Luftkontroll er luftmaktens viktigste kjernerolle

Grunnfilosofien har vært at luftmaktens kjerneroller utgjør helt nødvendige bidrag i fellesoperasjoner i enhver sikkerhetskontekst og i hele konfliktspekteret, enten det dreier seg om fredsmessig overvåking i nordområdene, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, håndtering av episoder/kriser på land, sjøen eller i luften, eller i høyintensiv militær konflikt hjemme og ute.

Luftkontroll og nektelse

Luftmaktvisjon 2025 var tydelig på at luftkontroll er luftmaktens absolutt viktigste kjernerolle. Luftkontroll er både et middel og et mål i seg selv. Operasjoner for å sikre luftkontroll kalles kontraluftoperajoner og handler om å sikre handlefrihet i lufta for egne styrker og nekte en motstander det samme. En grad av kontroll i lufta er en forutsetning for utførelsen av de andre kjernerollene for luftmakten: etterretning, overvåkning og rekognosering (ISR), bekjempelse og luftmobilitet. Luftkontroll er avgjørende i felles­operasjoner for å beskytte egne land- og sjøstridskrefter og sikre deres evne til operasjoner og logistikk.

Visjonen vektla satsning på multi-rolle plattformer med integrerte sensorer og våpen som kunne anvendes i nettverk for å gi effekt på land, sjøen og i luften. Valget av F-35 er på mange måter det ultimate svaret på en slik multi-rolle plattform. P-8 og NH-90, når ferdig innfaset, vil også gi betydelig multi-rolle kapasitet.

Luftforsvaret erkjente tidlig at vi må løfte både organisasjon og prosesser for å sikre full utnyttelse av teknologien i slike multi-rolle plattformer. For det første krever evnen til luftkontroll et system av systemer som vi kaller luftkontrollsystemet. Det består av kampbaser, baseforsvar, luftvern og et luftkommando og kontrollsystem (luft K2) som overvåker luftrommet, planlegger og leder luftoperasjoner. Gjeldende langtidsplan befester nødvendig utvikling av alle komponentene i luftkontrollsystemet, men begrensede ressursrammer strekker anskaffelsen av nye luftsensorer og nødvendig styrking av luftvern bekymringsverdig langt ut i tid.

Luftvernsystemer er avgjørende for nektelse i luftdomenet – ikke bare i Luftforsvaret, men også i Sjøforsvaret og i Hæren. Lagdelt luftvern mot ulike typer missiler og luftplattformer er helt nødvendig for å kunne beskytte våre kampbaser og våre styrker på stridsfeltet til havs og på land.

Kontroll vs nektelse

Kontroll og nektelse handler selvsagt ikke om luft­domenet alene. Vi har en nabo i øst som har satset tungt på nektelse, gjennom blant annet svært avanserte luftvernsystemer med lang rekkevidde, både i form av bakke- og sjøbaserte systemer. I tillegg har Russland utviklet avanserte langtrekkende presisjonsvåpen som kan fyres mot flere mål samtidig fra land, under vann, fra havoverflaten eller fra luften. De russiske strategiske luftvernsystemene rekker langt inn over norsk territorium uten å krysse våre grenser, og langtrekkende presisjonsvåpen kan nå mål i hele Norge og andre europeiske land. Russland vil søke å nekte adgang til og handlefrihet for andres styrker i hele vårt nærområde gjennom såkalt anti-access area-denial (A2AD) kapasitet i både luft og sjø-domenet. Store deler av Norge kan havne bak fiendens linjer uten at territorielle grenser er krysset. Dette er en hovedutfordring for Forsvaret og en hovedutfordring for NATO da allierte operasjoner og forsterkninger kan hindres til hele Europa. Kina utvikler tilsvarende evne til nektelse i Asia. Pågående stormaktsrivalisering og militære utvikling utgjør en økende trussel for vår nasjonale og alliertes handlefrihet.

