Luftmaktseminaret 2020
Temaet på årets luftmaktseminar var i år «Strategy to task or task to strategy»? Seminaret ble som vanlig arrangert i Luftforsvarets storstue på Luftkrigsskolen. Ansatte ved LKSK og kadettene som har bidratt fortjener ros for måten seminaret ble gjennomført. Som alltid var seminarets struktur tredelt, hvor man starter bredt og snevrer inn fokuset for hver dag som går.
På sedvanlig vis ble tonen satt av Luftforsvarets musikkorps (LFMK). Det første innslaget fikk vi av en tubakvartett som forsøkte å finne et musikkstykke med relevans opp mot seminarets tema. For å finne fram til det hadde de 2 «strategier»: Enten ved å velge et stykke som handler om temaet, eller et stykke med opphav fra et relevant land. Dette viste seg også å være vanskelig. Valget ble derfor plan 3: vi vet ikke. En plan som resulterte i en god, anerkjennende latter. For plan 3 var den røde tråden på seminarets første dag; vi vet ikke.
Dag 1 – Vi vet ikke
Generalmajor Tonje Skinnarland innledet seminaret ved å rose Luftforsvaret for jobben som ble gjort gjennom hele jubileumsåret. Samtidig løftet hun en stor bekymring. Vi sliter med stridsutholdenheten vår. Kan dette være et resultat av en manglende strategi?
Selv om vi har en grunntanke om hvordan Forsvaret skal operere har vi ikke en uttalt strategi om hvordan vi skal forsvare landet. Ved et eventuelt angrep på Norge, skal vi ha en defensiv tilnærming og kun svare på angrep, eller skal drive et offensivt forsvar. Hvordan dette skal løses ble ikke konkludert med, men endringene i verden krever at det blir sett på.
En god tradisjon på Luftmaktseminaret er paneldiskusjonen. Espen Skjelland, Terje Bruøygard og Kjell Inge Bjerga deltok på seminarets første. Her ble det løftet mange gode poenger, blant annet at det kan virke som om at Norge sin strategi er å ikke ha en strategi. I internasjonale operasjoner har vi støttet andre, noe som har fungert bra for oss. Det ble også diskutert hvordan en manglende strategi gjør oss fleksibel i stormaktsspillet. Noe som kan være viktig for en små-stat som Norge. Foredragene og diskusjonen kan enkelt konkluderes med at vi ikke vet om Forsvaret jobber «Strategi to task or task to strategy».
Dag 2 – Digresjonens Dag
Dag to av seminaret snevret inn behovet for strategisk tenkning til operasjonelt nivå. Å prate om operasjonell strategi i et ugradert forum er krevende, og la noen begrensninger på diskusjonen. Likevel ble det en givende dag, hvor det ble løftet viktige spørsmål. For å diskutere temaet må vi ha et felles begrepsapparat og en felles forståelse. Fører mangelen på en strategi til at vi ikke klarer å utnytte det teknologiske mulighetsrommet?
På sedvanlig vis ble 2.avdeling på Luftkrigsskolen utfordret til å bidra med foredrag på seminaret. I år valgte Kull Mohr (kull 69) å se på kadettenes perspektiv på fremtiden. Først og fremst må kadettene igjen roses for foredragene sine. Temaene på foredragene var teknologi og lederskap, det andre om bekymringer for stå-tiden hos fremtidens offiserer.
At teknologien kommer til å utvikle seg er åpenbart. Men betyr dette at det blir lettere for fremtidens offiser og spesialist? Nei, det gjør det ikke. Den teknologiske hverdagen kommer til å gjøre fremtiden mer kompleks.
Politikerne har uttalt at det at det må gjøres en betydelig innsats for å rekruttere og beholde personellet i forsvarssektoren. For dagens unge er ikke en lang kontrakt med Forsvaret det største rekrutteringsgodet. I dagens samfunn står selvrealisering i førersetet, og jaget etter utdanning er større enn noen gang. I en høyst uformell undersøkelse i kull Mohr ønsker så mange som 60% å ta en sivil master innen fem år etter endt utdanning på LKSK for å gjøre seg mer attraktiv i det sivile. Dette er bekymringsverdige tall. Store personellutskiftninger er dyreste man kan gjøre. Hovedårsaken til dette er at den neste formelle militære utdanningen er stabsskolen hvor snitt alderen i dag er 39,6 år. Det er for lenge å vente i dagens samfunn. Både sjef FHS og sjef Luft var interessert i at det måtte bli en endring på dette.
