RESERVISTER ER EN DEL AV BEMANNINGSLØSNINGEN

Den nye planen vektlegger viktigheten av at Forsvaret må tilpasses for å møte en ny sikkerhetssituasjon, og legger blant annet opp til å styrke forsvaret av Norge med 611 milliarder kroner de neste 12 årene, fra 2025 og til 2036. 

I tillegg til en styrking gjennom investeringer innenfor alle deler av forsvarssektoren, legges det opp til en økning innenfor personellområdet med om lag 4 600 flere ansatte: 4 600 flere inne til førstegangstjeneste i året, og 13 700 flere reservister. 

Absolutt nødvendig med reservister

Det største løftet knyttet til reservister er planlagt i Brigade Sør, som vil bygges opp med om lag 6 000 reservister. Videre planlegges det med ytterligere 4 500 reservister i Heimevernet (HV), slik at HVs samlede volum blir 45 000 soldater, og den allerede vedtatte etableringen av en kadrebasert tung ingeniørbataljon, en kadrebasert militærbataljon og et kadrebasert CBRN-kompani skal også fullføres (kadre er stammen eller ryggraden i organisasjonen som er i daglig tjeneste). Resten av reservistene er planlagt i øvrige deler av Forsvaret. Slik vi ser det, er dette absolutt nødvendig for å kunne bemanne strukturen i planen.

Det er gledelig å se at det legges opp til en styrket forvaltning av reservister, både gjennom arbeidet som er gjort tidligere med utvidet adgang til å inngå kontrakter – med en ny godtgjøringsmodell som i skrivende stund er ute på høring – og gjennom ambisjonen om å styrke den strategiske utviklingen og forvaltningen av reservistordningen. 

Hva er en reservist?

NROF setter pris på at reservistbegrepet etter hvert er i ferd med å innarbeide seg, både i forsvarssektoren og i samfunnet for øvrig. Vi har likevel foreslått en mindre justering i definisjonen for ytterligere klargjøring. Denne kommer frem i forslaget til forskrift om godtgjøring til reservister i Forsvaret.

«Reservister er personell med militær bakgrunn som til daglig har sitt primære virke utenfor Forsvaret, men som samtidig har en tjenesteplikt i Forsvaret gjennom verneplikten, tidligere tilsettingsforhold i Forsvaret eller gjennom kontrakt om tjenesteplikt med Forsvaret. Reservistene tilfører Forsvaret ekstra kapasitet og kompetanse når Forsvaret har behov for dette, og skal følgelig ikke dekke permanente kompetansebehov i Forsvaret.»

Dette er i tråd med «MC 0441/3 NATO policy on reserves» som ble godkjent av militærkomiteen i alliansen den 10. oktober 2024, hvor det blant annet heter: «Reservists are individuals who have undergone military training and can be called into active service for a set periode of time in peace, crisis and conflict».

Forslaget til forskrift om godtgjøring til reservister i Forsvaret vil kunne bidra til å heve statusen på reservister, og bidra til økt forståelse blant arbeidsgivere når reservister har behov for fri til øving og trening. 

Dette er et arbeid som NROF har vært opptatt av, og som vi ved flere anledninger har signalisert at vi gjerne bidrar til. NROF har inngått et samarbeid med «UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar», for å se nærmere på reservistenes rolle i totalforsvaret. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i begynnelsen av 2025 – og studerer blant annet hvordan våre naboland har løst dette, for å se om de har gjort seg erfaringer som vi kan trekke på her i Norge. 

Reservister bør involveres i arbeidet med å styrke den strategiske utviklingen og forvaltningen av reservistordningen. Det er, slik vi ser det, viktig å benytte kompetansen til personell som vet hva det er å være reservist, og som kjenner på det å ha «ett ben i det sivile, og ett ben i det militære». 

Andre land, som Danmark, har opprettet reserviststillinger som rådgivere for forsvarssjef og styrkesjefer for å ivareta reserven på en best mulig måte. De hevder at «Reserven er altfor viktig til ikke å bli ledet av reservister, og Reserven er altfor viktig til ikke å bli administrert av den faste stab». 

120.000 udisponerte

NROF er glad for det økte fokuset på reservister i den nye langtidsplanen, noe vi også ser i andre land. Vi ser også at NATO har økt fokuset på reservister gjennom arbeidet frem mot det nylig godkjente MC 0441/3, «NATO policy on reserves», som NROF har bidratt aktivt med innspill til både direkte og gjennom «The Interallied Confederation of Reserve Officers» (CIOR). 

Forsvaret har i dag om lag 170 000 reservister, hvorav om lag 50 000 er disponert i styrkestrukturen. Av de som er i styrkestrukturen, er rundt 40 500 i Heimevernet. Det bør ses på muligheten for å utnytte personell i den udisponerte reserven, rundt 120 000 reservister, til å starte etableringen av de reservistbaserte avdelingene som ligger inne i eksisterende og ny langtidsplan. 

