Innspillene til fagmilitært råd 2023: Få det til å virke

Andreprioriteten er økt evne til overlevelse. Videre anbefaler sjef Luftforsvaret å etablere et felles luftoperasjonssenter for nordflanken i alliansen, blant annet for å utnytte Finland og Sverige sin inntreden i NATO slik regjeringen inviterer til i mandatet til det fagmilitære rådet.
Historisk kommer det en ny langtidsplan for forsvarssektoren om lag hvert fjerde år. Regjeringen Støre legger opp til å følge opp dette med en ny langtidsplan våren 2024. For å danne grunnlag for denne planen har regjeringen gitt forsvarsjefen oppdrag om å gi et fagmilitært råd med frist den 31. mai 2023. Mandatet ligger tilgjengelig på regjeringen.no. Her omtales regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske målsetninger, og det pekes på temaer regjeringen ønsker spesielt fokus på.

Et tema som trekkes frem er Finland og Sverige sin inntreden i NATO og økt evne til å motta, understøtte og samvirke med våre allierte. Videre pekes det på temaer som behov for kompetanse, evne til å motstå sammensatte trusler, utnytte teknologi og innovasjon, samt forventninger om modernisering og effektivisering. Regjeringen legger også føringer for hvilke økonomiske rammer som skal legges til grunn for det fagmilitære rådet. Her ber regjeringen om en utviklingsbane som ligger lavere enn i inneværende langtidsplan, en videreføring av dagens bane og til sist en styrkning av forsvarssektorens økonomiske rammer. Her er regjeringen klare på at det denne gangen ikke skal være noe «minimumsforsvar», men et sett tiltak som kan tas inn for å skalere opp forsvarsevnen.

Organisering

Parallelt med det fagmilitære rådet har regjeringen iverksatt utarbeidelse av et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og de har nedsatt en forsvarskommisjon og en totalforsvarskommisjon. Også disse innspillene til den kommende langtidsplanen skal ferdigstilles før sommeren i år. Modellen for å utarbeide det fagmilitære rådet avviker denne gangen fra tidligere råd, ved at forsvarssjefen har etablert en kjernegruppe med eksperter nominert delvis fra forsvarsgrenene, under ledelse av en utpekt leder fra Hæren – brigader Lars Huse. Luftforsvaret deltar her med oberst Ole Marius Tørrisplass fra Norsk luftoperasjonssenter (NAOC). Videre har Luftforsvaret utpekt undertegnende som kontaktpunkt for å svare ut informasjonsforespørsler fra kjernegruppen. I min avdeling har jeg en strukturutviklingsseksjon ledet av oberstløytnant Morten Avset Fredriksen, som har jobbet med løpende informasjonsforespørsler fra kjernegruppen siden høsten 2022. I denne artikkelen er hovedfokuset en ugradert gjennomgang av hva Luftforsvaret har spilt inn til kjernegruppen, og hva som således er grunnlaget fra Luftforsvaret til kjernegruppens videre vurderinger og til sist forsvarsjefens fagmilitære råd til regjeringen.

Avfarende plass

Det første innspillet Luftforsvaret ga var en beskrivelse av status i dag og en vurdering av evne til å gjennomføre inneværende langtidsplan. Dette kalles på langtidsplanspråket for avfarende plass. Det store bildet som formidles er at innføring av nye systemer i Luftforsvaret vil gi en formidabel vekst i operativ evne i perioden fram mot 2030, men at det er et betydelig potensial for å øke denne evnen ytterligere. Hovedårsaken til dette er at Luftforsvaret er i en vedvarende ubalanse mellom ambisjon og ressurser, og dermed ikke vil kunne utnytte våre nye systemer fullt ut. Hovedårsaker er at Luftforsvaret sliter med å rekruttere og beholde nok kompetanse, og det bygges ikke nok personellrelatert EBA til å kunne ta imot nye ansatte på en adekvat måte. Selv om de merbehov som er identifisert skulle bli ressurssatt, vil ledetid både på oppbygging av nødvendig kompetanse og etablering av nok EBA innebære at ambisjonsnivåene i inneværende langtidsplan må forskyves. På tross av denne ubalansen mellom ambisjon og ressurser tilfører Luftforsvaret allerede i dag Forsvaret og NATO en betydelig kampkraft og bidrag til fellesoperativt samvirke. De nye kampflyene tilfører en strategisk avskrekkende effekt, og gir helt vesentlige muligheter for samvirke i fellesoperasjoner med både resten av Forsvaret og allierte. Nye maritime patruljefly styrker evnen til maritime fellesoperasjoner og bedrer evnen til situasjonsforståelse og sjønektelse vesentlig. Nye redningshelikopter øker kapasiteten til å finne og redde mennesker i nød, og er viktige både for Norges innbyggere og for Forsvaret. Videre passer Luftforsvarets nye kapasiteter svært godt inn i et nordisk samarbeid, hvor luftmaktens reaksjonstid og rekkevidde kan utnyttes i et utvidet ansvarsområde til gjensidig forsvar for flere nasjoner.