Dag 3- Taktisk nivå
Dag tre tok for seg det taktiske nivået. Her var alle forsvarsgrenene representert på podiet. Dagen ble innledet av to luftforsvarsoffiserer, begge F-35 piloter. Interessant her var at de fremmet to ulike perspektiver på anvendelsen av Forsvarets nye kampfly. Den ene var forkjemper for defensive operasjoner, den andre for offensive. Hva som er riktig skal vi ikke konkludere med her, men at F-35 både er en offensiv og en defensiv ressurs hersker det liten tvil om. Det andre vi kan ta ut av denne diskusjonen er at det virkelig er behov for en strategi – eller vil en strategi gjøre oss forutsigbare og statiske? Ved å fokusere på å løse ulike oppdrag – task to strategy – vil vi opprettholde fleksibilitet og anvende kampflyet tilpasset måte. Motsatt vil en fleksibel tilnærming kunne resultere i at vi ikke får utnyttet luftmakten til strategiske ressurser.
Skal man trekke en felles konklusjon etter orienteringene fra Hæren og Sjøforsvaret må det være at Forsvaret er avhengig av å skape synergieffekter. F-35 er en veldig god plattform for fellesoperasjoner. Vi snakker ikke lenger om landoperasjoner, maritime operasjoner og luftoperasjoner.
Vi snakker nå om operasjoner. Dagens konflikter er komplekse, og man klarer seg ikke alene. Forsvaret er for lite, og det vil det alltid være. Vi er derfor avhengig av synergieffekten. Vi må jobbe sammen for å være en relevant aktør.
Seminarets epilog sto i kontrast til resten av inneggene. Tuva Raanes Bogsnes, direktør i Flyktninghjelpen, avsluttet med å snakke om den andre siden av militærmakt. Epilogen inneholdt mange gode refleksjoner og mange gode budskap. Et av budskapene som traff oss mest var hvordan man ved bruk av militærmakt også må være forberedt på å ta ansvar for de langsiktige konsekvensene av valgene vi gjør. Hun avsluttet epilogen med å spørre om det er de mykere muskler som bør vises mer frem. Slikt som klokt diplomatisk håndverk, godt finansierte humanitære bidrag, og en evne til å vise at vi som nasjon velger beroligelse der vi faktisk mener det er dét som kan skape reell sikkerhet. Dette løfter igjen behovet for en strategi. Må vi velge mellom å være en god alliert eller en fredsnasjon, eller kan vi gjøre begge deler samtidig?
Oppsummering
Det er behov for en strategi for å utvikle et konsept. Forsvaret bør sette strategi høyt på prioriteringslisten. Samtidig så har Forsvaret ivaretatt behovet for en strategi gjennom tankegangen avskrekking og beroligelse. Dette sikrer at Forsvaret, i noen grad, beveger seg mot et felles mål.
På den siste dagen, hvor de tradisjonelle grenene var representert på podiet, ble behovet for en strategi løftet enda høyere. Forsvaret er for lite, og vi er derfor avhengig av å skape synergieffekter. Disse synergieffektene kommer av at vi nå kun tenker felles operasjoner.
Kommentar fra to kadetter
For kadettene i Kull Mohr kom seminaret på et beleilig tidspunkt. Midt i faget Understanding Airpower theory and practice er diskusjonen om norsk forsvarsstrategi sentral. Vi opplever behovet for en strategi som trengende. Sverre Diesen sa om oppdraget i Afghanistan at Norge ikke trengte en strategi, for vi var bare med. Fra kritiske kadetters synspunkt mener vi dette ikke er tilstrekkelig. Mangelen på en tydelig strategi kan være en av årsakene til at vi ser at når militærmakten skal løse et problem fører ofte med seg nye problemer. Disse problemene kunne være unngått ved en strategi som også tar for seg fasen etter at de militære målene er oppnådd.
For Luftforsvaret sin del tror vi at anvendelsen av F-35 er tjent med en nedfelt strategi. Dersom vi ikke utformer en strategi kan vi risikere at kampflyet kun blir brukt ved task to strategy – noe som vi anser som en dårlig utnyttelse av den nye investeringen. Likevel opplever vi at vi har en Nordstjerne. Grunntanken avskjerming og beroligelse bidrar til at vi drar i samme retning.
