En nordmann i ­Royal Air Force: – Rolf Christophersens krigshistorie

Mens jeg snakket, la jeg merke til en godt voksen kar med et lunt smil på første rad. Etter foredraget hilste jeg på. Et klart blikk og et tydelig håndtrykk: «Rolf Christophersen».
Etter dette har jeg vært på flere besøk hos Rolf, som bor i Kensington sammen med sin kjære britiske kone Angela. Og det er en utrolig historie jeg har fått høre: om en nordmann som fløy som frivillig i britiske skvadroner gjennom hele krigen. Å være i Rolfs selskap er meget interessant. Han er en god forteller med glimt i øyet, og han husker godt. Han er ydmyk på egne vegne, og opptatt av at man ikke skal tro at han overdriver eller framhever seg selv.

Oppvekst

Gunnar Rolf Christophersen ble født i England i 1921 av norske foreldre. Faren var fra Tune, mens moren var prestedatter fra Fredrikstad. De flyttet til England i 1905, og skapte en norsk familie der. Det kom tre barn før Rolf: Håkon i 1911, Ragnar i 1912 og Sigrid i 1915. Alle tre deltok på alliert side under krigen.

Det ble snakket norsk hjemme, og en del ferier ble tilbragt i Norge. Rolf snakker derfor fortsatt norsk som en innfødt, til tross for at han har bodd hele livet i England. Rolf har alltid hatt norsk pass, selv om han vokste opp og gikk på skole i England. Etterhvert begynte han å studere i Oxford. Der deltok han på Officer Training Corps (OTC) – frivillig militærtrening – og der var han da krigen begynte.

Frivillig

Senhøsten 1940, etter å ha avlagt eksamen, forsøkte Rolf å melde seg til tjeneste i Royal Navy. Imidlertid ble han avvist på grunn av sitt norske pass. Bedre gikk det i Royal Air Force. På spørsmål i dag om hvorfor han kom inn der, mener han de rett og slett trengte folk. I dag vet vi at RAF egentlig ikke skulle ha akseptert Rolf som frivillig. Nordmenn skulle gå inn i de norske styrkene. Vi kjenner derfor ikke til særlig mange andre nordmenn enn Rolf som var frivillig i RAF under krigen (en del nordmenn tjeneste­gjorde i britiske skvadroner, men det var i regi av de norske flyvåpnene).

Rolf ble imidlertid akseptert – kanskje de ikke en gang tenkte over at han var norsk; han snakket prikkfritt engelsk, kom fra et engelsk universitet og hadde til og med bakgrunn fra OTC. Han ble tatt inn i RAF Voluntary Reserve – i likhet med andre frivillige. De skilte seg fra de stadig tjenestegjørende med VR på uniformen.

Grunnutdanning

Slik startet en svært innholdsrik pilotkarriere i RAF. Flygerutdannelsen startet på Tiger Moth 24. juni 1941. 17. juli samme år fløy han sin første solotur. I september begynte han trening på britenes mer ­avanserte trenings­fly, Oxford, der første solotur kom 12. september 1941. I håp om å få fly på norskekysten, søkte Rolf seg til Coastal Command. Han fikk navigasjons- og pilot­opplæring på Blackburn Botha, før han ble sjekket ut som pilot på torpedoflyet Bristol Beaufort 1. juni 1942.

221 skvadron

I juli 1942 ble Rolf beordret til 221 skvadron i RAF. De fløy maritim rekognosering i de østlige delene av Middelhavet, så det ble med andre ord ikke norske­kysten. I midten av juli 1942 fløy derfor Rolf via Cornwall og Gibraltar og Malta til Cairo West (LG 224) i sin Beaufort. Skvadronen var oppsatt med Vickers Wellington. Rolf fikk et lynkurs – utsjekken bestod av to 45 ­minutters turer som andrepilot før han ble overlatt spakene – første solo var på flytur nummer tre – alle turene ble gjennomført 31. juli 1942. Rolf har ­ankommet det operative RAF!

I de kommende månedene ventet mange og lange flyturer over Middelhavet. Rolf deltok på leting etter både tyske og italienske konvoier, og bidro sterkt til å finne og markere flere av dem, slik at torpedo- og bombefly kunne gå til angrep.

Skvadronen fløy også en rekke tokt som eskorte til allierte konvoier og militærskip. Rolf befant seg i det nord-afrikanske krigsteateret akkurat da vinden under krigen er i ferd med å snu. Under det andre slaget ved El Alamein i oktober/november 1942 var Rolf ­stasjonert så nær fronten at artilleridrønnene hørtes godt. Be­ordringen til 221 skvadron varte helt til mai 1943. Etterhvert som britiske bakkestyrker hadde fremgang og jaget tyske styrker vestover, ble også Rolfs skvadron forflyttet i samme retning. Fra januar 1943 opererte de ut fra Malta. I hele perioden fløy han Wellington, som hadde en nokså effektiv om enn primitiv radar ombord. Den kunne detektere både sjø- og luftmål. Rolf forteller at trikset mot tyske jagerfly var å fly så lavt ned mot sjøen som overhodet mulig, gjerne i 50 fot. Tyskerne ville da vegre seg for å angripe i stup – som de aller helst ville – i frykt for å gå i sjøen i forsøket.