Få det til å virke

Etter å ha tatt kontroll på avfarende plass, status i dag og potensiale for å utvikle enda større operativ evne, fikk Luftforsvaret anledning til å komme med sin anbefaling til hvordan Forsvarets evne i luftdomenet bør prioriteres videreutviklet. Dette må kunne kalles en lissepasning til generalmajor Rolf Folland og Luftforsvaret. Denne delen av innspillet til kjernegruppe tok Folland eierskap til selv, og kom raskt opp med følgende to prioriteter: Den første er å få det vi har til å virke, og den andre er å bedre evnen til å beskytte våre kapasiteter og vårt personell, også etter at en potensiell konflikt bryter ut – med andre ord økt evne til overlevelse. Videre spilte Luftforsvaret inn nye satsningsområder hvis langtidsplanen bringer med seg en økt økonomisk bane, samt identifisert potensiale for effektivisering ved en redusert økonomisk bane, og potensiale for modernisering av Luftforsvaret uansett bane.

Sjef Luftforsvarets førsteprioritet om å få det vi har til å virke, dreier seg grovt om å sørge for nok kompetanse, forsert gjennomføring av planlagt styrking av luftvernet, styrke logistikk og lagerbeholdninger, utbedre alle operative flater på flystasjonene der det er behov for dette, og forsert implementering av moderne informasjons- og kommunikasjonssystemer. Når det gjelder førsteprioriteten kritisk kompetanse, preges Luftforsvaret som resten av samfunnet nå om dagen av frafall av store kull med erfarne ansatte. Blant annet teknikere og instruktører som må erstattes av ungt og uerfarent personell. Det er da kritisk å beholde så mange erfarne så lenge som mulig, og samtidig rekruttere godt inn til Luftforsvaret. Dette dreier seg ikke bare om rekruttering av de unge, men helst også rerekruttering av tidligere ansatte fra det sivile. Skal Luftforsvaret oppnå dette må vi kunne tilby konkurransedyktige betingelser både knyttet til lønn, arbeidstidsordninger og tiltak som tilrettelegger for en positiv Work-life-balance. Videre har Luftforsvaret adressert et tungrodd forvaltningskonsept for personell, og anbefaler delegering av fullmakter helst helt ut avdelingene, slik at dagens flaskehalser fjernes. På denne måten kan vi raskt få ansatt interessert personell så snart arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at de har en match.
Sjef Luftforsvarets andreprioritet – økt evne til overlevelse er et område det ligger i Forsvarets natur at vi alltid har fokus på, men dette er noe som samtidig alltid kan forbedres. For Luftforsvaret er dette spesielt viktig på grunn av vår avhengighet til baser. Beskyttelsen av basene er bygget opp av mange lag. Første linje er defensiv bruk av egne kampfly og andre linje er luftvernet. Norsk egenutviklet luftvern – NASAMS beviser sin fortreffelighet daglig i krigen i Ukraina, og er utropt av den amerikanske presidenten til verdens beste.

