Luftforsvaret inn i fremtiden: Trident Juncture som verktøy for videre utvikling

Luftforsvaret har deltatt i planleggingen av øvelsen gjennom lang tid. Planleggingen inkluderte blant annet hvordan vi som vertsenhet skulle gjennomføre mottak av allierte forsterkningsstyrker, samt ledelse, plan­legging og gjennomføring av luftoperasjoner i LIVEX fasen. Luftforsvarets deltakende enheter har vært ledet av NATOs hovedkvarter i Ramstein (AIRCOM) og Norwegian Air Operations Centre (NAOC). Min rolle har vært avgrenset til å ivareta rollen som Airspace Control Authority (ACA) i norsk luftrom på vegne av AIRCOM. NAOC har i tillegg forsterket AIRCOM med meget godt kvalifisert personell som naturlig nok kjenner norske forhold inngående og ikke minst ­nasjonal luftromsstruktur og samarbeid med AVINOR.

Under TRJE18 har NAOC hatt to roller. Ut over ACA rollen har vi utøvd taktisk kommando over egne luftstyrker i nasjonale operasjoner. Dette har omfattet blant annet ledelse av luftoperasjoner med kampfly, maritime patruljefly, transportfly og helikoptre og har tydelig vist at slike operasjoner ikke kan legges til siden selv om vi deltar i den største øvelsen i Norge på flere tiår. Samtidig har NAOC tilrettelagt for trening for en amerikansk hangarskipsgruppe.

Ubetinget suksess

For Luftforsvaret har øvelsen gitt god trening innenfor flere områder, herunder øvingsplanlegging, mottak av forsterkningsstyrker i stor skala, interoperabilitet og ledelse og gjennomføring av luftoperasjoner. Main training audience var taktisk nivå, og med dette som utgangspunkt kan jeg trygt konstatere at øvelsen har vært en ubetinget suksess for Luftforsvarets del­takende enheter. Spesielt evnen til å ivareta rollen som vertsenhet for forsterkningsstyrkene har fått svært gode tilbakemeldinger fra våre allierte. Dette er ikke bare viktig for øvelsen i seg selv, men også i en strategisk kontekst. På den andre siden har vi også gjort oss noen erfaringer som må gripes fatt i slik at vi er bedre rustet til neste gang vi skal innta rollen som vertsenhet for våre allierte.

Sjef Luftforsvaret er taktisk styrkesjef

På toppen av aktiviteten utløst av TRJE18 og daglige operasjoner har NAOC også vært tungt involvert i bilateral trening. Besøket av Carrier Strike Group 8 (CSG-8) i våre farvann har gitt verdifull trening og erfaring, og har også vært en positiv bekreftelse på at mye av det vi gjør i forbindelse med daglig styrke­produksjon er riktig. Det er også betryggende å registrere at evnen til samvirke med allierte og på tvers av forsvarsgrenene er god. TRJE18 er den første større øvelsen vi deltar i etter at sjef Luftforsvaret ble gitt rollen som taktisk styrkesjef. Funnene fra øvelsen blir derfor særdeles sentrale for å videreutvikle denne rollen der sjef Luftforsvaret har et helhetlig ansvar for våre operasjoner og styrkeproduksjon. Det er derfor ikke utenkelig at TRJE18 vil markere et taktskifte med ­hensyn til hvordan Luftforsvaret vil forholde seg til øvelser og operasjoner av denne størrelsen i fremtiden.

