Etterretning, overvåking og ­rekognosering i «New Space»

Det sivile Norge har kommet langt i ­utnyttelse av romvirksomhet. Mange deler av Forsvaret har lenge brukt ­produkter og tjenester basert på romvirksomhet og nå skal Forsvarets romvirksomhet samordnes og utvikles videre.

Det blir mer og mer tydelig at rombasert jord­observasjon kan, som del av etterretning, overvåking og rekognosering (ISR), bidra til en tidsriktig dekning av informasjonsbehovet for alle kommando- og krigføringsnivå. Forsvaret har en god mulighet til å videre­utvikle bruken av rombaserte kapabiliteter fra kun å gjelde et strategisk nivå, til å utnytte rom­systemer som er integrert i operasjonell planlegging og taktisk gjennomføring.

Forbedret beslutningsgrunnlag

Behovet for ISR i store havområder og landområder globalt øker med økende antall og spredning av ­konflikter, samtidig som tilgangen til de samme områdene reduseres i krise/krig. ISR-kravene til tids­riktighet, nøyaktighet og relevans er strengere enn noen gang. Økt evne til å overvåke norske interesseområder skal bidra til en situasjonsforståelse for det normale og til å identifisere hendelser som må undersøkes nærmere. ISR bidrar derved som grunnlag for be­slutning, prioritering og disponeringen av norske styrker og andre myndighetsutøvere.

Rombaserte sensorer kan støvsuge jordoverflaten i jakt på data og genererer enorme mengder som raskt må ned igjen til bakken, prosesseres, analyseres og presenteres for å komme til nytte der det trengs. Økt tilgang på satellittdata, koordinert med innføringen av det NATO-utviklede JISR konseptet (se faktaboks), vil kunne gi vesentlig bedre overvåking av Norges ansvars og interesseområder.

Noen gevinster av en slik satsing er forbedret beslutningsgrunnlag, tidlig varsling med økt kvalitet (tidsriktig, nøyaktig og relevant), redusert avhengighet og sårbarhet, bedre utnyttelse av egne ­plattformer, ­redusert risiko for eget personell, økt robusthet, ­seighet, utholdenhet og motstandsdyktighet (spredning og hyppighet). Gjennom økt samarbeid med ­nasjonale og internasjonale partnere og aktører kan det også skaffes effektiv og forenklet tilgang til jordobservasjons­produkter på operasjonelt og taktisk nivå, i tillegg til de tradisjonelle tilgangene på strategisk nivå.

Flere tilbydere av tjenester og ­produkter

Romvirksomhet har endret seg. I perioden «Government Space Age» var tradisjonen å bygge satellitter så komplette som mulig. Tilnærmingen medførte lang utviklingstid, særlig kompliserte, tidkrevende og ikke minst kostbare satellitter. Samtidig var kravene til ­operativ respons svært lave. Året 2009 ble et vendepunkt da firmaet SpaceX skjøt opp en kommersiell satellitt med nyttelast på en privat og kommersielt ­utviklet rakett til en overkommelig pris. Med over­gangen til «Entrepreneurial space», og «New Space» snus den gamle tilnærmingen og den enkelte rom­plattform ­spesialiseres og miniatyriseres for å øke ­respons, redusere kostnad og utnytte teknologi tidsriktig. Ytelsen reduseres, men kan vurderes som god nok for anvendelsen.

New Space, med et økende antall mikro­satellitter, flere tilbydere, produkter og tjenester er kjent for ­Forsvaret, og det er utfordrende å holde oversikt over de mange initiativene som pågår samtidig. Svært mange initiativer forlater aldri konseptfasen.

Gevinster

Romvirksomhet i sin helhet og rombasert ISR som en del av helheten er en verdikjede som knyttes inn i ­andre verdikjeder. En tradisjonell beskrivelse av rom­systemet er inndelt i romsegment, linksegment, bakkesegment og brukersegment (analyse). Romvirksomhet er et system av systemer og ikke bedre enn sitt svakeste ledd. På enkelte utvalgte områder bør Forsvaret selv ha full styring og kontroll over hele verdikjeden med ­systemer og behandling av sensitiv informasjon. Egen styring av tilgang og bruk varierer i spennet fred til krise/krig (i tid og rom) fra ønsket ressurstilgang, ­nødvendig ressurstilgang til nødvendig ressursstyring.

Noen områder peker seg ut med spesielt stort potensiale for gevinst fra rombaserte ISR-kapasiteter. Disse er innsatsområdene 1) domeneovervåking, 2) sensortilgang, analyse og anvendelse, 3) teknologi og 4) organisatoriske strukturer. Alle innsatsområdene griper inn i hverandre på ulike måter og har mer eller mindre veldefinerbare grensesnitt. Det anses som viktig for Forsvaret å etablere egen evne innen alle fire innsats­områdene samt underbygge ved hjelp av kompetanse­utvikling, forskning og utvikling.

Kombinasjon av kommersielt og offentlig

Data som er fritt tilgjengelige for bruk og videre bruk av alle, bør utnyttes. Grunndata som er naturlig fortolkningsfrie, behandles på tvers av etater og sektorer som offentlig, åpent tilgjengelig og ugraderte data (demokratiske data). Data fra Forsvarets sensorer/tjenester må effektivt integreres og utnyttes gjennom etablerte JISR og ISTAR prosesser og krav til inter­operabilitet.

