Bruk av strategiske partnere for militær logistikkstøtte

I 2015 signerte Wilhelmsen-gruppen «Rammeavtale om strategisk logistikkstøtte til Forsvarets operasjoner i fred, krise, konflikt og krig» med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Avtalen inkluderer bemanning av en koordineringscelle, logistikk for Heimevernet (HV), vertslandstøtte (HNS) ved alliert trening og mottak i Norge, samt tilgang til Wilhelmsen-konsernets forsyningsbaser langs norskekysten. Med basis i denne rammeavtalen ble datterselskapet WilNor Governmental Services AS (WGS) etablert.

Aftenposten skrev da at «Wilhelmsen blir en del av Forsvaret». Denne overskriften gir et relativt korrekt bilde av virkeligheten. Gjennom avtalen, og det gradvis tettere samarbeidet, har WGS blitt Forsvarets største og viktigste strategiske partner innen logistikkstøtte til militære operasjoner. Da Wilhelmsen Ships Service (WSS) i 2017 vant International Service Provider (ISP) avtalen for logistikkstøtte til norske marinefartøyer utenfor Norge, ble denne internt overført til WGS for å sikre en enhetlig forvaltning av Wilhelmsen-konsernet militære logistikkstøtte.

Med utgangspunkt i vår historie innen sivilt-militært samarbeid, hva vi gjør i dag, og operasjoner vi har støttet, vil vi reflektere over hvordan sivile ressurser kan styrke Norges forsvarsevne ytterligere. Med dette som bakteppe vil vi beskrive hvordan og hva WGS som strategisk partner kan tilby militære styrker av logistikkstøtte for operasjoner i Norge og utlandet.

Vår militære virksomhet fra den andre verdenskrig frem til i dag

Wilhelmsen har en lang tradisjon i å støtte Norge og allierte i krise og krig. Dette anser vi som en del av vårt samfunnsansvar. Wilhelmsens støtte til militære operasjoner startet under den andre verdenskrig da den norske handelsflåten ble rekvirert av eksilregjeringen i London. Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) ble opprettet i april 1940 og denne flåten ble raskt et av Norges viktigste bidrag til den allierte krigsinnsatsen. Wilhelmsen mistet flere titalls sjøfolk og 26 skip i krigshandlinger under andre verdenskrig. Wilhelmsens mannskaper mottok en rekke dekorasjoner, herunder tildeling av tre Krigskors.

I nyere tid har Wilhelmsen støttet allierte operasjoner som styrkeoppbyggingen til Desert Storm i 1990-91, og i Afghanistan. I Afghanistan fraktet vi store mengder militære kjøretøyer, helikoptre og containere inn og ut av landet. Mye av transporten ble håndtert oversjøisk til Karachi og derfra i lastebilkonvoier inn til fremskutte amerikanske baser.

Ved den første deployeringen av en norsk fregatt til Det indiske hav under Operasjon Atalanta i 2009, håndterte Wilhelmsen all logistikkstøtte under fregattens transitt og operasjoner med våre lokale kapasiteter. Under operasjon RECSYR 2013-14, frakt av kjemiske stridsmidler ut av Syria, deltok Wilhelmsen med MV Taiko. Fartøyet inngikk i det norske styrkebidraget og var under militær kommando.

Etableringen av WGS falt tidsmessig godt sammen med Stortingsproposisjon 151 S (2015-2016) «Kampkraft og bærekraft – Langtidsplanen for Forsvarssektoren» der følgende kommer presist til uttrykk: «Bruk av strategiske avtaler med sivile leverandører gir fordeler som effektiv tids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne og fleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbedret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet». Etterfølgende langtidsplan, regjerings- og stortingsdokumenter har forsterket ovenstående syn.

Gjennom et nært samarbeid med FLO og Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) bistår WGS daglig med logistikkstøtte til Forsvaret. WGS har en viktig rolle i vertslandstøtte (Host Nation Support-HNS), hvor allierte avdelinger på øving, eller forsterkningsstyrker, tas imot og understøttes. Vår kapasitet og kompetanse innen HNS er velprøvet og anerkjent både ute og hjemme. Sist, men ikke minst, støtter WGS Forsvarets utenlandsoperasjoner gjennom ISP-avtalen eller på oppdrag fra FLO/NLOGS.

