Endringer i utdanningsordningen: ROKKER VED GRUNN­MUREN

De viktigste endringene for Forsvarets utdanningssystem og organisasjon kan kort oppsummeres som følger: Befals­skoler legges ned eller slås sammen med respektive forsvarsgrens krigsskole. Krigsskolene med underlagte befalsskoler slås sammen med Forsvarets Høgskole (FHS). Dagens 6 høgskoler blir til 1. Forsvarets Høgskole får et helhetlig ansvar for nivådannende utdanning i Forsvaret, dvs både for OF og OR.

Grunnleggende offisersutdanning (GOU) skal forkortes fra dagens 4 år (gjennomgående) til 3 år, og skal inkludere befalsutdanning og i størst mulig grad fagutdanning. Utdanningen skal gjennomføres med færre faglig ansatte pr student enn i dag. I tillegg skal alle fagskoler samles til ett kompetansesenter i hver forsvarsgren. Endringen er på sett og vis størst for Luftforsvaret fordi både Sjøforsvaret og Hæren i stor grad allerede har samlet sine skolemiljøer i større organisatoriske enheter.

Jeg vil i det følgende gi noen personlige betraktninger på hva denne omfattende endringen kan medføre i forhold til muligheter, utfordringer og konsekvenser.

Mindre kostnadsintensiv ­utdanningsordning

Først vil jeg være tydelig på at deler av LTP stemmer godt overens med Luftforsvarets innspill til FMR. I et forsøk på å designe en mindre kostnadsintensiv ut­danningsordning og utdanningsorganisasjon fremmet Luftforsvaret et innspill med følgende hoved­komponenter:

Redusert lengde/omfang på Grunnleggende Offisersutdanning (GOU). Vi antydet ca 3,5 år inkludert nødvendige deler av Grunnleggende Befalsutdanning (GBU). Vi var tydelig på at vi med dette forlot dagens ordning hvor GOU i stort dekker kompetansebehovet helt opp på majors­nivået. Ny ordning ville kun dekke OF 1 og 2, noe som ville kreve kompetanse påfyll før videre opprykk. Her var det naturlig å tenke sivil eller militær masterutdanning for å kvalifisere seg til OF 3-4. Overordnet ansvar for denne videre utdanningen var det naturlig at FHS tok ansvar for, da den i mindre grad ville være grenspesifikk.

Samordne OF- og OR-utdanning i den grad det er mulig og hensiktsmessig for å ta ut synergier, drive kosteffektivt blant annet gjennom fleksible utdanningsløp, sikre tilstrekkelig kvalitet og for å unngå utvikling av negative subkulturer.

Etabler Luftforsvarets kompetansesenter på Værnes. I utgangspunktet ønsket vi mest mulig utdanningsaktivitet samlet, men la spesielt vekt på Luftkrigsskolen, Befalsskolen, Baseforsvarstaktisk skole og Rekruttskolen. Vi mente at en samling av disse ville gi mest synergi, og var best egnet for den ledige infrastrukturen på Værnes.

LTP går mye lenger enn Luftforsvarets innspill og utfordrer eller tar bort enkelte faktorer som ble ansett som grunnleggende suksessfaktorer i innspillet til FMR.