F-35 kampfly er utviklet nettopp med evne til å operere i slike trusselscenarier. Gjennom sin kombina­sjon av stealth, sensor-fusion og nettverksvåpen utgjør F-35 Forsvarets viktigste strategiske ressurs – både for å sikre luftkontroll og kunne bidra til ISR og presisjonsengasjement. Tradisjonelt har Luftforsvaret hatt hovedfokus på defensive kontraluftoperasjoner. Med F-35 og tilhørende våpen får vi en helt annen evne til offensive kontraluftoperasjoner. Vi får evne til å være taktisk offensiv og kan motvirke en motstanders A2AD-kapasiteter. Den strategiske betydningen av F-35 medfører imidlertid også økt risiko for at fienden vil søke å ta ut systemet der det er mest sårbart – altså på bakken. Gitt trusselbildet med langtrekkende presisjonsvåpen, som kan avleveres mot en rekke mål tilnærmet uten varslingstid, må solid evne til overvåking og tidligvarling prioriteres, og evne til å beskyttelse av kampbasene blir avgjørende.

For det andre må Forsvaret videreutvikle planverk, operasjonskonsepter og fellesoperative prosesser for planlegging og synkronisering av samvirke på tvers av alle domener for å ta full nytte av F-35 og andre kapasiteter hos alle taktiske styrkesjefer. F-35 har et enormt potensial og evne til å utrette mye i selvstendige operasjoner, men vi oppnår mye større effekt gjennom samvirke med spesialstyrkene, landmakten og sjømakten understøttet av cyber, space og EK i multi-domene operasjoner. Utnyttelse av ulike sensorer og våpen i nettverk på tvers av domener kan nekte en fiende å etablere kontroll på landjorda, i lufta og på havet ved å motvirke og om nødvendig slå ut fiendens viktigste kapasiteter på vårt territorium eller i internasjonalt farvann.

FFI beskriver dette som robust nektelse2: Her er ideen at angriperen skal nektes å oppnå sine mål med et angrep, ikke gjennom stansoperasjoner og territorielt forsvar, men gjennom ødeleggelse av enheter som er viktige for motstanderens operasjon. For å kunne utnytte offensive kapasiteter må Forsvaret ha styrket fellesoperativ tilnærming gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe mål- data og levere langtrekkende presisjonsild. Rapporten beskriver videre territoriell kontroll som et alternativ til robust nektelse ved høyintensiv militær konflikt. Den beskriver territoriell kontroll som ambisjonen om å forsvare og holde Finnmark med egne styrker inntil allierte forsterkninger kommer Norge til unnsetning. Rapporten konkluderer med at en slik ambisjon vil krever en balansert struktur med evne til å kjempe i alle domener som vil kreve en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet.

Etter min mening tilsier både trusselbildet og budsjettrammene at Forsvaret må fortsette utviklingen i retning av robust nektelse som konsept. Trusselbildet er uforutsigbart og vi utfordres allerede i fredstid gjennom påvirkningsoperasjoner og cyberangrep. ­Ambisjon om territoriell kontroll krever en balansert forsvarsstruktur som er langt mer robust enn rammene i langtidsplanen tillater, og den binder oss for mye til en bestemt geografisk retning. Trusler kan komme i alle domener og fra ulike retninger. Forsvarsstrukturen og planverket bør inneha fleksibilitet som tar hensyn til at et angrep kan komme samtidig i ulike domener, fra ulike geografiske retninger og fra avstand med svært kort varslingstid.

Komparativt fortrinn

Etter min mening bør vi satse på en fleksibel, skalerbar forsvarsstruktur med multi-rolle plattformer og lette mobile avdelinger som besitter ulike sensorer og langrekkende presisjonsvåpen i nettverk, samt utvikle vår evne til å skape hurtige forsterkende effekter gjennom multi-domene operasjoner. Vi er til en viss grad på vei i denne retningen med modernisering av norsk luftmakt, etableringen av Finnmark Landforsvar og satsning på luftvern og langtrekkende våpen i Hæren, samt spennende utvikling innen Forsvarets spesialstyrker og innen sjø-, cyber- og space domenene.

