de neste 5-10 årene som svært utfordrende for Luft­forsvaret. For å manøvrere Luftforsvaret trygt gjennom den kommende perioden er det etter min mening avgjørende at skvadronene blir ressurssatt på en slik måte at operatørene i hovedsak kan fokusere på fag og ikke på andre “utenomsportslige” aktiviteter. Dette fordrer både et operativt støtteelement på avdelingsnivå og tilstrekkelig stabskraft i Luftforsvaret. Dersom leveransene skal opprettholdes og gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte har vi etter mitt syn ikke råd til å la være.

Mission First, Safety Always