Royal Navy i Arktis

Bakteppet for marineøvelsen var en pågående global kampanje og operasjon. For omtrent ti år siden ble ivaretagelse av de globale allmenningene (global commons) satt høyere på agendaen i USA og flere NATO land. Siden 2015 har operasjoner for å fremme navigasjonsfrihet i internasjonale farvann blitt gjenopptatt og prioritert. Det startet i Asia-Stillehavet som en motvekt til en utvikling over tid hvor Kina i økende grad og fremdeles hevder innflytelse og rettigheter utover egne nasjonale farvann. Kampanjen foregår også i Barentshavet, Østersjøen, Svartehavet og andre havområder med hensikt å balansere Russland.

Ett av oppdragene til den britiskledede styrken i Barentshavet i høst var å øve i internasjonalt farvann/luftrom (som starter 12 nautiske mil fra grunnlinjen) for å poengtere at havområdet i nord også er en global allmenning. Et annet oppdrag var utvilsomt å markere overfor russerne, som jevnlig opererer fremoverlent dypt nede i Norskehavet, at NATO-alliansen kan og vil svare. Et tredje moment er at deltagerne opparbeidet seg verdifull kunnskap om lokale forhold under øvelsen.

En bredt alliert nærvær

Kommandoskipet i styrken som var i Barentshavet var den britiske fregatten HMS Sutherland (F81). Andre fartøy som deltok var den amerikanske destroyeren USS Ross (DDG 71), den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl og det briske støtteskipet RFA Tidespring (A136). Det danske flyvåpenet bidro med et Challenger maritimt overvåkningsfly, og den amerikanske marinen medvirket med et P-8A maritimt patruljefly. Det britiske flyvåpenet tok del i operasjonen med RC-135 strategisk rekognoseringsfly, Voyager tankfly og Eurofighter Typhoon kampfly. Flyene fløy fra baser i Storbritannia og Danmark. Russiske kilder rapporterte om norske militærfly i Barentshavet torsdag samme uke, men etter sigende var de ikke en del av øvelsen.

Det viktige Barentshavet

Barentshavet er historisk sett et viktig område for Royal Navy. Den britiske styrkesjefen kommandør Tom Weaver og mannskapet på HMS Sutherland tok en pause under øvelsen i september for å gjennomføre en seremoni. Skipspresten ledet en markering hvor de minnet de over 3000 sjøfolkene som døde i de arktiske konvoiene under den andre verdenskrig. Den strategisk viktige forsyningsåren sørget for at Russland fikk en god del av det materiell de trengte i krigen mot Nazi-Tyskland. Spesielt Royal Navy brukte mye ressurser på å beskytte de sivile fartøyene. Fra 1941 til 1945 gikk det 78 konvoier med i alt 1400 lasteskip igjennom Barentshavet. Over 100 skip ble senket av tyskerne, deriblant 36 britiske fraktskip og 16 britiske marineskip. Tyskerne mistet 30 ubåter og 4 marineskip i kampene med de allierte, deriblant slagkrysseren Scharnhorst.

Under den kalde krigen var britiske ubåter jevnlig i Barentshavet for å overvåke den sovjetiske marinen og den strategisk viktige Nordflåten. Ifølge en åpen kilde skal de ha vært minst to kollisjoner under den kalde krigen da britiske ubåter skygget de sovjetiske. Den britiske marinen og marinekorpset øvde ofte og mye i nord på 1970- og 80-tallet. Britiske ubåter har antagelig fortsatt med overvåkning av den strategisk viktige Nordflåten etter den kalde krigen tok slutt, og høyst sannsynlig gjennomført regelmessig etterretningsvirksomhet ifm russisk utprøving av nye våpensystemer.

Russland i fokus – igjen

Russland var lenge lavt på agendaen i de fleste Nato-land som etter murens fall var mer opptatt med internasjonale operasjoner og ekspedisjonær innsats i fjerne strøk. Kampen mot terror både hjemme og utenlands dominerte agendaen. Militære marineskip ble brukt for å forhindre og motvirke piratvirksomhet mot shipping i internasjonale farvann. Norge var fra midten av 2000-tallet nesten alene om å være urolig for utviklingstrekk i Russland. Det var ikke før etter at krigen i Georgia i 2008 og intervensjonen i Ukraina i 2014 med russisk annektering av Krim-halvøya at kollektivt forsvar for alvor ble revitalisert i Nato og i Nato-land. Britene vendte samtidig blikket nordover. Sikkerhet i Arktis samt avskrekking og forsvar i nordområdene ble utredet av den britiske forsvarskomiteen, og forsvarsministeren og departementet satte det på agendaen.

Økt aktivitet

Endrede prioriteringer ble først synlige ved at det britiske marinekorpset utarbeidet en tiårsplan for å trene og øve i Norge. Storbritannia deltok også tungt i øvelse Trident Juncture 2018 med blant annet 2700 personer og seks marineskip. En annen utvikling manifesterte seg i mai 2020, da fire amerikanske og et britisk marineskip seilte og øvde i Barentshavet med støtte fra amerikanske og britiske overvåkningsfly. Vestlige og russiske kilder skrev at amerikanske, britiske og norske ubåter også deltok i øvelsen i nord. Den russiske marinen har nylig vært i farvannene rundt Storbritannia og tidligere i år (månedsskiftet januar-februar) ledet HMS Sutherland og kommandør Tom Weaver en britisk flåte som fulgte en russisk marinestyrke i fem dager, fra Biscayabukten gjennom kanalen og til Nordsjøen.

Mye tyder på at Royal Navy vil prioritere nordområdene og Arktis i årene fremover. I et intervju i høst uttalte den britiske forsvarsministeren Ben Wallace at det er viktig å ivareta navigasjonsfrihet i nordområdenes internasjonale farvann når isen trekker seg tilbake og nye havruter åpner seg opp. Han sa også at siden russerne utvikler nye og moderne våpen og ubåter, er det Storbritannias interesse å beskytte den nordlige portalen til Europa og forsvare sin egen øygruppe. Å operere fremskutt i nord er en måte å forsvare hjemlandet på, sa forsvarsministeren. Wallace sa videre at Arktis vil være en del av de normale operasjonsområdene for Royal Navy, men uten å provosere unødvendig.

Oppsummering

Nordområdene var en viktig arena for den britiske marine under den andre verdenskrig og den kalde krigen. Fra 1990-tallet frem til 2014 var det liten britisk aktivitet i nord, men det har tatt seg opp og vil være et fokusområde de nærmeste årene. Derimot er det viktig å huske at Storbritannias overordnet strategi er «Global Britain». Nordområdene vil derfor være en av flere regioner hvor de er engasjert, men Nord-Atlanteren er knyttet til egen sikkerhet og forsvaret av hjemlandet.