STYRKEDE BÅND OG TETTERE SAMARBEID

Norge og Storbritannia har et substansielt og bestandig samarbeid, men vi er nå på vei inn i en ny tid i internasjonal politikk, der relasjonene mellom våre to land styrkes ytterligere. Kombinasjonen av økt samarbeid innen sikkerhets- og forsvarspolitikk, fiskerifeltet og energisektoren, samt vår forvaltning av ‘Oljefondet’ gjør at den gjensidige avhengigheten blir større, sterkere og tettere. Dette er en vesentlig kilde til stabilitet og sikkerhet i en ellers ustabil og krevende internasjonal situasjon.

Sikkerhets- og forsvarspolitikk

Den generelle sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg i negativ retning de siste årene, globalt, regionalt og i våre nærområder. Utfordringene blir flere og øker i omfang, også for Norge og vår sikkerhet. Etablerte internasjonale samarbeidsstrukturer, regler og normer er under økt press både innenfra og utenfra. Norge, med sin geografiske beliggenhet og ressurstilgang, risikerer å bli utsatt for økt press i stormaktsrivaliseringen.

En rekke andre land bruker et bredere sett med virkemidler, herunder også militære, for å oppnå sine målsettinger. Dessverre ser vi flere tegn på at folkeretten ikke respekteres, og at småstatenes kår blir mer krevende. Vi har nytt godt av og er helt avhengig av en regelstyrt verdensorden for vår sikkerhet og vår velferd. Samlet sett er vi vitne til en utvikling der flere av pilarene som understøtter norsk sikkerhet er i bevegelse.

I denne nye sikkerhetspolitiske virkeligheten blir det enda viktigere å verne om og styrke forbindelsene til våre allierte, særlig de som står oss aller nærmest. Storbritannia er Norges viktigste europeiske allierte. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjonen utgjør en bærebjelke i vårt overordnede bilaterale forhold. Samarbeidet er sterkt på politisk nivå og omfatter alle forsvarsgrener. Det berører alt fra logistikk, materiell, øving og trening, utdanning og felles operasjoner ute og hjemme.

Vi samarbeider tett i NATO, herunder om spørsmål knyttet til betydningen av Nord-Atlanteren og den maritime dimensjonen. Vi samarbeider også i mindre grupper av likesinnede land. Et stadig viktigere samarbeid er det britisk-ledede Joint Expeditionary Force (JEF) der Norge og åtte andre land deltar. JEF er en operativ styrke som kan settes sammen på ulikt vis og i ulike konstellasjoner for å løse et bredt spekter med oppdrag. JEF har et særlig fokus på stabilitet og maritim sikkerhet i nord, noe som gjør den svært interessant og relevant for Norge.

Noen særskilte samarbeidsområder

La meg trekke frem noen særskilte samarbeidsområder. For det første er etterretningssamarbeidet av avgjørende betydning. Det at Norge har god situasjonsforståelse, særlig i nord, bidrar til stabilitet i våre nærområder. Det er i Norges interesse å dele denne situasjonsforståelsen med våre nærmeste allierte. Storbritannia har vært og fortsetter å være en særskilt partner i så henseende.

For det andre har Norge og Storbritannia et langvarig og tett samarbeid om øving og trening i arktiske forhold slik som den årlige vintertreningen i Bardufoss-området, hvor Hæren trener og øver sammen med Royal Marines. Britene verdsetter de mulighetene som trening og øving i krevende norske forhold gir, og fra norsk side er deres tilstedeværelse en viktig konkret uttrykk for britisk vilje og evne til å bidra til forsvaret av Norge. Vi vil fortsette å legge til rette for britisk øving og trening i Norge. Nærvær og samarbeid i nord er viktig for begge nasjoner.

For det tredje besitter både Storbritannia og Norge et sett med militære kapasiteter som kun et fåtall andre allierte har, og som er strategiske i sin natur. Vi er begge maritime nasjoner og britene ser stadig oftere nordover i sin sikkerhets- og forsvarspolitikk. Storbritannia – sammen med Norge – er to av få europeiske allierte nasjoner som opererer ubåter i Nord-Atlanteren. Britenes satsning på strategiske ubåter, ‘Continuous at Sea Deterrent’, er viktig for Norge. Sjøforsvaret sertifiserer sine skip hos Royal Navy og våre overflatefartøyer kan operere side om side. Luftforsvaret og Royal Air Force vil for første gang på lenge operere samme flytyper gjennom F-35 kampfly og P-8 maritime patruljefly. Dette er strategiske plattformer som vil bidra betydelig til avskrekking og forsvarsevne i nord. Norge har også utviklet en spesialstyrkekapasitet som er anerkjent som en av verdens beste, både under arktiske forhold og i operasjoner ute. Oppbyggingen av våre spesialstyrker har skjedd i samarbeid med USA og Storbritannia. Gjennom tett dialog sørger vi for at vi sammen får full utnyttelse av disse strategiske kapasitetene, noe som styrker vår felles sikkerhet.

