Den svenske Flygvapenchefen generalmajor Carl-Johan Edström: – store nordiske muligheter

Samtidig har Sverige tilpasset seg NATO så langt som de kan uten å være medlemmer. Og det nordiske perspektivet er langt fra nytt etter mange år med Cross Border-Trening (CBT) med kampfly. Men å bli fullverdige medlemmer i NATO er en stor forandring.

LUFTLED møtte en svært engasjert Chef for Flygvapnet som mener det er store muligheter i nordisk samarbeid.
Hvordan vil nordisk luftmakt kunne se ut fremover når Sverige og Finland blir fullverdige medlemmer i NATO?

– Jeg ser kun store muligheter når vi finner sammen i Norden. Sammen har vi det som skal til for å bygge et sterkt nordisk luftforsvar. Med blant annet 250-300 kampfly, avanserte bakke- og luftbårne sensorer og rombaserte kapasiteter. I tillegg har vi et kapabelt luftvern med Patriot og NASAMS. Men vi trenger også støtte fra andre NATO-allierte, sier generalmajor Edström.

Han fremhever at de nordiske landenes ledelse og flyvåpen har øvd sammen i snart 15 år gjennom Cross Border-Training. Et veletablert og interoperabelt nordisk luftforsvar som også har opparbeidet evne til å operere under arktiske forhold. ACE-øvelsene (Arctic Challenge Exercise), som bygger på CBT-konseptet, blir også trukket frem av den svenske luftforsvarssjefen som svært vellykkede.

ACE-øvelsene har utviklet seg til å bli en av de største luftforsvarsøvelsene i Europa. I 2023 vil øvelsen trekke 14 nasjoner med 145 fly hvorav rundt 100 kampfly. ACE-øvelsene er et felles prosjekt mellom Sverige, Finland og Norge og hvor også USAF Europe har forpliktet seg til deltakelse.

– Vi i de nordiske luftforsvarene må bygge et sømløst regionalt konsept, som støttes av USA og andre allierte. Med Sverige og Finland på vei inn i NATO gir det oss fantastiske muligheter. Landene har øvd mye sammen, men det har ikke vært noen utveksling mellom skvadronene så langt. Det bør vi få til for å øke forståelsen for hverandre ytterligere, sier generalen.

SAMARBEID

Kommando og kontroll (K2) er sentralt for sentralisert planlegging og desentralisert utøvelse av luftoperasjoner, og som de andre nordiske luftsjefene støtter Edström ideen om en felles nordisk AOC (Air Operation Center).

– På K2 siden må vi skape en nordisk AOC. Alle nasjonene er vant med sentralisert planlegging og desentralisert utøvelse og nå må det sentrale være regionens planlegging. Et annet spørsmål som har dukket opp er hvilken kommando

Sverige og Finland skal ligge under, Brunssum eller Norfolk. Edström er tydlig med at vi bør sikte på å ligge under samme kommando da det gir manga fordeler. Sverige har dog ikke bestemt hvilket ennå.

Så hva tar Flygvapnet med seg inn i det felles­nordiske luftforsvaret?

– Vi har et moderne og stort luftforsvar med nye kapabiliteter som Patriot og Global Eye. Dessuten vil Sveriges geografi i seg selv og våre baser gi økt fleksibilitet både operativt og taktisk. Derimot vil en av de tekniske begrensningene ligge i at vi fortsatt vil ha med oss noen 4-generasjonsfly. Disse må integreres med de andre nordiske 5-generasjonsflyene. Våre nye Gripen E-kampfly vil imidlertid være 5-generasjonsfly, som F-35, sier han.

Selv om det er mer som forener enn skiller de nordiske landene, har de et tildels ulikt utgangspunkt både historisk og geografisk. Dette vil legge premisser for det nordiske samarbeidet også innenfor NATO.

– Geografiske fokusområder skiller oss. Østersjøen er helt sentralt for Sverige med Baltikum og Kaliningrad, men Norge og Sverige må ta ansvar i begge regionene, altså både Østersjøen og Arktis, sier Edstöm.