Train as you intend to fight – You will fight as you are trained

I NAOC er trening og øving i størst mulig grad basert på train as you fight-prinsippet. For avdelingen betyr dette at vi i størst mulig grad gjennomfører prosessene på tilnærmet samme måte som de skal gjennomføres på i krise og krig. Dette prinsippet har blant annet gitt seg utslag i daglig produksjon av air tasking order (ATO), som er et av de viktigste og grunnleggende ledelses­produktene som NAOC utgir på daglig basis. Effekten av dette er todelt. For det første får personellet i NAOC mengdetrening i ATO-produksjon, og for det andre får skvadronene det riktige utgangspunktet for planleggingen som må gjennomføres på deres nivå. Slike tiltak er en god start på kompetansebyggingen som må til for å utvikle beredskapsklare kampenheter, men denne prosessen er bare en av mange elementer som må på plass for en kvalitetsmessig god kompetanse­heving.

Fra løsvekt til helhetlig kampenhet

Som nevnt innledningsvis vil TRJE18 trolig medføre at det settes en ny standard for hvordan Luftforsvaret forholder seg til operasjoner. Sjef Luftforsvarets nye rolle som taktisk styrkesjef med et helhetlig ansvar for operasjoner er således en viktig brikke som har falt på plass. Denne endringen muliggjør et økt fokus på ­Luftforsvaret som en mer helhetlig kampstyrke. Dette skiller seg fra tankegangen som var frem­tredende i ­perioden der luftmakt i løsvekt til ­internasjonale operasjoner hadde et større fokus. Det betyr at hoved­leveransen i Luftforsvaret vil dreies fra fokus på detasjements­nivå til en helthetlig ­kampenhet med evne til kontinuerlig synkronisering med de andre ­grensjefene i en fellesoperativ kontekst. Denne ­endringen vil utfordre Luftforsvaretets ledelse i større grad, med mer komplekse problemstillinger. Det er derfor avgjørende at alle nivå, også ledelsesnivået i Luftforsvaret, innehar nødvendig kompetanse slik at vi evner å ta gode, informerte og tidsriktige beslutninger. Dette vil muliggjøre luftmakt på rett sted til rett tid med riktig effekt!

Behov for økt samhandling

Trening og øving på de høyeste nivåene lar seg ­vanskelig gjennomføre i kombinasjon med at sub-taktisk nivå skal få et godt treningsutbytte. Det er derfor vanlig at trening og øving av disse i all hovedsak gjennomføres som Command Post Exercises (CPX), med eller uten simuleringsverktøy, der sub-taktisk nivå ikke nød­vendigvis er deltakere. Slike øvelser har alltid vært vesentlige for å trene beslutningstakere og deres staber, men relevansen vil trolig øke i tiden framover. Bakgrunnen for dette er en kombinasjon av introduksjon av kapabiliteter som åpner mulighetsrom som tidligere ikke har eksistert nasjonalt og graden av kompleksitet som mot­standerens og eget system representerer. Det kan selvfølgelig diskuteres om denne kompleksiteten har økt, men med innføring av nye kapabiliteter øker spennet av mulige noder som kan påvirkes for å oppnå en ønsket effekt. Samtidig øker dette behovet for robuste stabsprosesser for optimal utnyttelse av nye kapabiliteter i en fellesoperativ kontekst. Et annet aspekt i denne sammenheng er behovet for økt samhandling mellom de ulike styrkesjefene. For å sikre effektiv utførelse av oppdrag tildelt av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), må de taktiske kommandoene ha evne og tilstrekkelig treningsstandard for å kunne samhandle med hverandre. Dette trenes og øves best gjennom CPX slik at nødvendig kompleksitet i problemstillingene oppnås. Høyt tempo i OODA-loopen fordrer samhandling og koordinering på lavest mulig nivå!

Realistisk øving

Hva skal da til for å oppnå verdifull trening og øving for beslutningstakere på taktisk nivå og høyere? For det første må aktuelle beslutningstakere og deres staber sette av tid til denne formen for kompetanseheving. Jeg har selv erfart at dette kan være utfordrende i en hektisk hverdag. Statsråden, forsvarssjefen, sjef FOH og styrkesjefene er alle sentrale aktører når vi ­kommer til utførelsen av operasjonene som skal overbevise en motstander at det ikke er formålstjenlig å utfordre norsk ­suverenitet eller territoriell integritet.