Forsvaret er helt avhengig av oppdatert geo­grafisk informasjon. Gode geografiske analyser krever ­detaljerte og oppdaterte data av høy kvalitet. Satellitt­data benyttes allerede i estimering av framkommelighet på land (snømengder) og i fjorder (isdekke) og oppdaterte satellittdata vil f.eks. bidra til kartlegging av strandsoneforhold for amfibieoperasjoner, osv. på «theatre-nivå». Oppdatert geoinformasjon bør bli ­kontinuerlig og nærme seg sann-tids oppdateringer.

Det er klart at bedre utnyttelse av kombinasjonen egenrapporteringssystemer og sensorer (radar, laser, elektrooptiske bilder (EO) og frekvensovervåking) fra kommersielle og offentlige mikrosatellitter er mulig, dersom dette planlegges og administreres fornuftig i et norsk og internasjonalt sivil/militært samarbeid.

Tidskritisk

Økt tilgang på data fra rombaserte systemer setter økte krav til nasjonal analysekapasitet. ISR-miljøene i Forsvaret har behov for kapasitetsøkning og samkjøring for å oppnå bedre utnyttelse og synergi, gjennom sam­arbeid, interoperabilitet og deling av data/informasjon. Det er behov for å utvikle nye analysekapabiliteter basert på moderne sensorteknologier, kunstig intelligens, maskinlæring og analysemetoder. Det er allerede behov for overgang til automatiserte prosesser på flere områder. Forsvaret i bredt behøver evne til å gjennomføre rask førstehåndsanalyse av rombasert informasjon og hurtig distribuering til bildeproduksjon, mål­bekjempelse og tidskritisk etterretning («exploitation & dissemination» i henhold til JISR-konseptet).

Rombaserte egenrapporteringstjenester som AIS og ADS-B er kommersielt tilgjengelige globalt, og kan kjøpes og administreres til bruk for flere etater. I tillegg er det mulig å tenke seg tilsvarende militære tjenester, for eksempel Identification Friend or Foe (IFF) eller Blue Force Tracking med militær krypto montert på egne mikrosatellitter.
Elektrooptiske (EO) bilder, radardata og laserdata fra satellitter kan skaffes kommersielt enten ved direkte kjøp eller partnerskap. Mange relevante produkter og tjenester, herunder skipsdeteksjoner og endrings­deteksjoner kan abonneres på gjennom smarte ­merkantile avtaler med kommersielle aktører.

Data fra sensorer som monitorer frekvens­spekteret, og avledede produkter og tjenester er ikke lett tilgjengelig kommersielt og bør derfor anskaffes som regulære operative kapasiteter gjennom norske industrikontrakter. Bruk av konstellasjoner av satellitter eller sensorer på satellittplattformer vil kunne gi økt bredde i aktuelle frekvensbånd, mer presis geo­lokalisering, bedre kjenning og økt tidsoppløsning.

Norsk romindustri i viktig rolle

Norsk rombasert jordobservasjon har siden 1980-­tallet hatt internasjonalt samarbeid som hovedprinsipp. Deltakelse i det europeiske romsamarbeidet i ESA har vært sentralt for norsk sivil romvirksomhet. SATHAV avtalen med Canada med tilgang til data fra Radarsat II og norsk deltakelse i Copernicus-programmet har gitt økt tilgang til radardata og EO-data. EUs Copernicus-­program bygger opp et stort tilbud av produkter og tjenester basert på en produksjon av operative jord­observasjonssatellitter (Sentinel-serien).

Mange viktige rombaserte jordobservasjons­tjenester leveres av kommersielle aktører som Digital Globe, Planet, Airbus, eGEOS, samt EU-etater som EU Satellite Centre i Madrid og European Maritime Safety Agency i Lisboa. Det gapet Forsvaret allikevel opplever mellom muligheter og faktiske leveranser ­innen rombasert ISR kan norsk romindustri og forsvars­industri være med å lukke.

Det er fortsatt et behov for å utvikle romvirksomhet for sikkerhet og forsvarsanvendelser. Det foregår forskning innen blant annet romteknologiutvikling (spesielt mikrosatellitter), system­utvikling, system­sikkerhet, operasjons­konsepter, oppskytings­alternativer, plattformkapasiteter, sensor­teknologi, bakkesegmenter og analyse. FoU på kort sikt (< 3 år), bør vektlegge anvendelser av eksisterende og tilgjengelige produkter og ­tjenester eventuelt med enkle tilpasninger for Forsvarets bruk. På lengre sikt bør utvikling av romvirksomhet bidra enda sterkere til involvering av nasjonalt og inter­nasjonalt næringsliv for å oppnå stabil kritisk kunnskapsmasse både i Forsvaret og sektoren for øvrig. Dette innebærer en nasjonal modell som vektlegger overgangen fra forskning og utvikling til realisering. Bruk av forsvarsindustrien og nye kommersielle aktører til planlegging, koordinering og gjennomføring av konkrete realiseringsprosjekter bør økes. I tett sam­arbeid med nasjonale aktører må Forsvaret være med på utviklingen av norsk romindustri i årene som kommer. «New Space» er bare så vidt i gang, og Norge skal være en ledende romnasjon i Arktis.

Det ligger et stort unyttet potensial i å bruke kommersielle og sivile satellitter i mye større grad til generell overvåking av ansvars- og interesseområder. Det vil frigjøre Forsvarets begrensede ISR-ressurser fra generell overvåking, og gi bedre grunnlag for styring, koordinering og prioritering for fokusert overvåking og etterretning. Forsvarets rent militære oppdrag innen statssikkerhet og samfunnssikkerhet trenger best mulig beslutningsgrunnlag, kontinuerlig.