Romvirksomhet som ­sivil­militær fellesarena

Sivile og militære interesser knyttet til ut­nyttelsen av rommet er ofte sammenfallende og bør ses i sammenheng. Norsk Romsenter (NRS) samordner på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) nasjonale bruker- og industriinteressene innenfor romvirksomheten.

En ambisjon i langtidsplanen for forsvars­sektoren er å styrke romsatsningen for å øke effekten i skarpe militære operasjoner, men også med tanke på fredsdriften av Forsvaret. Den militære utnyttelsen av satellittbaserte data, signaler og tjenester har steget betydelig i den inneværende planperioden. For Norsk Romsenter (NRS) er det retningsgivende at forsvars­sektorens behov innenfor romdomenet så langt som mulig skal dekkes gjennom operative sivile løsninger og sivil-militært samarbeid. NRS vektlegger tverr­sektorielt samarbeid, og samordning av sivile og militære rom­behov gis høy prioritet. På regjeringshold arbeides det for tiden med en nasjonal romstrategi, som også vil belyse sivil-militært romsamarbeid. Strategien vil gi en mer tydelig ramme for departementenes hovedarena for å diskutere romspørsmål, mer bestemt Romutvalget, hvor Forsvarsdepartementet ivaretar militære interesser.

Utviklingstrekk

Den romorienterte aktiviteten i Norge påvirkes av internasjonale utviklingstrekk som «New Space» og «Industry 4.0». Den globale romsektoren er ekspansiv som en følge av mange kommende private og statlige satellittprosjekter, nye brukerflater og et raskt økende internasjonalt marked for data og tjenester. Ut­nyttelsen av rommet er av betydning for samfunnsdriften, økonomien og enkeltborgere. Offentlige satsninger innenfor romvirksomhet gjøres gjerne for å understøtte en lang rekke politiske prioriteringsområder, hvor eksempler er grensekontroll, samfunnssikkerhet, effektivisering av primærnæringer og miljøovervåking. Videre inntar romdomenet en stadig mer sentral rolle for moderne militærmakt hvor mest mulig komplette situasjonsbilder, informasjonsoverlegenhet, presisjons­våpen, nøyaktig målutvelgelse, kunstig intelligens og autonome kapasiteter er avgjørende. Rombaserte data og signaler bidrar samlet sett til kostnadseffektive løsninger og større effekt i operasjoner. Av den grunn ser NATO på romdomenet som avgjørende for å nå politiske og militære målsettinger. I USA kommer rommets militærstrategiske betydning til syne gjennom presidentens ønske om å etablere en «Space Force» som en ny våpengren.

Generelt er allierte lands militærvesen i økende grad forbrukere av sivile og gjerne kommersielle tekno­logiske løsninger. I kjølvannet av denne utviklingen har det i mange land vokst frem aktive sivil-militære sam­arbeidsordninger knyttet til teknologiutnyttelsen og bygging og drift av infrastruktur. Dels har samarbeidet oppstått fordi sivil og militær teknologi har nærmet seg hverandre, og dels fordi det er kostbart å opprettholde parallelle sivile og militære kapasiteter.

Denne utviklingen har i høy grad relevans for romdomenet, noe som frem­går i ulike lands romstrategier, hvor sivil-militært samarbeid er et gjennomgående tema. Et slikt sam­arbeid kan være rent statlig eller skje i privat-offentlig regi. Utviklingen har også gjort at flere allierte land har etablert nasjonale sivil-militære romprogrammer for å sikre langsiktighet og forutsigbare økonomiske rammer.

Forsvarets satellittkilder
For å sikre seg tilstrekkelig tilgang på rombaserte tjenester og data støtter forsvarssektoren seg på det kommersielle markedet. Sektorens behov for satellitt­data og -signaler dekkes i tillegg i stor grad gjennom statlig internasjonalt samarbeid, og ikke minst med USA. Et kjent og viktig eksempel her er tilgangen til de be­skyttede signalene i det amerikanske navigasjons­systemet GPS. Et annet eksempel er Forsvarets deltagelse i det multinasjonale samarbeidet rundt det amerikanske satellittkommunikasjonssystemet ­Wideband Global Satcom.