Dagens pedagogiske modell fravikes

Det viktigste av alt, mener jeg er ned­leggelsen av Luftkrigsskolen og Luftforsvarets Befals­skole. Selv om Luftkrigsskolen forblir i Trondheim og beholder en egen skolesjef vil det ha stor betydning at skolene ikke lenger er en del av Luftforsvaret. Selv om LTP slår fast at sjefene for forsvarsgrenene skal sikres reell faglig innflytelse ved re­presentasjon i ­styret for den nye høyskolen, er det mange ting som peker i retning av vesentlige endringer i utdanningen. For å redusere kostnader på nivådannende utdanning vil sentrale elementer i pensum gjøres mer likt for forsvars­grenene. Det må til for å gjøre det mulig å redusere antall faglig ansatte be­tydelig. LTP gir videre føringer om at ut­danningssystemet skal bli mer sammenlignbart med andre sivile og militære utdanningssystemer, i den hensikt å etablere “kvalitetsmessige og kostnadsmessige sammenligningsgrunnlag”. Videre skal det “skapes en god balanse mellom organiserte læringsaktiviteter og tid til egenstudier, slik at studentene er rustet til å ta ansvar for egen læring”. Dette mener jeg er tydelige føringer som legger en helt ny kurs for hvordan utdanning i Forsvarets skal drives. Det betyr at dagens pedagogiske modell fravikes. Det vil bli mindre tid til praksis (øving og trening) i den nivådannende utdanningen, og det vil være færre til å veilede og evaluere den enkelte student, dersom det legges opp til slik aktivitet. Som en konsekvens vil også fokus på refleksjon tones ned som pedagogisk virkemiddel. Jeg tror styrkesjefenes inn­flytelse vil underordnes disse føringene. Vi vil dermed få et større skille mellom nivå­dannende utdanning og fagutdanning i framtiden enn vi har i dag.

Krigsskolenes grentilhørighet er ­nødvendig

Hva så når vi trekker inn utdanningsmål og kompetansekrav? Jeg tror ikke at en ut­danning, slik jeg har beskrevet den ovenfor, vil kunne imøtekomme morgendagens krav til kompetanse. LTP sier at 3-årig offisers­utdanning skal inkludere befalsskole og mest mulig nødvendig fagutdanning. I FMR arbeidet vurderte vi, fra Luftforsvarets side, at krigsskolenes grentilhørighet var nødvendig for at samarbeid med fagskolene skulle være så enkelt som mulig. Med de store for­skjellene som kan oppstå nå, er det grunn til å frykte at dette samarbeidet blir vanskelig. De samme utfordringene vil også kunne gjøre seg gjeldende på befalskolenivå, hvor det tradisjonelt har vært nærmest et sømløst sam­arbeid mellom nivådannende utdanning og fagutdanning. Hvor mye fagutdanning man klarer å putte inn i de tre årene med OF-­utdanning er vanskelig å si, men putter man inn for mye vil man ikke nå innsparings­kravet på nivådannende utdanning. Motsatt vil det være en utfordring å gjøre den generelle delen liten nok til å gi plass til befalsskole- og fagutdanning, uten at det går på bekostning av behovet for OF profesjons­utdanning. Det er dermed grunn til å tro at det vil være betydelig behov for fagutdanning etter 3 årig nivådannende OF utdanning. Jeg anser det som sannsynlig at styrkesjefene må basere seg på at mer av utdanningsbehovet må dekkes av fag­skolene, fordi disse vil måtte kompensere for endringene i nivådannende utdanning. En organisatorisk samling av fagskolene blir på denne bakgrunn helt nødvendig. Samtidig vil det bety at kostnader ikke entydig reduseres, men skyves over fra nivådannende utdanning til fagutdanning.

Hvor skal luftmakt­kompetansen ligge?

LTP tvinger, etter min mening fram et meget interessant spørsmål som kan ha stor be­tydning for Luftforsvaret og evnen til å tenkelig utvikle luftmakten framover: Skal luftmaktkompetansen følge med krigs­skolen over til FHS, eller bør den etableres ved fagskolen på Værnes og være en generisk del av Luftforsvaret også i framtiden? Denne problem­stillingen er tilsvarende og relevant for alle grenene. På en side er det vanskelig å se for seg Forsvarets eneste høgskole uten et fagmiljø for land, luft og sjømakt. På en annen side er det vanskelig å se for seg tunge miljøer for fagutdanning uten denne kompetansen. Det som synes sikkert er at det ikke vil være ressurser til dublerende miljøer.

Komplementære miljøer eller samarbeids­avtaler kan kanskje fungere så lenge krigs­skolene ligger i nærheten av fagskolene. For Luftforsvaret kan dette dilemmaet bli sentralt ift videre utvikling av Luftforsvarets ledelse. Kanskje kan funksjoner i dagens Luft­operative Inspektorat (LOI), finne sin naturlige plass ved luftmaktkompetansens nye høyborg – Luftforsvarets kompetansesenter Værnes?