Kongsberg: strategisk partner til Forsvaret

Det er politisk vilje til å ha et sterkt industrielt miljø i Norge for understøttelse av militære luftsystemer – stadfestet av Stortinget i Meld St 9 (2015-16) og gjentatt i Meld St 17 (2020-2021). Dette for å sikre forsvarssektoren riktig materiell og kompetanse til rett tid.

KONGSBERG er et internasjonalt teknologikonsern som ble etablert for å videreføre forsvarsproduksjonen etter statseide Kongsberg Våpenfabrikk. Den norske stat er fortsatt største eier med 50,001 prosent av aksjene.
I 2019 tydeliggjorde vi vår satsning på vedlikehold og vedlikeholdstjenester gjennom oppkjøpet av AIM Norway, hvor Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og finske Patria dannet Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS).
Viktige milepæler for den videre utviklingen var inngåelsen av flere avtaler med Forsvaret. I juli 2019 inngikk Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og KDA en intensjonsavtale med hensikt, i fellesskap, å utvikle økt vedlikeholds- og ingeniørkapasitet og dertil bidra til styrket nasjonal beredskap.
Videre inngikk FLO, KDA og KAMS en strategisk avtale for luftsystemer, hvor hensikten var å sikre økt teknisk tilgjengelighet gjennom alle scenarier i leveransespekteret.

Logistikk og systemunderstøttelse er essensielt for forsvarsevnen

KONGSBERG ser på det strategiske samarbeidet med Forsvaret som viktig på mange områder. Først og fremst representerer avtalene og samarbeidet en felles innsats for å øke forsvarsevnen og nasjonal beredskap. Teknisk tilgjengelighet på Forsvarets systemer er avgjørende for Forsvarets operative evne.

De økonomiske rammebetingelsene til Forsvaret sett opp mot innføring av nye komplekse, høyteknologiske plattformer og systemer, som f.eks F-35, tilsier også at Forsvaret må søke kostnadseffektive løsninger i samarbeid med industrien. De nye systemene krever i større grad kontinuerlig systemoppfølging, gjennomføring av vedlikehold og inkrementell oppdatering. Effekten av strategisk samarbeid styrkes dersom man evner å benytte hverandres ekspertise til å oppnå en felles målsetning i samhandlingen mellom Forsvaret og industrien. Det er flere områder hvor industrien kan være mer effektiv enn hva Forsvarets organisasjon evner. Skal vi nå målsettingen i avtalene, dvs gi økt operativ tilgjengelighet gjennom strategisk samarbeid, må både forsvarssektoren og industrien omstilles som en del av prosessen.

Det å være en Strategisk Partner er noe annet enn å være en ren sivil leverandør av tjenester til Forsvaret. Dette er et langsiktig partnerskap basert på gjensidig tillit. Vi skal være der som leverandør av tjenester når Forsvaret trenger oss, enten det er i fredstid, krise eller krig. Men vi skal også være der som partner som blir tatt med på høring i en tidlig fase når nye systemer skal innføres. Alle ønsker at vi får mest mulig operativ evne ut av hver krone i forsvarsbudsjettet.

Utviklingen av KAMS som selskap har vært nødvendig, og allerede har vi tatt mange grep som skal forbedre effektivitet, redusere kostnadene og øke leveranseevnen. Essensielt er det å sikre tilgang på ressurser til å understøtte alle leveranseavtalene til KAMS, samt utvikle selskapet til å innta nye oppdrag nasjonalt og internasjonalt.

Forsvarssektoren har fulgt opp den politiske retningen ved at FLO i 2019 inngikk en strategisk samarbeidsavtale hvor formålet var «å sikre Forsvarets operative evne og beredskap på Forsvarets luftsystemportefølje i et levetidsperspektiv gjennom robuste og kostnadseffektive løsninger», både i fred, krise, konflikt og krig. For at Forsvaret og vi i KONGSBERG sammen skal oppnå dette er det flere momenter som må på plass:

1. Beredskapskonseptet, som sikrer at Forsvaret kan stole på at Strategisk Partner vil kunne støtte Forsvaret ikke bare i fredstid, men også i krise og krig, må forankres i forsvarssektoren. Sammen med Forsvaret har vi i over et år jobbet for å ta frem et slikt konsept hvor personell hos Strategisk Partner kan bli underlagt militær kommando i gitte situasjoner. Konseptet ivaretar hensyn til blant annet Krigens Folkerett og Arbeidsmiljøloven, og det ligger nå til godkjenning hos Forsvarsstaben.
2. Forsvarssektoren må være villig til å tenke annerledes, og se på nye måter å organisere vedlikeholdet på. KONGSBERG er etablert i over 40 land og besitter dermed en «flernasjonal industriell verktøykasse» med andre verktøy enn det sektoren selv har. Partene kan i fellesskap utvikle bedre vedlikeholdsløsninger som sikrer bedre operativ tilgjengelighet til en lavere kostnad.
3. Forståelsen i forsvarssektoren om hvordan strategisk partnerskap med industrien kan utnyttes må øke. Her er det behov for kunnskapsdeling og mer informasjonsutveksling.
4. I en industriell modell vil mer volum gi stordriftsfordeler og lavere kostnader. Derfor er det viktig at Strategisk Partner får flere og forutsigbare oppgaver slik at Forsvaret kan oppnå mest mulig besparelser.
5. Vi som industribedrift jobber kontinuerlig med å se etter smartere, bedre og rimeligere måter å jobbe på. Det er nødvendig at Strategisk Partner i en tidlig fase blir tatt med i diskusjoner om hvordan vedlikeholdskonsepter for nye plattformer som f.eks. P-8 skal formes. Det er først da vi kan få belyst innsparingspotensialet.