Flere land som NROF samarbeider med inkluderer reservister i sin forskning rundt personell, og denne forskning viser at reservister ønsker å bidra mer. Dette ser vi også i Norge, blant annet gjennom interessen for frivillig tjeneste i HVs innsatsstyrker, men også gjennom «debatten» knyttet til plakaten på veggen. Det bør derfor sees på muligheten for å «ta seg råd til» en større styrkestruktur enn den som er vedtatt, som ivaretar behovet for større robusthet og andre funksjoner som reservister vil kunne bidra til i krise og krig, som for eksempel liaisoner, lokalkunnskap/kjentmenn og ivaretakelse av personell som møter opp og som ikke er en del av styrkestrukturen etc. 

For å kunne opprettholde en større styrkestruktur kan det være nødvendig å se på hvor lenge reservister skal inngå i strukturen etc. Videre må Forsvaret være villige til nytenkning knyttet til rekruttering av reservister. En alternativ løsning kan være å etablere en ordning for direkterekruttering av reservister til styrkestrukturen, og ikke utelukkende basere seg på «overskuddet» fra den faste bemanningen (de som gjennomfører førstegangstjeneste og/eller slutter i Forsvaret).  

Få med ARBEIDSGIVERNE

Hvis man tar utgangspunkt i ORGANISERE – UTRUSTE – TRENE, vil det være mulig allerede «nå» å starte arbeidet med å bygge styrkestrukturen/organisere avdelingene på en kosteffektiv måte og få personell på plass, samtidig som arbeidet med å anskaffe personlig utrustning iverksettes. Dette vil også bidra til at flere får et forhold til Forsvaret og derigjennom vil kunne bidra til økt forsvarsvilje/forsvarsforståelse.

Som luftvernartillerister er det nærliggende å belyse dette ved å bruke luftvern som et eksempel. Forsvarskommisjonens rapport påpeker, som FMR, blant annet en kritisk mangel på luftvern. Dette er delvis tatt til følge gjennom den vedtatte LTPen. Behovet beskrives som en kombinasjon av nye typer luftvern, men også en styrking av dagens luftvern (NASAMS). Hvis det er mulig å anskaffe for eksempel flere utskytningsramper og/eller sensorer til NASAMS «raskt», er det ingen grunn til å vente med å sette inn reservister fra den udisponerte reserven som allerede er utdannet på systemet, i eksisterende avdelinger. Dette vil kunne gi en rask forbedring av kapasiteten til dagens luftvern i påvente av anskaffelse av flere og andre luftvernsystemer. 

Med et økt innslag av reservister, og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste, vil det være viktig å skape forståelse for at forsvarssektoren er avhengig av hele styrkestrukturen, og ikke bare de stadig tjenestegjørende, for å kunne forsvare landet – både i samfunnet generelt, og hos den enkelte arbeidsgiver spesielt. 

Samarbeidet mellom Forsvaret, den sivile arbeidsgiver og reservisten må derfor etableres på en god måte. Dette blir ikke minst viktig når det planlegges med økt bruk av frivillighetskontrakter for reservister for å dekke forsvarssektorens behov. 

Ambisjonen bør være å få til en gjensidig forpliktelse mellom forsvarssektoren og sivile arbeidsgivere, som øker forståelsen for at det er viktig for den operative evnen at reservister – med og uten kontrakt – får muligheten til å trene og øve uten at den enkelte må argumentere for dette. Dialogen med arbeidsgivere må også inkludere hva de får igjen for å ha en reservist ansatt.

Tradisjon i Luftforsvaret

Luftforsvaret har en lang tradisjon for å ha avdelinger bestående av reservister. Luftvernbataljonene hadde for eksempel egne kadre-avdelinger, med eget materiell på beredskapslager. På 1990-tallet hadde også Luftforsvaret to mobiliserbare helikopterskvadroner som var oppsatt med sivile helikoptre og bemannet med reservister. Man hadde også mobiliseringsflystasjoner som i stor grad var oppsatt med reservister, og i 2023 ble reservister i Luftforsvaret avdeling for rullebanereparasjon innkalt for øve på reparasjon av rullebaner og andre operative flater.

Denne tradisjonen burde være et godt grunnlag for å komme i gang med oppbygningen av en robust styrkestruktur i Luftforsvaret, som inneholder de vedtatte strukturelementer med tilstrekkelig utholdenhet. Reservister vil være en helt nødvendig forutsetning for at avdelinger skal kunne løse oppdragene sine og drive kontinuerlige operasjoner. 

LTPen er et godt utgangspunkt for videre vekst og utvikling av Forsvaret for å kunne møte Norges sikkerhetspolitiske utfordringer. Bemanning er en helt grunnleggende forutsetning for å lykkes. Basert på egen kompetanse, og samarbeid internasjonalt, deltar NROF gjerne aktivt med et blikk fra utsiden – både i forhold til utvikling, kunnskapsbygging og den videre debatt knyttet til reservister.