Forsvaret utnytter videre internasjonale sivile romprogrammer hvor Norsk Romsenter ivaretar nasjonale bruker- og industriinteresser. Et eksempel er den bilaterale bruksavtalen med kanadiske Radarsat om tilgang på radardata. I hovedsak er Romsenterets internasjonale portefølje konsentrert om europeisk samarbeid og programmer i FoU-fokuserte European Space Agency (ESA) og i Den europeiske union (EU). De etablerte programmene i EU; Galileo (navigasjon) og Copernicus (jordobservasjon) har en militær brukerflate. Med tanke på Galileo håper norske myndigheter på en snarlig avklaring rundt tilgang til de krypterte signalene (Public Regulated Service – PRS). Forsvaret vil i så fall være en aktuell bruker. En forutsetning for tilgang på PRS vil være om den norske ­formaliserte deltagelsen i Galileo (i likhet med Copernicus), som utløper i 2020, blir videreført fra 2021. I tillegg vurderes deltagelse i nye planlagte EU-programmer; ett for å dekke myndighetsbehov for kommunikasjon (GOVSATCOM) og ett knyttet til romovervåking; Space Situational Awareness (SSA).

På samme tid kommer nasjonale behov og romorienterte initiativ til å spille en mer sentral rolle for forsvarssektoren. Nasjonalt kontrollert rombasert infrastruktur er eller vil bli etablert basert på sivil-­militært samarbeid. Dimensjonerende faktorer er her behov for maritim overvåking, kommunikasjon i nordområdene og utnyttelsen av data og signaler. Det statseide sel­skapet Space Norway satser på å bygge kommunikasjons­satellitter (HEO), som vil gi Forsvaret og nære allierte en etterlengtet bredbåndsdekning i nord­områdene. Samme selskap vurderer også en satsning på radarsatellitter (MicroSAR), hvor forsvarssektoren er en mulig interessent. Felles for disse to prosjektene er et sammenfall av kommersielle muligheter og dekning av statlige behov.

Et statlig sivil-militært samarbeid pågår knyttet til norske statseide småsatellitter for maritim overvåking (AIS- og NORSAT-satellittene). Videreutviklingen av disse satellittene er forankret i Nasjonal Transportplan med Kystverket som hovedansvarlig. NRS står for den overordnede program- og prosjektledelsen av disse ­satellittene, noe som betyr et ansvar for å anskaffe satellitt­plattformene, samordne instrumenter og sensorer samt avtale oppskytingene. Andre involverte aktører er Forsvarets forskningsinstitutt, FD og Kongsberg-gruppen. Det statlige selskapet Statsat AS står for å driften av AIS/NORSAT-satellittene. Det sivil-militære samarbeidet forventes å vedvare også for nye generasjoner av AIS/NORSAT-satellitter. Disse skal inneholde nye og flere sensorer for å sikre et mer utfyllende situasjonsbilde og gi flere nær-sanntidsdata fra hav- og nordområdene, både nasjonalt og globalt.

Muligheter og nasjonal kontroll

Veier videre for felles sivil-militære småsatellitt­prosjekter identifiseres i en pågående mulighetsstudie som samordnes av NRS. Studien lages på oppdrag fra NFD og i tett dialog med FD/Program Space. Den skal baseres på innspill fra etater, FoU-miljøer og industrien. Nye rombaserte løsninger, brukerbehov og teknologiske muligheter skal ses i sammenheng. Studien vil gjøre vurderinger rundt FoU-behov og hvordan den nasjonale rom- og/eller forsvarsindustrien kan bli engasjert. Samlet sett vil mulighetsstudien angi retningen for aktuelle fremtidige fellesprosjekter, gjerne sivil-militære, knyttet til anskaffelser og bruk av rombasert infrastruktur. Et overordnet mål med studien er å se om nasjonale rombaserte flerbruksløsninger vil kunne bety en kosteffektiv bruk av statlige ressurser.

