Kompetente reservister vil styrke Luftforsvarets slagkraft, utholdenhet og innovasjonsevne

Ettersom Forsvarets styrkestruktur består av stadig tjenestegjørende personell og en aktiv reserve, oppfatter Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) at det også er satt fokus på at reservister er en del av bemanningsløsningen for Forsvaret.

Gjennom en artikkel i NROFs medlemsblad Pro Patria nr. 1/2022 klargjør sjef Forsvarsstaben, Viseadmiral Elisabeth Natvig, begrepsbruken rundt reservister og Forsvarets tanker rundt bruk av reservister fremover. Hun understreker blant annet at reservister er viktige for Forsvaret – både i form av hele avdelinger og som enkeltpersoner i avdelinger. Reservister er også erstatningsmannskaper i Forsvarets struktur ved langvarige kriser og pågående operasjoner. I tillegg kan de fylle midlertidige kompetansebehov, og bidra i norske forpliktelser i internasjonal tjeneste.

Hun skiller også mellom den aktive reserven, som er styrkedisponert i konkrete stillinger i styrkestrukturen og som dermed har forhåndsdefinerte oppgaver i krise og krig, og den andel reservister som ikke er styrkedisponert. Dette er personell Forsvaret kan kalle på ved behov.

For NROF er det gledelig å se denne utviklingen, da vi mener at en gjennom å finne riktig balanse mellom fast ansatte og reservister i strukturen vil kunne øke handlingsrommet og bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning av Forsvarets avdelinger og «plattformer». Reservister bør kunne inngå i alle typer avdelinger i Forsvaret og bidra til å levere kapasiteter over hele det militære oppgavespekter i nasjonale og internasjonale operasjoner.

Reservister var tidligere en viktig del av Luftforsvaret

Selv om primærfokuset i Forsvaret og Luftforsvaret i de senere år har vært på stadig tjenestegjørende, har Luftforsvaret en lang tradisjon for å ha avdelinger bestående av reservister. Luftvernbataljonene hadde for eksempel egne kadre-avdelinger, med eget materiell på beredskapslager. På 90-tallet hadde også Luftforsvaret to mobiliserbare helikopterskvadroner som var oppsatt med sivile helikoptre og bemannet med reservister. Man hadde også mobiliseringsflystasjoner som i stor grad var oppsatt med reservister. Flesland var et eksempel på sistnevnte.

Grunntanken i de tidligere ordningene var at det var behov for militært personell for å øke slagkraften gjennom å tilføre volum og utholdenhet. Reservistene inngikk i stor grad i beredskapsavdelinger i en etablert struktur. Det vil si at man hadde en kjerne med yrkesoffiserer som fikk tilført reservister som fylte resten av oppsetningen. Som regel var avdelingene oppsatt med eget materiell som var lagret på Forsvarets lagre. Sivile rekvisisjoner ble først og fremst benyttet for transport- og ingeniørmateriell.

Etter hvert som den kalde krigen tok slutt, og Forsvaret ble redusert betydelig i antall hoder, falt behovet for reservister i styrkestrukturen bort. Man kan på mange måter si at reservistene forsvant sammen med de vernepliktige ut av «totalforsvarets forsvar». I stedet fikk man et mye mindre forsvar, der de som ble igjen var mer motivert og bedre trent til krigsoppgaver.

Revitalisering av reservistene

Det er nå på tide å revitalisere reservistkorpset i Luftforsvaret. Det er flere grunner til det: For det første er det åpenbart behov for mer slagkraft eller utholdenhet for Luftforsvarets avdelinger. Personellmangelen i fred er tydelig kommunisert, og i krise og krig vil dette kunne bli et alvorlig problem. Reservister er derfor en helt nødvendig forutsetning for at avdelinger skal kunne løse oppdraget sitt og drive kontinuerlige operasjoner. For det andre er Luftforsvaret i dag helt avhengig av det sivile samfunn; forsvarsindustri, avtalepartnere innenfor logistikk og ulike sivile tjenesteleverandører. Det vil åpenbart være en fordel hvis en del av disse har militære stillinger som de tiltrer i beredskapssituasjoner. Det at mye av den teknologiske og digitale utviklingen skjer innenfor sivile kompetansemiljøer gjør at det vil styrke Luftforsvaret å få en større grad av kompetanseoverføring fra reservister som besitter ekspertise innenfor fagområder som er relevante for Luftforsvaret, eksempelvis luftfart, teknologi, IKT og logistikk.