Den svenske luftforsvarsgeneralen legger til at han har bare gode erfaringer med samarbeidet i Norden, men ser at det har vært utfordringer med industrien. Både Norge, Sverige og Finland har en sterk forsvarsindustri, og det finnes nasjonale sikkerhetspolitiske og forsvarsindustrielle interesser som skal ivaretas fremover.

CAPABILITY GAPS

250 kampfly trenger støtte både i lufta og på bakken. For å kunne gjennomføre avanserte, selvstendige luftoperasjoner i Norden, mangler det enkelte kapabiliteter. Denne utfordringen kan løses i spennet fortsatt alliert støtte og/eller ved at de nordiske landene går sammen om å anskaffe felles ressurser.

– Vi mangler egen tankerkapasitet. Og vi har ingen AWACS. Til det siste så har Sverige besluttet å anskaffe to moderne S106 Global Eye innen 2030, sier Flygvapensjefen.

Global Eye er en luftbåren radar og sensor for overvåking og ledelse av luftoperasjoner og representerer en betydelig kapasitet. Den svenske forsvarssjefen, «ÖB» (Överbefälhaveren), ga sitt fagmilitære råd i slutten av november 2022, et råd som naturlig nok er tydelig preget av det kommende NATO-medlemskapet. Han skriver at de to nye Global Eye bør øke til en nordisk pool med 4-5 fly, noe Edström støtter fullt ut. ÖB anbefaler å bytte ut Sveriges C-130H med seks moderne C-130J, og at Norden også bør samarbeide tettere innen taktisk lufttransport ettersom vi vil operere like transportfly.

– Noe annet vi må bygge opp er en kapabilitet med store UAVer som kan fly i opptil 30 timer. Dette vil være store ISR-plattformer, for eksempel MQ9. Dette er noe som sees på av alle de nordiske landene, sier generalen.
Norge og Sverige er sterke i sin romsatsning, men dette må bygges ytterligere opp i nordisk ramme.

SPREDNINGSBASER/BASEKONSEPT

Sverige og Finland har velutviklede og velprøvde konsepter med spredningsbaser mens Norge har beveget seg i retning av få, men godt beskyttede baser. Hvordan ser du for deg at dette utvikles framover?

– Det er et interessant spørsmål. Sverige og Finland er innenfor rekkevidde for russiske missiler og vil opprettholde sitt konsept med spredningsbaser. Norge ligger lenger bak og er ikke like utsatt. «Dispersed operations», eller spredningsbaser, er ikke et NATO-konsept, men vi ser økt interesse blant enkelte NATO-land for å teste og utvikle i den retningen.

Edström legger til at Sverige har påbegynt en øvingsserie for å forankre spredningskonseptet hos NATO-land. Han opplever at det svenske konseptet sees på med interesse, og trekker blant annet frem USMC som en aktør Sverige har arbeidet tett med. Med Finlands kjøp av F35 blir det interessant å se hvordan nabolandet utvikler sitt konsept.

Økonomisk sett vil det alltid finnes begrensninger, men i Sverige er vi i en bedre situasjon enn noen gang.

– Nå må vi våge å ta de riktige beslutningene, avslutter Flygvapen sjefen.

NY JOBB

Nå skal generalen overlevere ansvaret for Flygvapnet til generalmajor Jonas Wikmann som tar over 14. desember i år. Carl-Johan Edström har fått opprykk til general­løytnant og blir sjef for Försvarsmaktens operasjoner.

– I min nye jobb blir det viktigste å tenke joint operations og få alle med inn i NATOs operative planprosess, bygge et felles nordisk konsept og etablere en sterk hær i nord. Vi må også se på en nordisk marine. Sverige er interoperable og har et bra utgangspunkt. Samlet skandinavisk K2 må det arbeides med å få på plass. Og som tidligere nevnt er det viktig å jobbe for at de nordiske landene kommer inn under samme NATO-kommando.