Samarbeid er viktig for vår trygghet og suverenitet

Et selvhevdende Russland viser både vilje og evne til å bruke makt for å oppnå sine målsettinger i Europa. Målsettinger som vil endre de grunnleggende retts- og verdibaserte spillereglene som vi baserer vår sikkerhet på. Russlands brutale angrep på Ukraina er klart folkerettsstridig, og det illustrerer hvor langt Russland er villig til å gå for å oppnå sine mål.

Samtidig ser vi hvordan Kinas internasjonale ambisjoner, selvhevdende utenrikspolitikk og maktdemonstrasjoner i egne nærområder utfordrer den globale stabiliteten. I tillegg ser vi at et økende samarbeid mellom Russland og Kina fører til et sterkere press på amerikansk evne til globalt lederskap. På den annen side har Russlands folkerettslige overgrep mot et naboland illustrert hvor viktig og nødvendig samholdet i NATO er.

UTNYTTE RESSURSENE

Samhold er også samarbeid, og vi ser at behovet for samarbeid øker innenfor vår sektor. Forsvars- og sikkerhetspolitikk, økonomi og teknologi blir stadig mer sammenvevd, og vi ser en økning i gjensidig avhengighet på disse områdene i og mellom land.

Virksomheten i forsvarssektoren har ett hovedmål: Å frembringe best mulig operativ evne for å løse pålagte oppgaver. I Hurdalsplattformen er disse oppgavene beskrevet på følgende måte: «Å vareta Noregs sikkerheit, tryggleik og handlefridom, våre interesser og verdiar. Basert på NATO-alliansen skal Forsvaret avskrekke og førebyggje krig og konflikt.» For å få til dette må vi utnytte samfunnets samlede ressurser best mulig. Forsvaret og nasjonal industri må sammen utvikle samarbeidsmodeller som frembringer best mulig varig operativ evne for å bevare vår trygghet og suverenitet. hovedmål

MATERIELLSAMARBEID

Forsvarets behov for varer og tjenester vil ofte være styrt av aktiviteter med store variasjoner i omfang og tid. Derfor er det viktig å oppnå den rette balansen mellom hva Forsvaret trenger av egen kapasitet og kompetanse, og hva sivile aktører kan bidra med. En relevant norsk forsvarsindustri er viktig for norsk forsvarsevne og beredskap. Det vil imidlertid kunne være en utfordring for norsk industri at hjemmemarkedet er begrenset. Internasjonalt materiellsamarbeid er derfor et sentralt virkemiddel i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette fordi et vellykket internasjonalt materiellsamarbeid gir kostnadseffektiv tilgang til kompetanse og kapasitet av betydning for Forsvarets operative evne, samtidig som det kan gi positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri, økonomi og samfunn.

Materiellsamarbeid kan altså både ha en betydelig egenverdi, men også være et bidrag i et bredere militært samarbeid og gi viktige operative og sikkerhetspolitiske effekter, ikke minst i relasjon til nære allierte.
Det norsk-tyske maritime materiellsamarbeidet er et godt eksempel på «samarbeid for sikkerhet». Gjennom felles anskaffelse av identiske ubåter, legger vi det beste grunnlaget for å utvikle et bredt samarbeid om ubåtoperasjoner samtidig som det gir muligheter for et operativt og økonomisk rasjonelt samarbeid innen utdanning, trening, logistikk, etterforsyning og vedlikehold. Som en del av samarbeidet anskaffer Tyskland et betydelig antall NSM sjømålsmissiler og samarbeider med Norge om å utvikle neste generasjon sjømålsmissil.

Materiellsamarbeid kan også eksemplifiseres gjennom en av Norges formannskapsprioriteringer i NORDEFCO, som er å styrke samarbeidet innenfor forsyningssikkerhet. Det er en norsk ambisjon å jobbe videre med mål om å etablere et fellesnordisk samarbeid med en strategisk industriell partner innenfor ammunisjonsområdet. Med dette vil man aktivt bruke strategisk samarbeid til å trygge beredskap, sikre kapasitet og effektivisere logistikken nasjonalt i tråd med Hurdalsplattformen.

