Hopp til innhold

Tilbake til arkivet

Kaptein Mikal ­Engen, tubaist i Luftforsvarets musikkorps nr. 1 Mars 2018

Luftforsvarets musikkorps 200 år – et kort overblikk

Året 2018 er et jubileumsår for Luftforsvarets ­musikkorps, vi feirer nemlig 200 år!

Tema: Helikopter
Lesetid: 4 min

Korpset ble opprettet i 1818 som Trondhjemske brigades musikkorps. Omdøpt til 5. divisjons musikkorps i 1916, og da 5. divisjon ble erstattet av Distriktskommando Trøndelag, fikk korpset etter hvert navnet Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag. Divisjonsmusikken ble brukt i dagligtale helt frem til overgangen til Luftforsvarets musikkorps i 2006. Det siste hamskiftet, fra infanterigrønt til lyseblått, kom som en konsekvens av endringer i det militære nærværet i trøndelagsregionen på 2000-tallet – og etter ønske fra korpset selv.

Samtidig som vi i år feirer Forsvarets musikk sitt 200-årsjubileum, så har militærmusikken i Norge dypere røtter enn som så. Allerede i 1627 fantes det en militær trommeslager i Trondheim. Musikken hadde på den tiden en direkte taktisk betydning som kommunikasjonsmiddel på slagmarken. Musikere fantes derfor ved alle avdelinger, og i løpet av 1700-tallet hadde infanteriet fått trommer og fløyter, og kavaleriet trompeter og pauker.

Etter hvert oppsto også større samlinger av musikere ved de høyere militære staber. Ved starten av 1800-tallet hadde både første og andre trondhjemske infanteriregiments stab hvert sitt ensemble med omtrent ti musikere, i tillegg til de avdelingsvise pipere og tamburer. Disse to ensemblene ble ved hærordningen av 1817 slått sammen til Trondhjemske brigades musikkorps det påfølgende året.

I om lag 130 år var det brigade­musikken som utgjorde kjernen i det profesjonelle musikklivet i Trondheim. Korpsets musikere sto for størstedelen av byens offentlige konserttilbud, ofte utendørs og gratis for hele befolkningen. Takket være dem fantes det også kompetente musikere til byens kinoorkester, teaterorkester og ­symfoniorkestrets begynnelse.

Utekonsertene, og da særlig paviljongkonsertene, nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1900-tallet, men er en tradisjon korpset fortsatt har med seg om enn i noe redusert form. Fram til 1950-tallet spilte ­korpset utendørs sommer som vinter. I dag har korpset utekonserter kun i sommer­halvåret. I tillegg spiller de en rekke andre konserter i konsert – og kulturhus i Trondheim og omegn. Til sammen utfører korpset rundt 150 musikalske oppdrag i året.

En stor del av ensemblets aktivitet består i dag i å spille for Forsvaret. Korpset samarbeider tett med Luftforsvaret, spesielt med Luftkrigsskolen og Ørland hovedflystasjon siden de ligger så nært, men Luftforsvaret andre avdelinger besøkes også jevnlig.

Ellers har Luftforsvarets musikkorps alltid vært en naturlig bidragsyter ved festivitas, både kongelige og mer alminnelige sådan. Det mest prestisjetunge årlige oppdraget er nok å få lede begge byens 17. mai-tog gjennom gatene; en tradisjon som stammer fra midten av 1800-tallet. Trondheims status som kronings- og signingsby har også medført prestisjetunge musikalske oppdrag. Signingsjubiléet i 2016, grunnlovsjubiléet i 2014, byjubiléenet i 1897 og 1997 og, Trøndelags­utstillingen i 1930 kan nevnes i denne sammenhengen.

Enkelte spontane feiringer har det også vært. Den 31. Mai 1900, mens korpset gjorde seg klar til sin vanlige friluftskonsert, kom det et iltelegram fra Oslo om at Stortinget hadde vedtatt å legge Norges Tekniske Høgskole til Trondheim. Plutselig oppstod et «­jubeltog» gjennom gatene med brigademusikken i spissen. Det ble ropt «Hurra» og spilt og sunget «Ja, vi elsker». Feiringen skal ha foregått til langt på natt.

200 år er lang tid, og selv om Luftforsvarets musikkorps, akkurat som i 1818, er et militært musikkorps, så er mye annerledes enn ved starten.

Musikerstillingene har blitt heltidsstillinger, den enslige instruktøren har vokst til en administrativ stab, ­musikerne blir ikke lenger opplært internt, men har lang musikkutdanning. Korpsets besetning har endret seg i løpet av årene, instrumenttyper har forsvunnet og andre har kommet til, kvinner har fått adgang og utgjør nå om lag 40 prosent av de ansatte. Og ikke minst har musikklivet eksplodert og blitt mye mer mangfoldig enn i 1818.

Fra sitt hovedkvarter, som siden 2009 har vært Byscenen i Prinsens gate, fremstår korpset i dag som ­vitalt, offensivt og med en sjangerbredde få kan vise maken til. Korpsets kanskje viktigste styrke har alltid vært repertoarbredden og dagens korps spiller, i tillegg til tradisjonell korpsmusikk, både kunstmusikk, samtids­musikk, rytmisk musikk, samt lager egne ­produksjoner for barn, ungdom og eldre.

Korpset fremstår som en attraktiv samarbeidspartner og har de siste årene gjort produksjoner med blant andre Trondheim symfoniorkester, Nidarosdomen, Cirka Teater, Kamfest, Olavsfestdagene, Ringve museum, Den kulturelle skole – og barnehagesekken, Trondheim kommunale kulturskole samt en lang rekke fremstående solister og dirigenter.

Hva de neste 200 år vil bringe er vanskelig å si noe om. Luftforsvarets musikkorps har vist seg å være et tilpasningsdyktig korps, og korpsets utvikling vil nok også i fremtiden påvirkes av samfunns-­endringer.

Allikevel vil menneskene som utgjør korpset bidra til stabilitet og til en videreføring av historie og ­tradisjon som gjør at Trondheims militærkorps vil være ­gjen­kjennbart inn i fremtiden.

annonse