Jeg mener vi bør sikte mot en høyere ambisjon for samvirke. Vi bør utvikle oss videre fra en binær støttet-støttende tilnærming mellom forsvarsgrenene til integrert, sømløs og forsterkende og dynamisk samvirke i alle domener. Nøkkelen til å lykkes ligger i fellesoperativ synkronisering. FOH, med taktiske kommandoer, har startet viktig videreutvikling av de fellesoperative prosessene; Joint targetting, Joint ISR, Joint Force Protection og Joint Battle Space Management.

Det skjer også mye spennende og viktig testing, utvikling og samvirketrening på stridsteknisk nivå – særlig mellom spesialstyrkene og F-35 miljøet støttet av NOBLE. En tettere kobling mellom disse aktivitetene på stridsteknisk nivå og konsept- og planutviklingen på taktisk og operasjonelt nivå, er nødvendig for å øke tempo i multi-domene utviklingen. Nasjonal utvikling bør etter min mening evne tilpasse seg utviklingen hos USA, som et foregangsland innen det de kaller Joint All Domain Operations (JADO) og Joint All Domain Command and Control (JADC2).

Jeg opplever at Luftforsvaret er en stadig mer kapabel og interessant samarbeidspartner for våre amerikanske og britiske allierte, særlig drevet fram av anskaffelsen av F-35 og P-8. Vi har innledet tettere samarbeid med både USAF og RAF når det gjelder utvikling av femte generasjons luftmakt, situasjonsforståelse, operasjonskonsepter, øving og trening i våre nærområder. Nye felles kapabiliteter gir potensial for økt bilateralt og trilateralt samarbeid de kommende årene. Tilsvarene tett samarbeid skjer på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå for de øvrige domenene.

Norge har en operativ ledelse bestående av fellesoperativ styrkesjef og integrerte taktiske styrke­sjefer med tette relasjoner og høy grad av tillit som har gode forutsetninger for å utvikle enda tettere og mer sømløs integrasjon på tvers av domener. Jeg mener norsk militærmakt har et komparativt fortrinn til å utvikle multi-domene operasjoner i takt med våre viktigste samarbeidspartnere fordi vi er en liten, men relativt kapabel og fleksibel forsvarsstruktur med tette koblinger på tvers av domener og korte K2 linjer.

Luftforsvaret anno 2021

Som sjef Luftforsvaret har jeg hatt en ambisjon om at moderniseringen innen luftmakt skal være en pådriver for fellesoperativ utvikling mot multi-domene operasjoner. Jeg opplever at vi er godt i gang både nasjonalt og i tettere samarbeid med våre viktigste allierte.
Det er et stort privilegium å få lov til å lede denne stolte organisasjonen med så mange dyktige og dedikerte mennesker. Jeg er imponert over innsatsen alle legger ned hver dag for å produsere og levere luftmakt til felleskapet samtidig som vi moderniserer og utvikler vårt femte generasjons luftforsvar med styrket operativ evne. Jeg er veldig stolt av hva vi har fått til sammen, og grunnlaget som er lagt mot 2025.

FSJ har pekt tydelig retning om at vi skal utvikle oss med størst mulig likhet i fred-krise -krig. Luft­forsvarets ledelse justeres derfor allerede 1. august i år til en Luft-taktisk kommando (LTK) bestående av en fullt integrert A-struktur i en operasjonssøyle og en støttesøyle (NAOC+LST) som speiler den nye generalstaben under FSJ og FOH. Siden 2017, da sjef Luftforsvaret ble operativt ansvarlig taktisk styrkesjef, har vi styrket NAOC og profesjonalisert de luft­operative prosessene som kontinuerlig sørger for at vi planlegger, koordinerer og leder luftoperasjoner og styrkeproduskjon på en måte som gir mest mulig effekt av begrensende ressurser. Luftforsvarets K2-konsept legger grunnlaget for videreutvikling av et robust, fleksibelt gjennomgående luft K2 system fra LTK, via CRC til revitaliserte COC på kampbasene våre.

