Bilaterale og flernasjonale samarbeidsstrukturer blir stadig viktigere

Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren som er til behandling i Stortinget gir en god beskrivelse av regjeringens politikk. La meg trekke fram noen hovedpunkter. Det handler om økt samtrening: Vi øver og trener mer sammen med britiske, nederlandske og amerikanske styrker på vintertrening i nord. Det handler om materiellsamarbeid: Ubåt-samarbeidet med Tyskland er ett eksempel, mens anskaffelsen av nye overvåkingsfly vil bidra til tettere samarbeid med Storbritannia. Og sist, men ikke minst, handler det om deltakelse i flere initiativer til tettere regionalt samarbeid, blant annet det britiske Joint Expeditionary Force, hvor også Sverige og Finland er med, og det franske European Intervention Initiative.

Vi skal altså utvide og forsterke samarbeidet både med våre nordiske naboer, andre europeiske land og med EU. For å legge til rette for en sømløs og rask forsterkning ved behov er det avgjørende å styrke det operative samarbeidet med nære allierte i norske nærområder, også i fredstid. Samarbeidet med nære allierte understøtter og komplementerer NATO-samarbeidet og bidrar dermed til økt samlet alliert forsvarsevne. I kjølvannet av endrede sikkerhetsomgivelser i våre nærområder styrkes det bilaterale og flernasjonale samarbeidet, i tråd med utviklingen i NATO.

Kapabilitetssamarbeid med Storbritannia

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med sentrale europeiske allierte. Storbritannia fremstår i økende grad som Norges viktigste europeiske allierte. Norge fortsetter den nære dialogen med Storbritannia med sikte på å legge til rette for britisk øving og trening i Norge. Vi har allerede en tett og langvarige relasjon mellom Royal Marines og Forsvaret, og et nært samarbeid på maritim side. I tillegg vil investeringene i nye kampfly (F-35) og maritime patruljefly (P-8) være et grunnlag for enda tettere samarbeid. I lys av de sikkerhetspolitiske endringene i vår region, styrkes også samarbeidet med Storbritannia ytterligere, spesielt innenfor etterretning, maritim overvåking og anti-
ubåt-samarbeid i det maritime domenet.

Høsten 2018 ble det igangsatt en rekke samtaler på embetsnivå mellom Norge og Storbritannia, som fortsatt pågår. Målet med dialogen er å undersøke muligheten for økt operativ evne gjennom fremtidig bilateralt kapabilitetssamarbeid. Dialogen så langt har identifisert syv områder der begge land ser at vi har et grunnlag for fremtidig, tettere samarbeid: Romvirksomhet (Space): Norge og Storbritannia signerte i 2019 en Statement of Intent (SOI) om Space Capabilities, som beskriver detaljene rundt det videre samarbeidet. Hensikten er blant annet å gi gjensidig innsikt i planer og ambisjoner vedrørende nåværende og fremtidige kapabiliteter innen SATCOM. Videre er vi enige om å utvikle samarbeidet innen utdanning og trening, spesielt knyttet til romovervåking (Space Situational Awareness, SSA).

Strategisk informasjonsdeling: Begge land er enige om at det er et behov for å kunne utveksle gradert og sensitiv informasjon bilateralt, for å legge til rette for et mulig tettere samarbeid på både strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Det er i første omgang behov for å kartlegge våre respektive nasjonale behov og se på mulige løsninger. Storbritannia har utviklet flere kommunikasjonssystemer som kan være relevante for Norge å benytte.

Innovasjon: Det er en økende erkjennelse av viktigheten av innovasjon som et verktøy for kapabilitetsutvikling. Norge er svært interessert i å lære av innovasjonserfaringene fra UK, ikke minst siden britene har kommet lengre enn Norge på dette feltet. Av særlig interesse er å lære mer om hvordan britene har knyttet til seg privat sektor, hvordan skape en kultur med risikovilje, og arbeidet for å endre kultur og skape raskere implementering av løsninger i sektoren.