Overordnet må videreutviklingen av det sivil-­militære samarbeidet om rombasert infrastruktur ses på bakgrunn av eventuelle ønsker om egenevne og autonomi. Brukertilgang til rombasert infra­struktur kan, noe forenklet, sikres på tre måter. Den ene måten er full egenevne gjennom norsk eierskap til satellitter og tilhørende bakkeinfrastruktur. Graden av kontroll og innsikt blir i så fall høy, og gir følgelig sikkerhetsmessige og industrielle fordeler. Satellittenes dekningsområde kan her også best påvirkes. Den andre er å delta i et bi- eller multilateralt samarbeid hvor Norge inngår som samarbeidspartner eller er deleier av rombasert infrastruktur. Graden av kontroll og innsikt kan også her være høy, men skjer i delvis avhengighet av andre. En tredje måte er å være bruker eller kunde av rombaserte tjenester uten å sitte på eiersiden av, eller uten et formalisert samarbeid om, infrastrukturen som anvendes. Graden av kontroll og innsikt vil her være lavere, og tilgangen vil skje i full avhengighet av statlige eller kommersielle aktører.

Nasjonal kontroll over rombasert infrastruktur vil sikre egenevne og autonomi. Den vil videre kunne ut­gjøre et aktivum i samhandlingen med allierte og innen­for NATO, herunder bli et byttemiddel for tilgang til andre lands teknologier, data og tjenester. Generelt oppfordres NATOs medlemsland til å spesialisere seg innen ulike teknologi- eller materiellområder, og legge til rette for en utveksling med andre medlemsland. Gitt Norges komparative fortrinn fremstår norsk kontrollert rominfrastruktur som et mulig bidrag til byrdefordelingen i NATO. Evnen til å fremskaffe attraktive løsninger innen spesifikke områder eller nisjer bidrar til å definere medlemslandenes relevans i NATO. Et område hvor norske løsninger lenge har vært etterspurt av allierte er knyttet til maritim overvåkingsteknologi og tilliggende tjenester for sivile og militære anvendelser.

Et annet område hvor Norge kan spesialisere seg er innenfor oppskyting av små satellitter. Det statseide selskapet Andøya Space Center planlegger å etablere en oppskytingsbase, sør for dagens rampe for oppskyting av sonderaketter. Basen skal drives kommersielt og ha et globalt kundegrunnlag. En slik kapasitet er militært interessant, ikke minst i lys av et antatt økende behov for raskt kunne plassere nye satellitter i bane.

Romsikkerhet

I takt med at utnyttelsen av rombaserte systemer blir mer sentral for samfunnsdriften og for forsvars­sektoren, fremstår romsikkerhet som et vesentlig satsningsområde. Med romsikkerhet tenkes det her på å sikre tilgjengeligheten, påliteligheten og integriteten til rombaserte data og signaler. Et styrket sivil-militært samarbeid knyttet til romsikkerhet har vokst frem nettopp ut fra felles ønske om å sikre kritisk rombasert infrastruktur. Dette samarbeidet kommer også til nytte i planleggingen for totalforsvaret.

En annen drivkraft for sivile-militært samarbeid om romsikkerhet kan knyttes til nasjonale behov innenfor romovervåking (SSA). Selv om et sivil-­militær SSA-samarbeid må avklares nærmere, synes det klart at et eventuelt sivilt innslag vil omhandle defensive ­elementer, eksempelvis bidrag knyttet til romværvarsling og aktuelle programmer i ESA og EU. Et annet sivilt innslag kan ved en vid tilnærming til SSA-området, knyttes til den nasjonale innsatsen i FNs arbeid med å fornye det internasjonale rammeverket for bruk av rommet. Viktige prinsipper er her innsyn i hverandres satellittkapasiteter og at rommet forblir demilitarisert. En nasjonal SSA-satsning må også på andre områder sees i en internasjonal kontekst. I første omgang gjelder det blant annet å oppfylle intensjonene bak avtalen mellom U.S. Strategic Command og på norsk side FD og NFD, om utveksling av SSA-­tjenester og ­informasjon.