Fremtidens ­norske luftmakt

Det er slått fast i innstillingen fra utenriks og forsvarskomitéen fra at: Luft­forsvaret skal bidra til Forsvarets krigs­forebyggende rolle og krisehåndtering gjennom å sikre kontroll i luftrommet. Luftkontroll er avgjørende i freds-, krise- og konflikt­situasjoner og en forutsetning for at land-, sjø- og luftstyrker skal kunne løse sine oppdrag.

Det legges opp til forbedret luftromsovervåking, økt kampkraft og økt beskyttelse. Luftforsvaret skal kraftsamles rundt baser med operativ stridsverdi for egne og allierte styrker, og med geografisk beliggenhet som muliggjør operasjoner i alle deler av landet. De av Luftforsvarets baser som er forutsatt brukt i krise og væpnet konflikt, skal utvikles med økt sikring og beskyttelse, herunder økt satsning på luftvern.

Det viktigste enkelttiltaket for å styrke forsvars­evnen generelt, og evnen til luftkontroll spesielt, er anskaffelse og effektiv utnyttelse av F-35. De mest krevende omstillingstiltakene er imidlertid knyttet til nedleggelsen av Andøya og Kjevik, samt etableringen av basen på Evenes for F-35 og nye MPA og opp­rettelse av et skolesenter på Værnes.

Omstilling og modernisering

I iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet til Forsvars­sjefen heter det at: Luftforsvaret vil i perioden gjennomgå nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser, herunder innfasing av nye materiellsystemer. Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige behov for endringer. Luftforsvarets evne til å løse sine oppgaver vil i perioden påvirkes ved overgangen fra gamle til nye systemer.

Kompleksiteten er stor og teknologien som skal innføres er imponerende. Kampfly er en av hoved­driverne i dette, men overgangen fra Sea King til AW101, eller fra P-3 til P-8, er på ingen måte småtteri heller. Her er kanskje forskjellene vel så store ­tekno­logisk, ikke minst for operatørene, som over­gangen fra F-16 til F-35 egentlig er.

Det er nye kampfly som medfører de største endringene i de største konseptuelle konsekvensene for Forsvaret totalt sett. F-35 er Forsvarets kampfly, ikke Luftforsvarets. Med de enorme investeringene påligger det Luftforsvaret en stor forpliktelse til å levere det beste fellesoperasjoner. Dette hverken kan eller bør styres av Luftforsvaret alene. Vi må derimot bidra til kompetansebygging og forståelse hos nivåene over oss, både strategisk og operasjonelt, og ikke minst i de andre forsvarsgrenene, slik at vi ikke ender opp med å bruke F-35 som en dyr variant av F-16.

Teknologien kommer

Årets Luftmaktseminar i Trondheim stilte spørsmålet om et femtegenerasjons luftforsvar er Norges skjold og sverd. Forsvarsministeren fastslo allerede ved åpningen det åpenbare; at det er hele Forsvaret som er dette, men at luftmakt får en meget sentral rolle i fremtidens fellesoperasjoner.

Den omfattende moderniseringen som Luftforsvaret står foran taler egentlig for seg selv; 52 nye kampfly, nye maritime patruljefly, oppdatert luftvern og luftvern med lengre rekkevidde, og sist men ikke minst nye sensorer til kontroll- og varsling. Fra før har vi nye transportfly på plass og innføringen av maritime helikopter og nye redningshelikopter pågår. Hver for seg er innføringen av nye systemer omfattende. Når dette skal gjøres samtidig vil stilles det store krav til forsvarssektorens gjennomføringsevne og endrings­vilje. Endringene er store for Luftforsvaret alene, men påvirker øvrige deler av Forsvaret. Alt i alt vil vi om noen år ha et av verdens mest moderne luftforsvar når det gjelder materiell.

Kompetanse

Moderne materiell er likevel bare en del av et moderne luftforsvar. Anvendelsen av de nye systemene krever først og fremst kompetanse i form av personell som ­behersker teknologien, og evner å omsette potensialet til operativ effekt. Ny ordning for militært tilsatte (OMT) er iverksatt og store endringer i utdannings­system er på trappene.

Luftforsvarets tilnærming er at vårt behov for kompetanse fortsatt må være styrende for innretningen. Dette innebærer en riktig balansert sammensetning av spesialister av ulike fagkategorier og offiserer med helhetlig luftmaktforståelse som skal kunne planlegge og lede luftoperasjoner. Vi må legge gode planer og finne smarte løsninger for hvordan vi beholder, utvikler og rekrutterer den kompetansen som trengs i dagens og framtidens luftforsvar.

Konseptet

I den videre moderniseringen av Forsvaret er det viktig å få samstemt den totale strukturens ­kapabiliteter med hverandre. Det er behov for konseptuell ­ny­tenkning rundt det systemet av systemer som innføres. F-35 med langtrekkende presisjonsvåpen i nettverk vil gi andre muligheter enn vi har i dag, både i sjø- og land­domenet. Operasjoner som i dag hverken er ­teknologisk mulige eller militært realiserbare vil i ­fremtiden kunne bli begge deler. Dette krever ­imidlertid at det både strategisk og operasjonelt nivå lager planverk og utvikler konsepter som anvender den nye teknologien optimalt og fleksibelt for forsvar av landet. Det tar tid å erstatte gamle tanker med nye.
Vi må forstå rekke­vidden av det vi holder på med.
Å etablere sammenheng mellom konsept og teknologi vil bli en vesentlig suksessfaktor i tiden fremover.

Operative leveranser

Samtidig skal vi levere operativt med den ­strukturen og kompetansen vi har i dag. Vi kan ikke sette ­om­givelsene på pause mens vi utvikler framtidens ­luft­forsvar. Prisen for luftmaktens ­kontinuerlige ­relevans er økt etterspørsel med stadig eldre luftmakts­systemer. Det er ingen tegn som tyder på at ­etterspørselen vil gå ned. Tvert i mot – dagens og ­fremtidens felles­operasjoner ser ut til å forbli luftmakt­tunge.

Til sammen krever dette krever mye av et lite luftforsvar som det norske og vi må evne å ta vare på kompetanse samtidig som vi løser komplekse oppdrag. Nå er det opp til oss å håndtere utfordringene og utnytte mulighetene. Med felles innsats skal vi fortsette å levere luftmakt på rett sted til rett tid med rett effekt, samtidig som vi utvikler oss til å bli et av verdens mest moderne luftforsvar.