FORPLIKTENDE PARTNERSKAP

En bevisst og styrt utnyttelse av de mulighetene som ny teknologi og samarbeid kan tilby vil være en drivkraft for moderniseringen av forsvarssektoren. Strategiske avtaler og materiellsamarbeid kan gi økt operativ evne på en kostnadseffektiv måte. Næringslivets ressurser, erfaringer, teknologiledelse og kompetanse utnyttes bedre i et strategisk partnerskap. Et større marked kan også gi lavere kostnader.

Et langsiktig, gjensidig forpliktende bilateralt og/eller industrielt partnerskap innebærer at man deler risiko og skaper gevinster for begge parter. Partnerskapet må basere seg på tydelige og avklarte rolle- og ansvarsfordelinger og må omfatte mekanismer som regulerer samarbeidet i fred, krise og væpnet konflikt.

Vi kan derfor ikke underslå risikomomentene når Forsvaret skal inngå gjensidig forpliktende samarbeid. Det er avgjørende at hensyn til operativ evne, sikkerhet, sårbarhet, beredskap, folkerettslige og andre juridiske forhold, samt personell og kompetanse blir godt ivaretatt. Det kreves derfor et omfattende og solid forarbeid før man kan inngå slikt partnerskap.

RESSURSKREVENDE KOMPETANSE

Forsvarssektoren forvalter mange teknologisk avanserte systemer. En utfordring er å etablere og opprettholde kostnadsmessig forsvarlig kompetanse, kapasitet og lagerbeholdning for å håndtere tilstrekkelig etterforsyning, forsyningsberedskap og vedlikehold.

Sammenliknet med andre, større forsvarsnasjoner har Norge en relativt stor bredde i luftsystemer, men et lavt antall enheter. Norges militære luftsystemer vil dessuten i løpet av få år være blant de mest teknologisk avanserte på markedet. Dette er vesentlig mer kompetanseintensivt og ressurskrevende å forvalte sammenliknet med tidligere generasjoner teknologi, selv om prinsippet er det samme. Da vi anskaffet F-16 på 70-tallet inngikk vi partnerskap med USA, Danmark, Nederland og Belgia for å sikre lavere anskaffelses-, vedlikeholds- og modifikasjonskostnader. Uten et slikt samarbeid ville trolig ikke Norge kunne anskaffet og oppretthold den kapasiteten F-16 har utgjort de siste 40 årene. Den globale løsningen vi nå er del av for F-35 bygger videre på dette samarbeidsprinsippet.

Vi har erfart at samarbeidsløsningene må inneholde mekanismer som reduserer risikoen for at samarbeidspartnere, enten det er nasjoner eller industri, kan endre seg eller handle slik at den norske beredskapen svekkes. Det er også avgjørende å etablere mekanismer som øker effektivitet og overskuddsdeling. Dette kan bidra til at forsvarssektoren i større grad kan dreie kostnadsbasen fra faste til variable aktivitetsstyrte kostnader, slik at militære effekter kan hentes ut der de trengs mest.

STANDARDISERING GIR FLEKSIBILITET

Norske militære myndigheter har adoptert European Military Airworthiness Requirements (EMARs). Det betyr standardiserte prosedyrer for blant annet godkjenning av vedlikeholdskilder og gjennomføring av vedlikehold, både internt og eksternt. Standardiseringen innebærer at like krav stilles til alle tilbydere av vedlikeholdstjenester. Dette gir forutsigbarhet og innebærer blant annet at norsk luftdyktighetsmyndighet kan anerkjenne andre nasjoners godkjenninger. I seg selv er dette en vesentlig effektivisering.

I tillegg åpner bruk av EMARs for en fleksibilitet som gjør det enklere å opprettholde konkurranse i markedet, og som kan gi bedre kostnadsmessige sammenligningsgrunnlag. Standardiseringen vil også gjøre det enklere for norsk forsvarsindustri å konkurrere i andre land som er tilsluttet EMAR.

BEREDSKAP OG OPERATIV EVNE

For å møte en uforutsigbar og potensiell farlig omverden, må Luftforsvaret, i likhet med resten av forsvarsektoren, først og fremst fokusere på beredskap og operativ evne, slik at Norges trygghet og suverenitet sikres best mulig.
Vi ser at samhold og et balansert og gjensidig fruktbart samarbeid nasjonalt og internasjonalt, sikkerhetspolitisk som teknologisk, er helt avgjørende for å sikre denne tryggheten og suvereniteten, slik dette er beskrevet i Hurdalsplattformen.