Troverdighet og tillit

Grunnen til at vi kan samarbeide med Storbritannia på disse områdene er at det foreligger stor grad av gjensidig respekt og troverdighet, og ikke minst tillit. Troverdighet og tillit bygger man ikke over natten. Det er et resultat av møysommelig arbeid på begge sider av Nordsjøen, tuftet på felles historie og verdier

Det er også verdt å merke seg at britiske myndigheter anslår at alvorlig organisert kriminalitet globalt tar flere liv enn krig, terror og naturkatastrofer tilsammen. Vi står ovenfor en tid med stadig voksende grenseoverskridende kriminalitet, og hvor de kriminelle tar i bruk teknologiske verktøy på en måte vi ikke tidligere har sett. De kriminelles vilje og evne til å utnytte de svake og sårbare i samfunnet er også økende. I tillegg til at Storbritannia og Norge bidrar inn i et etablert samarbeid gjennom Interpol og Europol, er også gode bilaterale relasjoner mellom politi, påtale og toll i våre land svært viktig for effektivt å forebygge og avdekke alvorlige kriminelle handlinger. Vi bekjemper terrorisme og andre former for ekstremisme og kriminalitet gjennom både forsvars- og politisamarbeid langt utenfor våre nasjonale grenser.

Jeg får mange spørsmål om hva som vil skje med vårt sikkerhets-, utenriks og forsvarssamarbeid etter Brexit. Faktum er at Storbritannias sikkerhetspolitiske rolle, enten det er som NATO-alliert eller som Norges viktigste europeiske allierte, er noe som vi har utviklet siden andre verdenskrig. Storbritannia som sikkerhetspolitisk aktør er således i begrenset grad avhengig av britenes tilknytning til EU. Vårt sikkerhetspolitiske samarbeid med Storbritannia vil forbli sterkt. Samtidig må samarbeidet tilpasses den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten. Det innebærer blant annet større fokus på operativ relevans, forsterkning, planverk, realistisk øving og trening og avskrekking og beroligelse.

Fiskerifeltet

Havet er det som skiller Norge fra Storbritannia, men på mange måter også det som i over 1000 år har forent oss. Både for Norge og for Storbritannia har havet formet hvordan vi har forholdt oss til omverdenen, både økonomisk og sikkerhetsmessig. Allerede i Egils saga kan vi lese om Torolv, som lastet skipet sitt med skrei og reiste til England for å kjøpe klær og andre ting han trengte en gang rundt 875. Vi vet med sikkerhet at eksport av sild og torsk til England begynte senest rundt 1100-tallet. Det har egentlig fortsatt siden: nordmenn elsker shopping på Oxford Street, mens verdien av vår eksport av fisk til Storbritannia utgjør nesten seks milliarder kroner i året. ‘Fish & Chips’ med norsk torsk og hyse er en britisk nasjonalrett. Dette er en handel vi ønsker å sikre gjennom å forhandle frem en ny frihandelsavtale med Storbritannia.

Vi råder over store havområder i Nordsjøen som grenser opp mot de britiske. Fisken respekterer ikke usynlige grenser under vann, og vi er helt avhengige av å samarbeide med Storbritannia om forvaltning av våre felles fiskeribestander. Nå som Storbritannia har forlatt EU blir dette samarbeidet enda viktigere. Her bygger vi på et eksisterende godt operasjonelt samarbeid særlig med skotske og engelske kolleger, men nå som britene får fullt ansvar for sin egen fiskeripolitikk vil samarbeidet måtte bli enda sterkere. På mange måter tenker vi også her ganske likt rundt forvaltningsmetoder og -prinsipper, og jeg har derfor tiltro til at vi vil ha en god og fruktbar relasjon som kan videreutvikles. Britene har stor respekt for Kystvakten, det være seg inspisering av fiskerikvoter, søk og redning og annen støtte ved skipsnød. Storbritannia utgjør et betydelig marked for norsk maritim næring. Norske skip anløper britiske havner flere tusen ganger i året og verdien av norsk maritim tjenesteeksport til Storbritannia utgjør flere milliarder i året.