I førte halvdel av 2021 har vi gjennomført mye viktig samvirketrening og -utvikling. Deployering av F-35 til Iceland Air Policing for NATO og mottak av amerikanske B1-B på Ørland Flystasjon, ga svært verdifull luft til luft integrasjonstrening med amerikanske kapasiteter som kan komme Norge til unnsetning i krise og krig. US Bomber Task Force (BTF) flygninger i våre nærområder har også gitt viktig samvirketrening for styrker i andre domene. Luftforsvaret gjennomførte i mars øvingsaktiviteten Arctic Cooperation til erstatning for den kansellere fellesoperative øvelsen Joint Viking. Vi har ambisjon om skape flere Arctic Cooperation muligheter framover. Dette er arenaer for samvirke, intitiert og ledet av Luftforsvaret, hvor vi legger til rette for taktisk trening med styrker på tvers av domer koblet sammen gjennom de taktiske og fellesoperative prosessene slik at vi samtidig trener og utvikler K2 apparatet. Tilsvarende initiativer som legger til rette for samvirke skjer fra andre styrkesjefer og viser en positiv og nødvendig utvikling i retning av multi-domene operasjoner.

Nylig har vi avsluttet Arctic Challenge Exercise (ACE) 2021 under norsk lederskap. På tross av covid-19 begrensningene har vi, sammen med våre nordiske partnere med støtte fra USAFE, lykkes med å videreutvikle og gjennomføre ACE for femte gang. ACE, som gjennomføres annet hvert år, utvikles til å bli Europas største avanserte luftøvelse. I ACE21 deltok femtegenerasjons kampfly for første gang. Øvelsen ble også utnyttet til samvirke med egne nasjonale styrker i land- og sjø-domenet.

En forverret sikkerhetspolitisk situasjon og behov for dynamiske fredsoperasjoner gitt økt alliert og russisk aktivitet i våre nærområder de siste årene, har vist betydningen av å kunne operere bredden av luftmaktens kjerneroller. Operasjoner, øving og trening gir operasjonelle og sikkerhetspolitiske effekter hver dag gjennom tilstedeværelse og demonstrasjon av evne og vilje til å forsvare oss sammen med allierte (avskrekking). Dette gjøres på en transparent og forutsigbar måte og i tråd norsk basepolitikk og selvpålagte restriksjoner tilpasset den nye normalen (beroligelse).

Jeg er veldig stolt av Luftforsvarets evne til å levere operasjoner og stående beredskap hjemme og ute, på tross av at vi befinner oss i det såkalte «badekaret» med politisk akseptert redusert operativ evne knyttet til overgangen mellom gamle og nye systemer. Luft­forsvaret leverer løpende redningshelikoptertjeneste, luftovervåking, maritim overvåking og informasjons­innsamling, transportoppdrag i inn- og utland, samt stående beredskap for suverenitetshevdelse med kampfly og kontraterror med helikopter. I min periode har vi også bidratt for FN i Mali med transportfly og for NATO på Island med kampfly i to omganger for hver operasjon. Samtidig gjennomføres det alltid styrkeproduksjon, øving og trening i alle våre avdelinger for å være klar til kamp med det vi har hvis det kreves.

Luftforsvaret anno 2021 har også lagt et solid fundament og planer for utvikling mot full operativ evne med F-35, P-8, NH-90 og AW-101, beskyttede kampbaser på Ørland og Evenes, og et fleksibelt luft K2 system som skal være pådriver for videreutvikling av fellesoperativt samvirke i multi-domene operasjoner. Kursen peker stødig videre mot målet om et full operativt femte generasjons luftforsvar i 2025. Som sjef Luftforsvaret i perioden 2016-2021 har jeg bevisst valgt tittelen på Luftmaktvisjon 2025 som Luftforsvarets visjon for anvendelse og utvikling av norsk luftmakt for fellesoperasjoner. Det handler om å levere luftmakt på rett sted til rett tid med rett effekt.

For alt vi har. Og alt vi er.