Det er imidlertid viktig å modernisere luftvernet og komplettere det medium rekkevidde luftvernet vi har i dag med langtrekkende luftvern samt rimeligere effektorer med kortere rekkevidde for mindre trusler. Hvis man tvinges til å bruke missiler for mange millioner for å skyte ned relativt små og rimelige trusler vil man komme dårlig ut av en langvarig konflikt. I tillegg til å hindre innkommende trusler er det viktig med en robust evne til å reparere skader fra missiler som kommer seg gjennom forsvarslinjene. Luftforsvaret har ressurser til dette – Aerodrome Damage Repair (ADR), men her er det viktig med en kapasitet som står i forhold til en trussel tilsvarende det man kan se utfolde seg i Ukraina. Sjef Luftforsvaret har derfor alt tatt grep for å revitalisere repetisjonsøving av norske anleggsarbeidere i ADR-tjeneste. Videre anbefales det å forskuttere og merfinansiere allerede eksisterende prosjekter for økt baseforsvar-, herunder ADR-kapasitet. Sjef Luftforsvaret er også opptatt av evnen til å operere ut fra et spredningskonsept. Dette er en evne vi alt har i dag, men det er mer ressurskrevende å operere fra flere baser enn Ørland og Evenes slik vi gjør til daglig. Derfor anbefales det å styrke denne evnen gjennom økt tilførsel av nødvendig logistikk. Videre er det viktig å stadig modernisere våre elektroniske beskyttelsestiltak for å henge med på utviklingen/kappløpet for å opprettholde en relevant forsvarsevne. Våre nye plattformer gjør at Luftforsvaret har et spesielt godt utgangspunkt på dette området, der relativt små økninger i investeringer og drift kan gi betydelig effekt.

Nye satsningsområder

Sjef Luftforsvaret er også klar på hva han anbefaler av nye satsningsområder hvis langtidsplanen bringer med seg økt økonomisk handlingsrom ut over å få det vi har til å virke. De nye kampflyene er det systemet som alt i dag er vårt største bidrag til fellesoperasjoner, men er samtidig det systemet som har det største potensialet til et ytterligere økt bidrag. Dette kan blant annet oppnås med å kjøpe enda mer våpen og øke tilgangen på lufttanking – noe som i tillegg vil kunne bidra til å øke den evne til transportering av store mengder personell, materiell og medisins evakuering av sårede/pasienter.

Space

Den siste anbefalingen til tiltak som krever økt ramme fra sjef Luftforsvaret som jeg velger å trekke frem, er behovet for å utvide Luftforsvarets fokus fra luftdomenet og opp i Space. I NATO har AirCom ansvar på taktisk nivå i AeroSpace, og allierte luftsjefer har normalt tilsvarende ansvar nasjonalt – men slik er det ikke i Norge. Space control og Space Domain Awareness har mange fellestrekk med luftkontroll som er hovedoppdraget til Luftforsvaret. Dette er nok hovedårsaken til at andre har lagt også disse kapasitetene inn under sine respektive luftforsvar. Her er det viktig at også det norske luftforsvaret kan samvirke godt i NATO og med allierte både innenfor luft- og Space-domenene. Videre tilfører Space-domenet kapasiteter som er helt vesentlige for planlegging og gjennomføring av luft- og fellesoperasjoner. Tid er ofte en enda viktigere faktor i operasjoner enn innenfor informasjonsoperasjoner. Space-basert informasjon har potensiale til raskere målutvelgelse enn at styrkene selv må lete og finne. Forsvarets styrker har videre behov for Satcom og GPS. I dag har Forsvaret valgt en fragmentert tilnærming, der utvalgte sjefer har ansvar for enkeltområder innenfor Space. Sjef Luftforsvaret vil være et naturlig valg for å ivareta helhetsperspektivet, støtte sjef FOH, og lede og koordinere utviklingen av Space i Forsvaret. En av Forsvarets styrkeprodusenter må også gis ansvar for Space-domenets kompetansebygging og styrkeproduksjon hvis våre nye kapasiteter innenfor dette domenet skal kunne være bærekraftige. Sjef Luftforsvaret argumenterer for at dette må bli Luftforsvaret.

Videre effektivisering og modernisering

Uavhengig av om langtidsplanen ender opp med en redusert økonomisk bane eller ikke, anbefaler sjef Luftforsvaret realisering av identifisert potensiale for effektivisering og modernisering av Luftforsvaret. En realisering av de basenedleggelsene som alt er besluttet vil frigjøre midler, og det vil tillate en kraftsamling av sårt tiltrengt kompetanse. Dette vil således gi et viktig bidrag til å få det vi har til å virke. Nedleggelsen av Andøya er for eksempel en forutsetning for å nå målene om oppbemanning på Evenes for å drifte maritime patruljefly, kampfly og luftvern der. Samtidig vil noen av nedleggelsene, som Andøya, gi negative konsekvenser blant annet knyttet til alliert mottak og evne til spredning. Dette gjelder imidlertid ikke vår base på Kjevik som har versert en del i media i det siste. Her er sjef Luftforsvaret klar; konsekvensene av ikke fullført omstilling er en ekstra base og drifte, samt tap av eksisterende kompetanse og vedvarende problemer med nytilsetting. Full etablering på Værnes innebærer imidlertid investeringer i EBA utover den rammen som ligger i investeringsplanen i dag. Dette kan løses midlertidig med driftstiltak. Videre har Luftforsvaret spilt inn merbehovet for permanente EBA-tiltak til kjernegruppen i det fagmilitære rådet. Sjef Luftforsvaret anbefaler å iverksette prosjekter innenfor tilgjengelig ramme snarest, for å komme i gang med å bygge opp teknisk utdanning på Værnes.

