Rekruttering og seleksjon til F-35
Nye kampfly krever annerledes kompetanse. Vi rekruttere og utdanner i dag unge til pilotyrket og disse vil bli gode «5. generasjonspiloter». Men rekrutterer vi mange nok?
Norge har nylig mottatt sine første F-35 Lightning II. Vi er godt i gang med utsjekk av både teknikere og flygere på Luke AFB i Arizona.
F-35 er kategorisert som et 5. generasjons kampfly. Hva betyr egentlig det? Svaret er enkelt, jagerflyene produsert etter andre verdenskrig og frem til i dag er gruppert i generasjoner basert på tid og teknologi. Første generasjons kampfly er subsoniske jagerfly som f eks F-86 Sabre. På veien til 5. generasjon har vi blitt supersoniske og stadig mer avansert teknologi møter flygeren i cockpit. F-16 Fighting Falcon er kategorisert som 4. generasjons kampfly og beskrives som et multirollefly som gir økt operativ fleksibilitet. Det erstattes nå av et 5. generasjons fly som kan operere uten å bli sett av fiendtlig radarer, takket være den såkalte stealth-teknologien.
Ny teknologi kan gi utslag i to retninger. Den teknologiske utviklingen kan gi mer avanserte løsninger og økt kompleksitet, eller den kan forenkle eller automatiserer flygernes gjøremål og arbeidsoppgaver. Et eksempel på det første er for eksempel «stikka» på F-35 som har flere knapper og flere funksjoner enn på F-16, fra ca 80 til ca 100 funksjoner stiller hukommelsen ytterligere på prøve.
Jeg er trygg på at vår grundige seleksjonsprosess måler de egenskapene kreves av en 5. generasjons kampflyver. Husk at det er ikke bare flyindustrien som driver teknologisk utvikling. Vi blir alle nærmest daglig eksponert for ny teknologi og lærer oss å benytte denne. Dette gjelder alt fra TV, til hvitevarer og bilen. Jeg tror at dersom du har basisferdighetene vil du utvikle deg i takt med teknologien. Alder kan naturligvis være en begrensning.
Ca 1000 ungdommer, derav 150 jenter, har blitt innkalt til såkalt fagsesjon og fått muligheten til direkte kontakt med flygerne. Tiltaket har blitt gjennomført med hjelp fra Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS). Det er forbundet med lave kostnader og jeg har store forventninger til dette tiltaket
Jeg er trygg på at vår grundige seleksjonsprosess måler de egenskapene kreves av en 5. generasjons kampflyver. Husk at det er ikke bare flyindustrien som driver teknologisk utvikling. Vi blir alle nærmest daglig eksponert for ny teknologi og lærer oss å benytte denne. Dette gjelder alt fra TV, til hvitevarer og bilen. Jeg tror at dersom du har basisferdighetene vil du utvikle deg i takt med teknologien. Alder kan naturligvis være en begrensning.
Rekrutterer eller selekterer vi feil?
Ny teknologi appellerer til unge mennesker. Ut i fra dette premisset kan vi lage en hypotese som sier at «anskaffelsen av F-35 vil bidra til økt søknad til militær flygerutdanning». På flystevnet på Rygge i 2009 var det stor interesse for F-35 «simulatoren» som publikum kunne prøve, og i 2012 viste et stort publikum interesse for F-35 «mock-up» som stod utstilt foran Oslo rådhus.
Luftforsvaret har nylig fått nye C-130J. Så langt har vi mottatt syv nye NH90-helikoptre og F-35 har landet på Ørland. Jeg har fått spørsmål om hvor stor økning det har vært i søkertallene til militær flygerutdanning. Man skulle tro at nye kapasiteter med topp teknologi ville virke positivt på rekrutteringen. Det hadde selvsagt vært hyggelig å kunne rapportere om økt interesse for utdanningen, men slik var det dessverre ikke. Søkertallet i 2016 var lavere enn i 2013, 2014 og 2015. Samtidig ser vi at for få består uttaksflygingen ved flyskolen på Bardufoss. Fra det siste kullet er andelen bestått så lav som 10%. Dette er en tankevekker som vi må ta på alvor. Hvor gjør vi feil? Rekrutterer, eller selekterer vi feil? Uten at det er noen trøst, og det hjelper oss på ingen måte, men jeg registrerer at også andre land har tilsvarende utfordringer.
Snu negativ trend ved å gi innsikt i flylivet
Vi har gjort noen endringer for å bedre på rekrutteringen. Nytt i år er at 6 – 8 flygere har besøkt sesjonsarenaene fra nord til sør for å fortelle om sitt yrkesvalg, sine erfaringer og hvordan hverdagslivet arter seg for en militær flyger. Ca 1000 ungdommer, derav 150 jenter har blitt innkalt til såkalt fagsesjon og fått muligheten til direkte kontakt med flygerne. Tiltaket har blitt gjennomført med hjelp fra Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS). Det er forbundet med lave kostnader og jeg har store forventninger til dette tiltaket. Jeg ser allerede nå, en måned før søknadsfristen går ut, at søkertallet er nesten på nivå med det endelige søkertallet i 2016. Det er å håpe at den negative trenden i ferd med å snu. Samtidig som vi opplever positive søkertall, går konverteringsutdanningen sin gang på Luke, basen hvor norske piloter lærer å fly F-35 og blir «5. generasjonsflygere».
Den teknologiske utviklingen kan gi mer avanserte løsninger og økt kompleksitet, eller den kan forenkle eller automatiserer flygernes gjøremål og arbeidsoppgaver
Møter vi krevende tider med nok piloter?
Luftforsvaret går en spennende og utfordrende tid i møte. Svarer de nye flyene til forventningene? Like om hjørnet er nye MPA-fly og nye redningshelikoptre, ut- og innfasing, samtidig skal leveranser opprettholdes. Dette er krevende på flere måter. Jeg har primært fokus på mitt ansvarsområde og i de kommende år er det avgjørende for Luftforsvarets operative effekt at vi rekrutterer tilstrekkelig antall piloter. Ikke minst må vi unngå uønsket avgang slik at vi ikke mister viktig erfaring når vi virkelig har behov for både erfaring og kontinuitet.
Jeg er helt sikker på at de nye 5. generasjonsflyene ikke er anskaffet for å benyttes til «static display». Jeg er også helt sikker på at vi rekrutterer og selekterer «5. generasjonsflygere» som har den rette kompetansen til å operere i et 5. generasjons Luftforsvar. Men om vi rekrutterer og selekterer det antallet Luftforsvaret faktisk har behov er jeg mer usikker på…