Energisektoren

Forholdet mellom Norge og Storbritannia på energiområdet er unikt, ikke minst gjennom innovasjon og tett samarbeid om utvinning og forvaltning av energireserver i Nordsjøen. Norge er britenes største leverandør av olje og gass. Verdien av norsk vareeksport til Storbritannia var i 2019 på 180 milliarder kroner, hvor olje og gass utgjorde hele 83 prosent. Norge er en viktig leverandør av fornybar energi til Storbritannia. Sammen med britiske National Grid er Statnett i gang med å opprette en grønn kabelforbindelse – North Sea Link – mellom Norge og Storbritannia. Strømkabelen vil gi fordeler for begge land. Når vindkraftproduksjonen er høy på engelsk side, vil vi kunne kjøpe rimelig kraft fra britene. Når det er lite vind og større behov for kraft i Storbritannia, kan britene kjøpe vannkraft fra oss.

Equinor har et betydelig engasjement innen offshore vind og åpnet i 2017 verdens første flytende vindmøllepark (Hywind) utenfor kysten av Skottland og et stort bunnfast anlegg (Dudgeon) utenfor kysten av England. Equinor og SSE Renewables er tildelt kontrakter for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Dette blir verdens største bunnfaste havvindutbygging med en samlet installert kapasitet på 3,6 GW.

Prosjektene forventes å levere elektrisitet tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem. Storbritannia skal innen 2025 fase ut urenset kull i kraftsektoren som en del av overgangen til en energimiks med lavere karbonavtrykk. Norsk naturgass til erstatning for kull i energiproduksjon er derfor et viktig bidrag for å redusere britiske klimagassutslipp.
Norske bedrifter er tungt inne på britisk sokkel. Equinor er operatør for Mariner på britisk side av Nordsjøen med driftssenter i Aberdeen. Omlag hundre andre norske bedrifter er også etablert i Aberdeen, hvor de er involvert i ulike aktiviteter knyttet til offshore sektor. Equinor har også lansert et nytt prosjekt for utvikling av et av Storbritannias første anlegg for storskalaproduksjon av hydrogen fra gass i kombinasjon med karbonfangst og lagring (CCS). ‘Hydrogen to Humber Saltend’ kan markere starten på en avkarbonisering av industriklyngen i Humber-området, som har noen av de høyeste utslippene i Storbritannia. I en ellers usikker sikkerhetspolitisk tid, anses Norge som en forutsigbar, ansvarlig og bærekraftig energileverandør.

Statens pensjonsfond – utland

Det er vanskelig å komme unna Oljefondet (Statens pensjonsfond – utland) når jeg skal beskrive det norske fotavtrykket i Storbritannia. Ikke bare er London det største kontoret deres utenfor Oslo; ved utgangen av fjoråret var over 800 milliarder kroner investert i Storbritannia. Fondet eier over 2 prosent av aksjene i selskaper som Shell, Unilever, GlaxoSmithKlein (GSK) og kleskjeden Burberry. Gjennom eiendomsinvesteringer eier fondet deler av shoppinggaten Regent Street, skreddergaten Savile Row, Méridien Hotel og en vernet pub i Fitzrovia. Dette er finansielle investeringer. Staten driver hverken puber eller syr dresser, men det illustrerer bredden i Oljefondets investeringer, og Norges eksponering overfor den økonomiske utviklingen i andre land.

Vår fremtidig velferd bygger på økonomisk vekst og velstand også utenfor Norges grenser. Det er viktig for oss at våre naboland gjør det bra, ikke kun fordi de er våre venner og partnere, men fordi det er en forutsetning for at også norsk økonomi gjør det bra. Jeg skal ikke begi meg ut på en spådom om hvordan britisk økonomi vil utvikle seg de neste tiårene, men jeg kan slå fast at vi fortsatt vil vært sterkt knyttet til dette markedet.

Oppsummering

Storbritannia har i lang tid vært en foretrukken samarbeidspartner for Norge på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området, inklusive utenrikspolitiske spørsmål. Vi har begge vært medlem av NATO siden opprettelsen i 1949. Vi har siden andre verdenskrig utviklet og styrket den bilaterale relasjon på dette overordnede området, på etterretningssiden og innenfor hver av forsvarsgrenene. De senere år har vi også utviklet et tettere samarbeid innenfor fiskerifeltet og energisektoren. Oljefondet er også en betydelig investering i ‘City’. Interessen for Storbritannia vil alltid være stor for oss norske, men i økende grad er Norge viktig for Storbritannia. Vi går inn i en ny tid som preges av ytterligere styrkede bånd og enda tettere samarbeid.