I slutten av april 1943 signerte skvadrons­sjefen i Rolfs loggbok at han hadde gjennomført en «­operational tour» med totalt 41 tokt og 307,35 fly­timer. 27. mai 1943 fløy han sin siste tur med ­skvadronen i Middelhavet. Det var på tide å sette ­kursen mot England – han skulle bli flyinstruktør. I England ble Rolf mottatt med tildelingen av Distinguished Flying Cross, kunngjort i The London Gazette 13. juli 1943, hvor det heter: This officer has completed many reconnaissances over the ­Mediterranean. On four occasions his skillful work has ­enabled successful attacks to be made on enemy shipping. Flight Lieutenant Christophersen has displayed great ­courage and determination, often flying at low level in face of enemy fire to ensure accuracy.

Etter tildelingen av DFC fikk Rolf audiens hos Kong Haakon VII, som tok imot han i sin ambassade­bolig. Rolf minnes et hyggelig møte med en vite­begjærlig Konge. Fra sommeren 1943 og frem til april 1944, var Rolf beordret som instruktør ved 105 Operational Training Unit. Der var han hovedsakelig instruktør på Wellington.

525 skvadron

I april 1944 startet Rolf konvertering til transportflyet Douglas Dakota. Han fikk utsjekk sent samme måned. Rolf ble overført til Transport Command, og beordret til 525 skvadronen. De var basert på RAF Lyneham, sør i England. 30. mai 1944 fikk han også utsjekk på Vickers Warwick. På selveste D-dagen fløy Rolf sitt første operative tokt med Dakota – det gikk fra Lyneham, via Cornwall og ned til Gibraltar med passasjerer. Rolf ble ved 525 skvadronen helt fram til mars 1945. I perioden fløy han mye mellom England, Nord-Afrika og Midt-Østen. Forberedelsene til den store allierte ­konferansen ble gjennomført i slutten av januar 1945 på Jalta. Sammen med fire andre fly fra ­skvadronen, ble Rolf og crewet sendt inn med utstyr og personell som skulle forberede konferansen. De landet på den heller primitive flyplassen Saki på Krim 25. januar 1945. Rolf fløy to turer til Krimhalvøya i forberedelsene til det som må sies å ha vært en av de viktigste konferanser i det tjuende århundre.

I mars 1945 ble Rolf overført til 187 ­skvadronen, også den oppsatt med ­Dakota. 187 fløy mye på India. På fredsdagen i Europa, 8. mai 1945, fløy han eksempel­vis en tur fra Mauripur (utenfor Karachi) til Poona med sitt crew og 22 passasjerer, en flytur på 3 timer og 45 min.

VIP-pilot

Da han forlot tjenesten ved 525 skvadronen i mars 1945, signerte skvadronssjef Miller Rolfs tjeneste­uttalelse med bedømmelsen «Exceptional». Rolf tror selv at dette var årsaken til at han i juni 1945 ble beordret til 24 skvadron, med base på RAF Hendon i Nord-London (nå kjent for RAFs museum).

24 skvadron var RAFs VIP-skvadron. Rolf tjeneste­gjorde på B-flighten, som var Very VIP. Han fløy der nesten et helt år, og hadde ofte britiske ­generaler og høytstående sivile embedsmenn som ­passasjerer, mange av dem i ledelsen av det britiske etter­krigsarbeidet i det okkuperte Tyskland.

Som pilot på 24 skvadron, besøkte han også det frigjorte Norge flere ganger i denne ­perioden, første gang 12. august 1945. I tillegg fikk han mange spesielle oppdrag.
Han fløy selveste hertugen av Windsor, prins Edward (den abdiserte Kong Edward VIII), den belgiske prinsregent Karl, Lord ­Trenchard og statsminister Clement Attlee – for å nevne noen av de mest prominente.

Et spesielt minne for Rolf er den ­gangen han fløy de britiske dommerne til rettsaken mot de tyske krigsforbryterne i Nürnberg. Britens sjefsdommer – Lord ­Lawrence – ledet hele rettsaken, og han var Rolfs passasjerer ved flere anledninger. En dag ble Rolf invitert til å overvære rettsforhandlingene. Rolf hadde en interessant dag i retten. Han har fortsatt originalprogrammet fra den dagen (se bilde over).

Rolfs siste operative tur i RAF var 1. juni 1946 i en Dakota fra RAF Northolt til RAF Bassingbourne med sitt tilnærmet faste crew; løytnantene Kitching og Hugill, samt Warrant Officer Patterson, som hadde fulgt ham store deler av tiden på Dakota. Da hadde han flydd 2 302 timer.

Etterkrigstiden

Etter at han sluttet i RAF i 1946, begynte Rolf å arbeide for Svenska Tändsticks AB i London, (senere Swedish Match). Der forble han yrkeslivet ut, som direktør for deres virksomhet i England. I tillegg engasjerte hans seg sterkt i det norske miljøet i London. Han har innehatt både leder- og styreverv i en årrekke i Anglo-Norse Society, i Norway House, i Den Norske Klubb og i den norske sjømanns­kirken i London. Rolf er en gigant i det norske miljøet i London, hvor han og Angela fortsatt er aktiv.

Gjennom engasjementet i det norske miljøet i London, treffer Rolf også både Kong Olav V og Kong Harald VII. Slik har Rolf personlig snakket med alle de tre norske kongene i moderne tid. For sin innsats for norsk-britiske relasjoner er Rolf dekorert med St. Olavsmedaljen.