Utviklingen i samarbeidet og leveranser gjennom kontraktsperioden

Samarbeidet og leveransene gjennom rammeavtalen, og den uavhengige ISP-avtalen, har utviklet seg gjennom kontraktsperioden, ved læring og økt tiltro til hverandre. Dette har blant annet ført til at FLO også har brukt ISP-avtalen til logistikkstøtte for chartrede skip, ved innsetninger og rotasjoner av norske militære styrker. Forsvaret har sett nytteverdien av rask tilgang til kostnadseffektive lokale forsynings- og tjenesteleveranser, militært styrt og koordinert gjennom et tett samarbeid med en nasjonal strategisk partner.

For WGS førte dette blant annet til at spekteret for forsynings- og tjenesteleveranser til Luftforsvarets Iceland Air Policing (IAP) bidrag i 2020 økte til også å omfatte logistikkstøtte levert på Keflavik-basen. Dette var også et ønske for IAP i 2021 og ble derfor konkurranseutsatt, med det resultat at WGS leverte logistikkstøtte gjennom en lokal underagent. Grunnet tillit mellom partene, og WGS kunnskap om militære operasjoner, var det en god forutgående dialog før deployeringen. Fra WGS ble det gitt innspill om tilgjengelighet i det lokale markedet, informasjon 132 Luftving (LV) kunne bruke i sin egen logistikkplanlegging. Gjennom denne prosessen støttet WGS 132 LV i å oppnå en god og sikker logistikkunderstøttelse, på en meget kostnadseffektiv måte.

Da COVID-19 pandemien traff Norge var det viktig for Forsvaret å opprettholde egen drift. For Sjø- og Luftforsvarets rekruttskole på Madla, var det et behov for å kohort-inndele innrykket våren 2020, for å minimere muligheten for større smitteutbrudd. Med basis i unntaksbestemmelser, ble WGS gitt i oppdrag å installere til sammen 4 200 kvadratmeter med haller, for kohortdelt bespisning og undervisning. Etter en meget kort konkurranse blant våre faste HNS underleverandører, godkjente FLO/NLOGS løsningen tilbudt av O.B. Wiik. Denne ble transportert til Stavanger-området og installert i løpet av bare 7 dager i påsken 2020!

WGS ble også kontaktet for mulig logistikkstøtte til uttrekningen fra Afghanistan, med basis i unntaksbestemmelser. På under 24 timer mobiliserte WGS gjennom WSS Oslo, det lokale WSS-kontoret i Tbilisi, Georgia. En stor del av leveransen var forsyningsstøtte til de evakuerte, og gjorde at det militært ledede mottaksapparatet unngikk å bruke tid og krefter på lokale anskaffelser av «ukurante» forsyninger, som bleier, tåteflasker etc. i et ukjent marked. I løpet av den 7 dager korte (og hektiske) operasjonen ble til sammen 45 700 enheter av forsyninger og tjenester levert! Leveransene var et bredt spekter av forsyninger og mat til de evakuerte, samt støtte og sanitære løsninger til den norske enheten. Leveranser ble ledet og koordinert mellom NLOGS og WGS, som igjen styrte leveransene gjort tilgjengelige gjennom WSS-kontorets lokale markedskunnskap.

Vertslandsstøtte (HNS)

Behovet for sivil logistikkstøtte under større innsettinger av allierte forsterkninger i Norge er enormt. Dette ble synliggjort under øvelse Trident Juncture 2018 (TRJE18), hvor rundt 50 000 soldater deltok. Under denne operasjonen leverte WGS hovedtyngden av HNS-støtten. Bestillingene fra mer enn 20 nasjoner ble håndtert av alle involverte i et WGS utviklet digitalt verktøy (Host Nation Support Ordering and Billing System – HOBS), styrt og kontrollert av en norsk militær Statement of Requirements (SOR) organisasjon. HOBS-verktøyet, som har fått stor oppmerksomhet i NATO, bygger på forretningslogikk utviklet i Wilhelmsen, tilpasset til NATO-prosesser og doktriner (AJP 4-3) sammen med Forsvaret.