For det andre må motstanderens system av systemer gjenskapes med tilstrekkelig oppløsning slik at vi har et ­system som kan påvirkes for å nå våre målsettinger og delmål. Ideelt sett må dette systemet kunne ­respondere ­dynamisk på de beslutningene vi tar. Det vil da være en forutsetning at dette ­systemets man in the loop har god innsikt i mot­standerens kapabiliteter og ikke minst logikk og strategi.

For det tredje må deltakerne øve så realistisk som mulig. Å øve så realistisk som mulig betyr blant annet å stille seg selv spørsmålet om jeg faktisk ville ha tatt en slik beslutning dersom dette hadde vært en reell situasjon. I hvilken grad vi evner å øve realistisk vil i mange tilfeller måtte balanseres opp mot oppnåelse av andre øvingsmål.

Operasjonskunst på taktisk nivå

Hva er det egentlig som etterlyses i trenings- og øvingssammenheng som vil bidra til en økt operativ evne i Luftforsvaret? Det er en øvingsarena for å kunne utøve noe annet enn bare håndverket eller mekanikken, det som ofte omtales som operasjonskunst1. I en nasjonal kontekst er det vi oppfatter som operasjonskunst noe som utøves på operasjonelt nivå og høyere. Det kan derfor synes som noe urealistisk å etterlyse en arena der en får øvd dette på taktisk nivå. Det er det ikke dersom vi legger til grunn at operasjonskunst på operasjonelt nivå foregår under prosessene knyttet til kampanjeplanlegging og -synkronisering. Det er mye mekanikk og håndverk i disse prosessene, men også rom for operasjonskunst. Det å sette sammen handlinger på en slik måte at delmål som understøtter sluttilstanden oppnås kan sies å ha elementer av operasjonskunst i seg. Kjernen i kampanjesynkronisering er targeting og dette er en prosess taktisk nivå må være involvert i, noe som taktisk nivå doktrinært allerede er en del av. En forutsetning for at taktisk nivå fullt ut skal ta del i de prosessene som assosieres med operasjonskunst er blant annet samme innsikt i motstanderens system som operasjonelt nivå har. Tilleggsverdien som tilføres operasjonelt nivå er en høyere oppløsning på hva som er mulighetsrommet for luftoperasjoner i den aktuelle konteksten. En slik sammenstilling av variabler er det ikke realistisk at operasjonelt nivå kan ha ­organisk. Kjernekompetanse på taktisk nivå er forståelsen av muligheter og begrensninger ved anvendelse av luftmakt, og hvordan denne kompetansen integreres i de fellesoperative prosessene. Med andre ord må vi i Luftforsvaret forstå og ha inngående kunnskap om kapabilitetene som er visualisert i luftmaktshjulet, og hvordan disse kan bidra inn i en synkronisert fellesoperasjon.

Oppsummering

Første del av TRJE18 har vært en ubetinget suksess for Luftforsvaret og har gitt oss uvurderlige erfaringer på mange områder, men spesielt knyttet til vertlandsstøtte. Øvelsen har videre bidratt til økt evne til samvirke med våre allierte og samtidig bekreftet at denne evnen i utgangspunktet var god. Den bilaterale treningen som også pågikk i denne perioden, bidro til å stressteste vår evne til å lede et større antall flyoppdrag for å løse pågående operasjoner på vegne av sjef FOH.

TRJE18 har vært en særdeles god arena for å belyse behov for videre kompetansebygging og utvikling i Luftforsvaret mot en helhetlig kamporganisasjon. Med styrkesjefens helhetlige ansvar i front, vil vi fortsette å endre oss fra «luftmakt i løsvekt» til Luftforsvaret som en helthetlig kampenhet, der vår faktiske evne til å samvirke med øvrige styrkesjefer vil være av avgjørende betydning!

Carry On & Happy Landings!