Space – Det femte domene i et femte generasjons forsvar

I dag er situasjonen annerledes. Stormaktenes ­satsing i rommet har resultert i at samfunnet, og også Forsvaret, i dag er avhengig av space­kapasiteter og, -tjenester. Det som en gang var en fjern fremtid, er her, nå!

Avhengighet

Havovervåkning, nød-, og redningstjenester, tele­kommunikasjon, transport, bank, helse og kraftsektor, er bare noen eksempler på samfunnets avhengighet av satellittkapasiteter. På et mer jordnært plan er levering av post og pizza ting som i dag baseres på GPS. Denne avhengigheten har gjort space til et viktig marked for kommersielle og statlige aktører. Elon Musk og Jeff Bezos er to eksempler på visjonære spacegründere. Men også norsk industri har funnet frem eventyrbrillene. Telenor og Kongsberg har allerede satset stort i mange år, og leder an mot de nye mulig­hetene som micro- og nanosatellitter tilbyr.

Norge er en oljenasjon, men kan om få år også bli en betydelig romnasjon. På den annen side er det “the race for space” nærmest som “the race to the west”. Det er begrenset med internasjonale lover og regler for utnyttelsen av rommet. Kun noen få traktater fra mer enn 30 år tilbake i tid. Derfor er det nødvendig med inter­nasjonalt samarbeid, regulering og styring av hva som skjer i space. Som en fremtidig romnasjon er Norge, med Norsk Romsenter, Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet engasjert i dette arbeidet.

Militære operasjoner

Siden den første gulfkrigen har satellittkommunikasjon, presisjonsstyrte GPS-våpen, satellittbasert etterretnings­innsamling og førerløse fly, i økende grad dominert militære operasjoner. Rommet er i militær kontekst anerkjent som “The ultimate highground”. Vi ser derfor en markant satsing på satellittbaserte kapasiteter i mange lands forsvar.
Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd (FMR) en nøktern økt satsing på satellittbaserte ­kapasiteter. Få kommenterte forsvarssjefens anbefaling på dette området. Forsvarsdebatten har en tendens til å følge mer tradisjonelle baner.

Operative behov

Evne til effektiv kommunikasjon er avgjørende for alle militære operasjoner, spesielt innen kommando og kontroll. Over lange avstander og i krevende terreng er satellitt­­basert kommunikasjon ofte det eneste ­alternativet.

Forsvaret har behov for både smalbånd og bredbåndskommunikasjon, nasjonalt og internasjonalt. Både land, sjø og luftstyrker er avhengig av satellitt­kommunikasjon for å fungere effektivt, både hver for seg og sammen. Dagens satellittkommunikasjons­systemer er i all hovedsak basert på geostasjonære satellitter, altså satellitter som er plassert langs ekvator. Disse har svært dårlig dekning i våre nordligste områder. Med et ansvarsområde som strekker seg helt til Nordpolen, er det nødvendig å satse nasjonalt på satellittsystemer i polare baner.

Etterretning er et avgjørende fundament for ­militære operasjoner. Analyse og tolkning av både åpne og graderte kilder er viktige ressurser for å oppnå god situasjonsforståelse. En viktig kilde er fortløpende sikker tilgang til satellittbilder. Maritim overvåking, kystvakt, fiskerioppsyn, og bekjempelse av miljø­kriminalitet, er også oppgaver Forsvaret utfører. Disse kan utføres delvis med bruk av åpne og ugraderte observasjonssatellitter, for ­eksempel det europeiske Copernicus-programmet. Men til tross for at åpne og ugraderte satellittbilder både er nyttige og lett ­tilgjengelig, er de alene ikke til­strekkelig til å dekke Forsvarets operative behov. Militære observasjons­satellitter, med betydelig høyere kvalitet og opp­løselighet, er i en del scenarier helt nødvendig.

Satsing på Space

Forsvarsdepartementet (FD) besluttet i oktober 2016 en nøktern og trinnvis satsing på space. Program Space starter opp i år. Satsingen vil fokusere på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, med både statlige og ­kommersielle aktører. Konkret planlegges det partner­skap i Wideband Global SATCOM-programmet. Et annet tiltak er å vurdere samarbeid med Canada og deres kommende overvåkingssatellitter Radarsat Constellation Mission. FD har i tillegg besluttet å bidra og delta i ut­viklingen av nasjonale mikrosatellitter for maritim overvåking, og følger også tett det nasjonale prosjektet for bredbåndskommunikasjon i nord.

Det femte domenet

I løpet av få år vil tusenvis av nye overvåkingssatellitter gjøre det mulig å følge med på hva som skjer, hvor som helst og når som helst. I militær operasjoner må vi nå anta at alt vi gjør kan og vil bli observert. Oversikt og situasjonsforståelse om hva som skjer i rommet, ogskalt Space Domain Awareness (SDA), ­alternativt Space Situational Awareness (SSA), vil derfor bli et viktig element i all faser av militære operasjoner. Forsvars­sektorens satsing på Space inkluderer også en mål­setting om Space Domain Awareness gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

F35, vårt femte generasjons kampfly, skal bli spydspissen i et femte generasjons luftforsvar. Begrepet “femte generasjon” kan også bli et godt utgangspunkt for videre utvikling av Forsvaret. Det har, gjennom F35, et konkret innhold, men kan også fungere som metafor for utvikling mot både økt operativ evne og ­effektivisering i Forsvaret. Space, som det femte ­domene, har egenskaper og muligheter som sannsynligvis vil bli avgjørende for et 5. generasjons forsvar.

Roller og Ansvar

En viktig oppgave for program Space er å legge frem anbefaling om roller, ansvar og organisering av Space i Forsvaret. Forsvaret har et velutviklet system for fag og myndighetsansvar. Program Space vil ta utgangs­punkt i, og bygge videre på denne ­strukturen når roller og ansvar for Space som domene skal bestemmes. ­Eksempelvis er CYFOR fagmyndighet for ­kommunikasjon, Sjøforsvaret for navigasjon og Forsvarsstaben for Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (JISR). For alle disse er Space en viktig dimensjon for ut­øvelsen av deres respektive fagansvar. De er alle brukere av Space, men det eksisterer i dag ikke et helhetlig domeneansvar for Space. I vår fellesoperative doktrine (FFOD) er Space omtalt som en dimensjon knyttet til Luftforsvarets operasjonsdomene, men Luftforsvaret har enn så lenge ingen aktiviteter i Space.

Godkjent ambisjon og strategi for satsingen på Space ble i 2016 utarbeidet i et tett samarbeide med hele forsvarssektoren. Å avklare roller, ansvar og ­organi­sering for Space domenet er neste trinn, og program Space har som målsetting å legge frem en anbefaling på dette temaet i 2018.

“There is no such thing as a day without Space”

General John E. Hyten, sjef US STRATCOM.