Forsvaret alene er ikke i stand til å håndtere denne type logistikkutfordringer. Det ville krevd et betydelig større (stående) logistikkapparat og en langt større merkantil kapasitet. Da forsvaret av Norge er avhengig av alliert innsetting, har et revitalisert «totalforsvarskonsept» igjen blitt tatt i bruk. Dette medfører en stor grad av sivile kapasiteter og kompetanse, som skal virke like godt i krise og krig som i fred, under militær kommando. Dette er en riktig og god vurdering av Forsvarets ledelse.

De som hevder at sivil HNS er mer kostbar enn om Forsvaret selv skulle levert tjenestene, glemmer ofte kostnader med eget personell, utstyr og infrastruktur. I tillegg skaleres vår bemanning etter behov, slik at faste kostnader mellom øvelsene unngås. Som eksempel, i den tidlige planleggings- og sourcing-fasen før TRJE18 var bare 4-5 personer fra WGS involvert, mens det under selve øvelsen var oppbemannet til 75 personer for å kunne håndtere den operasjonelle driften. Etter øvelsen ble personellstrukturen raskt redusert ned til 2-5 personer for håndtering av demobiliseringen og økonomioppgjøret.

Oppsummering

En sterkere avhengighet av sivil kompetanse og ressurser innebærer at Forsvaret må sikre tilgang til denne også i krise og krig. Dette krever bruk av beredskapskontrakter og at kritiske leverandører/strategiske partnere må være gripbare gjennom beredskapslovverket, noe som innebærer et nasjonalt eierskap.

Et krav om reduksjon av Forsvarets koordineringsbehov mot «for mange» kommersielle leverandører, gir en forutsetning om kapasiteter hos den enkelte strategiske partner og øker «bredden» av det enkelte strategiske partnerskap. Krav til sikkerhetsklarert personell, godkjenning av lokaler, kommunikasjons- og IT-løsninger, samt kapasitet til å operere 24/7 over tid, krever stor kapasitet/større ressurser av strategisk partner og påvirker de kommersielle betingelsene. Sikret evne til hurtig leveranse av kostnadseffektive og kommersielle tilgjengelige kapasiteter, krever en integrert planprosessen med deltagelse av strategisk partner. For å øke Forsvarets nytteverdi av samarbeidet med strategisk partner kreves det forankring i partnerens toppledelse, dette for å sikre vilje til å investere i kapasitetsbygging i et langsiktig samarbeide. Summert fører disse faktorene til krav om størrelse og soliditet av en strategisk partner, samt at varigheten av avtalene i stor grad vil påvirke de kommersielle betingelsene en strategisk partner vil kreve.

Potensialet for å utvikle strategier og metoder for å oppnå en enda høyere kostnadseffektivitet i Forsvarets støttevirksomhet er stor. Dette krever et kritisk blikk på egen organisasjon, samt vilje til å gjennomføre drastiske og kosteffektive endringer i de ledd som forsyner, vedlikeholder, drifter og støtter Forsvarets operative virksomhet. Man må akseptere å ta sivile metoder, verktøy og driftskonsepter i bruk, samt forkaste militære arbeidsprosesser der hvor disse ikke er optimale. Dersom Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell har vilje og evne til å ta slike grep, vil man kunne styrke Forsvarets beredskap, kampkraft og utholdenhet i strid, samtidig som budsjettmidler frigjøres for «skarpe kapasiteter».

Økt bruk av strategisk partner innenfor logistikkområdet er en kostnadseffektiv løsning for å sikre tilgang på ressurser og kapasiteter, som man ikke behøver å ha i egne rekker, men som totalt sett øker Forsvarets beredskap. Et daglig samarbeide over tid, gir økt mulighet til å utvikle kostnadseffektive kommersielt tilgjengelige løsninger tilpasset Forsvarets behov. Tillit og gjensidig forståelse gir grunnlag for raskt å kunne levere logistikkløsninger ved uforutsette situasjoner. Dette er fordeler ved et strategisk samarbeid, som skiller det fra en ren kommersiell konkurransemodell.