F-35 og bastionsforsvaret

Artikkelen bruker begrepene “anti-access (A2)” og “area denial (AD)” som et ramme­­verk for å forstå dynamikken i scenariet, og forsøker å fremheve de nye og forbedrede egenskaper ved F-35 som gir Luftforsvaret økt kapasitet i et slikt scenario.

A2/AD

Anti-Access/Area Denial, forkortet A2/AD, er en strategi som går ut på å bruke forskjellige tiltak for å forhindre at andre skal kunne komme inn og operere i et område hvor man ikke ønsker det, hovedsakelig et område man anser som eget. Man bruker våpen­systemer med lang rekkevidde slik at en eventuell fiende må operere under trussel om å bli angrepet. Strategien er ikke ny, men har fått økt relevans med utviklingen av nye våpensystemer med lang rekkevidde og høy presisjon. Som eksempel bruker Kina A2/AD strategi i Sør-Kina havet ved å bygge ut baser på øyer hvor de kan deployere missilsystemer og fly ut fra for å utvide området de kan nekte andre å operere i.

Det er to sentrale begrep innenfor A2/AD, ­nektelse og kontroll.
Nektelse har til hensikt å forhindre en motstander i å kunne utnytte luftrommet til sin fordel. Dette gjør man ved å hindre plattformer i å passere i luftrommet, hindre fienden i å lokalisere og engasjere mål, og ved å begrense skadevirkningene av et angrep. Det kan for eksempel gjøres med luftvern eller jagerfly for å skyte ned fly som kommer inn mot et mål, eller kamuflasje og fortifikasjon for å redusere fiendens mulighet til å finne målet og effektene av et eventuelt angrep.

Hensikten med kontroll er å kunne utnytte luftrommet til støtte for egne operasjoner. Ved å ha kontroll i et område skaper man også operasjonsfrihet for andre egne styrker på land eller til havs. Hovedmåten å skape kontroll i et luftrom er bruk av offensiv eller defensiv kontraluft, men også ved å utnytte teknologi for å forhindre at man selv blir oppdaget og engasjert, for eksempel lavsignatur (stealth) og ­jamming, kan bidra til kontroll.

Bastionkonseptet

Bastionkonseptet til Russland, hvor de strategiske u­­båtene med andreslagsevne skal patruljere i nord­området, har et tilhørende Bastionforsvar. Dette bastion­­forsvaret baserer seg på A2/AD strategi. Forsvars­konseptet baserer seg på et lagvis forsvar hvor man vil ønske å utøve kontroll over Barentshavet og Karahavet, og nektelse nedover i Norskehavet mot GIUK gapet.

Forsvarsministeren sa på Luftmakt­seminaret i februar i år at avstand ikke er lik trygghet. En situasjon Norge kan havne i som en konsekvens av vår ­plassering, er å bli påvirket av en konflikt vi ikke er en del av. Det kan tenkes at Russland kommer i en konflikt et annet sted i verden som gjør at de føler seg såpass truet at de etablerer bastionforsvaret for å sikre egen militærstrategisk handlefrihet. Avhengig av ­aggressiviteten dette blir etablert med kan det blusse opp en konflikt mellom Norge og Russland i Nord.

Kontraluft

I luft-til-luft rollen vil det kunne være en ulempe at F-35 med intern våpenlast kun kan bære fire missiler. Typiske motstandere man vil kunne møte kan bære omtrent dobbelt så mange. Dette gjør at man må være mer bevisst i bruken av disse våpnene og utnytte lav signatur og sensorsystemene om bord for å få best mulig utgangspunkt før avfyring. Man har på den andre siden mulighet til å bære opptil ti hvis man bruker F-35s eksterne våpenstasjoner, dog med større signatur som konsekvens. Dette er en ny fleksibilitet man ikke har hatt før og en faktor til som må tas med i planleggingen.

En annen mulighet flyets egenskaper gir er mulig­heten for engasjement med minimal egen utstråling. Det finnes flere plattformer som kan gi ­situasjonsbilde på datalink eller via radio som gir ­flygeren mulig­heten til å skru på radaren så sent i engasjementet som mulig. Da vil passive deteksjons systemer få liten tid til å ­detektere flyets utstrålinger noe som reduserer tiden tilgjengelig for forsvarstiltak. Dette kan gjøres i samarbeid med for eksempel kontroll og varsling, AWACS eller en annen F-35 og vil være en av måtene å kompensere for mindre våpenlast.

Antioverflate

I anti-overflate rollen vil Joint Strike Missile (JSM) være et av de viktigste våpnene. Med missilets lange rekke­vidde og reduserte signatur vil Luftforsvaret ha en helt ny mulighet til å påvirke situasjonen til havs, eller på land. En F-35 kan bære to missiler internt, for lavest mulig signatur, og opptil fire eksternt. Denne muligheten på opptil 6 missiler per fly vil gjøre F-35 til en formidabel trussel mot selv store og godt ­beskyttede fartøy, strategiske luftvernsystemer eller andre ­potensielt viktige mål.

Med JSM vil vi få kapasiteten til å kunne på­virke selv de største kampfartøyene, men det vil være en ­ressurskrevende operasjon. Forutsatt at Luft­forsvaret har trent på denne typen operasjoner vil det gi ­strategisk ledelse fleksibilitet til å beslutte hvilke mål som kan angripes. F-35s evne til å på egenhånd lokalisere, identifisere og engasjere mål på havet gir Forsvaret en evne til å utfordre nektelsen som er en bærebjelke i bastionforsvaret.

Avslutning

Bastionscenarioet kan sees på som ett av flere scenario som dimensjonerer hvilke kapasiteter kampflyvåpenet må inneha og være trent på. De nye og ­forbedrede teknologiene F-35 innehar gir Luftforsvaret, og ­Forsvaret, en økt evne innenfor disse kapasitetene. Da må trening, konsepter og planer sees i sammenheng med flyets egenskaper og norske sikkerhetspolitiske interesser for å gi strategisk ledelse fleksibilitet i valg av ønsket intensjon og effekt.