Kommando og kontroll

I tillegg til reduksjon av antall baser er det området luftkommando og kontroll som har det største potensialet for modernisering og effektivisering. Dette kommer av at moderne kampfly ikke har det samme behovet for kontrollvirksomhet under oppdragsløsning som tidligere generasjoner kampfly. Derfor kan dagens kontroll- og varslingsorganisasjon omstilles til et fokus mot å styrke evnen til planlegging og gjennomføring og komplekse luftoperasjoner, noe som vil bidra til økt operativ evne. Dette er oppgaver som er Norsk luftoperasjonssenter (NAOC) sitt ansvar. En økning av kapasiteten til NAOC vil potensielt kunne gi et betydelig økt bidrag til forsvarsevnen spesielt i alliert kontekst. Sjef Luftforsvaret har derfor anbefalt å slå sammen dagens kontroll- og varslingsstasjon (CRC) på Sørreisa med NAOC, og kraftsamle alle disse ressursene om det som i dag er NAOC sitt oppdrag, samt evnen til å bygge et gjenkjennbart luftbilde ut ifra CRC sin oppdragsportefølje. Dette kan gjennomføres selv om personellet fortsatt er spredt på to lokasjoner. De organisatoriske grepene kan Luftforsvaret gjennomføre selv.

Felles luftoperasjonssenter

I tillegg er det alt iverksatt prosjekter for implementering av nødvendig ny teknologi og økt evne til samhandling. Denne omstillingen handler først og fremst om utvikling av kompetanse og prosesser samt bedre utnyttelse av personell, noe som vil bidra til å dekke inn det identifiserte merbehov for kompetanse på NAOC. På noe lengre sikt anbefaler sjef Luftforsvaret å etablere et felles luftoperasjonssenter for nordflanken i alliansen sammen med våre nærmeste allierte. Forslag til tiltak som kan utnytte Finland og Sverige sin inntreden i NATO er som tidligere omtalt med i bestillingen fra regjeringen i oppdraget til Forsvaret. Et slikt flernasjonalt luftoperasjonssenter legger til rette for en mer samlet og strategisk utnyttelse av de samlede luftressursene her i nord. Det foregår alt svært positive sonderinger ovenfor våre nordiske naboer, og flere andre nære allierte har gitt uttrykk for interesse til å inngå i et slikt felles luftoperasjonssenter. Dette samt fordelene med et slik samarbeide, er godt beskrevet i siste utgave av LUFTLED i 2022 av major Daniel Berg Eriksen. Slik han beskriver det kan dette i første omgang baseres på en sammenkobling av de respektive landenes luftoperasjonssentre. På noe lengre sikt anbefaler sjef Luftforsvaret at det gjennomføres en samlokalisering av det flernasjonale luftoperasjonssenteret. Dette vil kunne baseres på eksisterende fjellanlegg og investeringsmidler som alt er avsatt til utvidelse av NAOC, sammen med bidrag fra øvrige involverte land. En eventuell opprettelse av et kolokalisert luftoperasjonssenter i Nord bør sees i sammenheng med en fremtidig samling av Luftforsvarets ressurser til luftkommando og kontroll.

Avslutning

Oppsummert så innebærer innføring av nye systemer i Luftforsvaret en formidabel vekst i operativ evne, men med et betydelig potensial for å øke evnen ytterligere på grunn av en vedvarende ubalanse mellom ambisjon og ressurser. Derfor er sjef Luftforsvarets sin førsteprioritet å få det vi har til å virke, andreprioritet er økt evne til overlevelse. Videre anbefales det å etablere et felles luftoperasjonssenter for nordflanken i alliansen, blant annet for å utnytte Finland og Sverige sin inntreden i NATO slik regjeringen inviterer til i mandatet til det fagmilitære rådet.