NROF er kjent med at det pågår et arbeid i Luftforsvaret for å få på plass en beredskapsstruktur (styrkestrukturen) hvor både stadig tjenestegjørende og reservister er organisert, utrustet, trent og øvd. For de avdelingene som har tradisjon for å benytte reservister bør det være «enkelt» å få på plass en beredskapsstruktur med beredskapsklart personell som har rett kompetanse, er kjent med sin stilling og avdeling, har nødvendig sertifisering, sikkerhetsklarering og er helsemessig skikkethet. Dette arbeidet bør så kunne overføres til andre avdelinger.

Selv om beredskapsstrukturen kommer på plass slik Forsvaret og Luftforsvaret legger opp til, innenfor dagens rammer, vil flere av Forsvarets og Luftforsvarets avdelinger ha liten utholdenhet på grunn av lav bemanning både i den stående strukturen og i beredskapsstrukturen. Forsvarssjefen anbefalte i sitt Fagmilitære råd en struktur som var større/mer omfattende enn det gjeldende Langtidsplan legger opp til. Det vil derfor være viktig i det videre arbeid med utviklingen av Luftforsvaret å se på hvordan økt utholdenhet over tid kan oppnås på en kosteffektiv måte.

Nytekning i rekrutteringen

En mulig løsning på deler av denne utfordringen kan være å vurdere nye avdelinger med et høyt innslag av reservister. NROF mener en større beredskapsstruktur med flere reservister kan bidra til å øke antall avdelinger i Forsvaret og tilføre nye kapasiteter på en kosteffektiv måte. Dette vil kreve nytenkning innen rekruttering av reservister. En alternativ løsning kan være og i større grad gå for direkterekruttering av reservister til disse avdelingene, og ikke utelukkende basere seg på «overskuddet» fra den stående strukturen (de som gjennomfører førstegangstjeneste og/eller slutter i Forsvaret).

Videre vil det kunne være mulig å etablere nye kapasiteter/forsterke eksisterende kapasiteter gjennom å rekruttere personell som allerede er spesialister innenfor sitt område og som gis nødvendig militær kompetanse basert på den rolle de skal utføre før de inngår i reserven. Dette krever at en er villig til å se på en kombinasjon av reservister som er en del av styrkestrukturen basert på frivillighet, og reservister som er en del av styrkestrukturen basert på verneplikt, noe som det også legges opp til i «Forslag til endringer i lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven)» som har vært ute på høring.

Forsvaret har løpende utgifter til de som er i daglig tjeneste, mens reservistene i utgangspunktet kun betales når de er i tjeneste, dvs. i forbindelse med kurs, trening og øving. Reservister trenger i tillegg ikke noen «fast infrastruktur», noe som gjør at det ikke nødvendigvis må bygges nye leire/ forlegninger for denne økte kapasiteten. Utgiftene per reservist er derfor lavere enn for de som er inne til tjeneste, men vil variere med de ulike avdelingers egenart.
NROF er gjennom sitt internasjonale samarbeid i god dialog med andre nasjoner vedrørende bruk av reservister. «The Interallied Confederation of Reserve Officers» (CIOR) representerer blant annet mer enn 1,3 millioner reservister i 34 medlemsland, i og utenfor NATO. Det er stort fokus internasjonalt på at reservister kan bidra til å øke både reaksjonsevnen og utholdenheten i de ulike land.
Basert på egen kompetanse og samarbeid internasjonalt bidrar NROF mer enn gjerne i det videre arbeidet med å skape forståelse for «reservistdimensjonen».