Langsiktighet og forutsigbarhet

En styrke vi i industrien har er evnen til å gjøre investeringer på kort tid. Vi kan snu oss kjapt og investere i kompetanse, infrastruktur eller utstyr dersom vi har en forretningsplan som ligger til grunn. Dette betinger også langsiktighet i våre avtaler med Forsvaret slik at vi i fellesskap kan oppnå vinn-vinn situasjoner og økonomisk forutsigbarhet. Det er derfor helt essensielt at vi, som Strategisk Partner, blir inkludert tidlig i materiellanskaffelser og at det etableres strategiske avtaler slik at både anskaffelsen og oppbyggingen av støtte og vedlikehold blir optimal. På dette området erfarer vi at det fremdeles er rom for forbedringer.

Forsyningssikkerhet og bestillermakt

Partnerskap differensierer seg vesentlig fra et kunde-leverandørforhold. Dette er en dimensjon som både KONGSBERG og forsvarssektoren må være innstilt på å akseptere. Integrasjon og tillit er vesentlige faktorer som farger et slikt partnerskap.

Det er essensielt å ha riktige deler til rett tid, og sikre dette gjennom gode leverandøravtaler. Her vil industrien kunne gjøre en forskjell fra erfaringene vi har så langt. En styrke er bestillermakten som vi har mot et stort nasjonalt og internasjonalt leverandørnettverk. Et vesentlig potensiale ligger i forenkling av bestillings- og godkjenningsprosessene vi ser i forsvarssektoren. «One-stop-shop»-løsninger hvor vi kan håndtere et bredt utvalg av leverandører, og derigjennom sikre riktige leveranser til rett tid, er forbedringstiltak som bør iverksettes for å skape operative resultater og teknisk tilgjengelighet.

Vi registrerer at det stilles spørsmål knyttet til rådgiverhabilitet gjennom partnerskapsinteraksjonen og det å være leverandør til Forsvaret. Merkantile forhold og anskaffelsesregler regulerer hvordan Forsvaret anskaffer materiell og tjenester – herunder anskaffelser fra KONGSBERG.

«Så militært som nødvendig – så sivilt som mulig» – Beredskapskonsept

Hvis vi ser på det grunnleggende og hensikten med «strategisk partnerskap» så er det fra vår side åpenbart at styrket nasjonal beredskap er en hovedgrunnen og drivkraften bak retningen. Dermed kunne man kanskje snakket om «beredskapsavtaler» i en enklere form. Legger man på dimensjonen «strategisk» så innebærer det et bevisst valg med dertil større ansvar. Vi er beredt til å ta et slikt ansvar gjennom vår etablerte og faglig tynge som statseiet selskap.
Forsvaret og KONGSBERG har som nevnt jobbet frem utkast til et beredskapskonsept. Arbeidet er gjennomført med tverrfaglig bredde, og med hensikt å belyse mulighetsrommet og hensynta Krigens Folkerett. Konseptet legger opp til at industrien kan være gripbar og bli underlagt militær kommando (OPCOM) gitt situasjoner som betinger dette.

Implementering av konseptet vil kreve endringer – konseptuelt, organisatorisk og operasjonelt. Et nytt «mind set» må legges til grunn til fordel for økt nasjonal sikkerhet. Skalerbarhet i styrkestrukturen gjennom et beredskapskonsept vil være et viktig verktøy for militære ledere. Også kosteffektivt gjennom å dra veksel på kunnskapen militært og sivilt, og samhandlingen derimellom.

Innføring av European Military Airworthiness Requirements (EMAR) som kravsett har gitt nye muligheter til fleksibilitet på flyteknisk kompetanse og bruken av denne i samspillet mellom Forsvaret og KAMS, samt KAMS og sine underleverandører. Her legger KAMS opp til å levere utover normal drift og i rammen av et beredskapskonsept.

Veien videre

Vi har god tro på et sivilt-militært partnerskap med sterk politisk forankring. Dog er det en kjensgjerning at endringer og effekter av disse ikke kommer over natten. Legger man til grunn at industrien skal levere kosteffektive løsninger og økt teknisk tilgjengelighet, vil dette ta form over tid. Det er en påkrevet endring av forsvarssektoren dersom man ønsker å høste ytterligere gevinster av strategisk samarbeid. Fragmentering i sektoren, overlappende ansvarsområder og for omfattende prosesser bidrar til ineffektivitet.

Effektiv utnyttelse av industrien i et femte generasjons luftforsvar krever kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger partene har, og bruke denne kunnskapen for å sikre optimal og effektiv bruk av tilgjengelige ressursene i dynamiske luftoperasjoner. Partnerskap kjennetegnes av gjensidig tillit. Det er derfor også en utfordring hos alle involverte å formidle beslutninger og skape trygghet. Dialogflater på alle nivåer er nødvendig og må forsterkes. At vi sammen kan få til mer bør være en rettesnor for alle involverte.