Test og evaluering: Norge var vertskap for et Test and Evaluation Collaboration Scoping Meeting i Oslo i 2018. Det er et mål å utvikle å utvikle T&E-kapabiliteter i samarbeid for å kunne validere/verifisere kapasiteter som Robotikk og ubemannede systemer (RAS). I oktober 2019 ble det signert en Memorandum of Understanding om samarbeid innen test og evaluering. Avtalen er et rammeverk som partene kan legge forpliktende, konkrete samarbeidsavtaler inn under. Test og evaluering er et område Forsvarsdepartementet forventer vil bli viktigere som konsekvens av den økte endringstakten innenfor teknologiområdet. Avtalen muliggjør blant annet felles test- og evalueringsaktiviteter, gjensidig tilgang til testfasiliteter, utveksling av personell og deling av test- og evalueringsresultater.

Maritim krigføring: Ser man på geografi, alliansetilknytning, felles deltakelse i øvelser og operasjoner, samt begge lands anskaffelse av nye kapasiteter, så er det et betydelig potensiale for økt samarbeid. Så langt har man diskutert muligheter innenfor områder som autonomi, ubemannede systemer, komplekse våpensystemer, anti-ubåtkrigføring og overflatefartøyer. Et utvidet samarbeid innenfor maritime patruljefly (P-8) peker seg foreløpig ut som interessant å videreutvikle. En SOI om Cooperation on Anti-Submarine Warfare Capabilities for Defence» ble signert i juni 2019.

Konsepter og doktriner: Norge har god kontakt med Development, Concepts and Doctrine Centre (DCDC) som ligger under det britiske forsvarsdepartementet. En eventuell norsk deltakelse i DCDC kan gi gevinster med tanke på langtidsplanlegging, strategi- og konseptutvikling, fordi DCDCs aktiviteter og studier er komplementære med arbeidet som gjøres i Norge. Mulige samarbeidsformer kan være alt fra utveksling av personell til informasjonsdeling.

Luftoperativt samarbeid: Dette er et omfattende saksområde, men fokus har så langt vært knyttet til blant annet samarbeid innen kommando og kontroll siden vi i stor grad deler samme operasjonsområde og trusseloppfatting. Videre har britene lang tradisjon i å deployere luftstyrker og når vi nå får to tilsvarende flytyper (P-8 og F-35) er det et betydelig potensiale for samarbeid og kompetanseoverføring.

Utfordringer

På samme måte som det finnes en rekke muligheter, er det også en kjensgjerning at det også er utfordringer med internasjonalt samarbeid. I en travel hverdag i forsvarssektoren kan det være en utfordring å prioritere arbeid som kan gi gevinst over tid. Det er ingen tvil om at internasjonalt samarbeid koster både tid og penger. Det er derfor viktig at vi tidlig kan identifisere områder som har størst potensiale for samarbeid for deretter å kraftsamle ressursene til disse områdene. Det innebærer at vi må akseptere at enkelte initiativer stanses/termineres dersom det ikke er tilstrekkelig ressurser og vilje til å gjennomføre samarbeidet.

Det er derfor viktig at samarbeidet med Storbritannia innen kapabilitetsutvikling ikke bare er en aktivitet som blir en «Top Down» prosess. Forsvarsdepartementet prøver derfor i størst mulig grad å involvere relevante planmiljøer i Forsvaret i arbeidet, for å ivareta initiativer som kommer fra ulike miljøer derfra.

Utbruddet av covid-19 har hatt vesentlige konsekvenser for de fleste områder av det norske samfunnet, også for forsvarssektoren. For det bilaterale samarbeidet har konsekvensen så langt vært at flere aktiviteter har blitt kansellert eller gjennomført ved hjelp av sivile og ugraderte videokonferansesystemer.

Dette arbeidet har likevel høy prioritet, og det er ønsket fra norsk side å videreutvikle og styrke samarbeidet med bilaterale og flernasjonale samarbeidspartnere, slik eksemplene fra UK viser.

Den allierte dimensjonen er avgjørende for forsvaret av Norge, og fordrer en aktiv alliansepolitikk, både i NATO og overfor våre nærmeste allierte. Dette gjelder også for kapabilitetssamarbeid der det er mulig.