BEMANNING AV NORDISK LUFTOPERASJONSSENTER
Forsvaret av Norge og våre allierte har alltid vært avhengig av mennesker. Kompetente og fleksible individer som opererer i omgivelser preget av stadig endring. Med etableringen av et nordisk element på Joint Air Operations Centre (JAOC) fra januar 2025 og et eventuelt nært forestående NATO-lufthovedkvarter på norsk jord, må vi derfor stille oss spørsmålet: Hvordan sikrer vi riktig bemanning til å møte fremtidens krav?
Integrasjonen av Sverige og Finland i alliansen skaper på mange måter en sjelden mulighet for å styrke det nordiske samarbeidet innen luftmilitære operasjoner. At vi nå, etter godt samarbeid og dialog med våre nordiske partnere, etablerer et nordisk element på JAOC med stabsoffiserer fra alle land, innebærer at vi akselererer mulighetene i denne prosessen. Dette vil ikke bare styrke vår evne til å operere effektivt i eget nærområde, men også bygge tettere alliansebånd og sikre at vi er bedre rustet til å møte et bredt spekter av trusler. Helt sentralt i evnen til samvirke er nettopp evnen til å snakke sammen, forstå hverandre og ikke minst ha tillit til hverandre. Dette gjøres på måter som henger sammen med hverandre: Det må være rent praktisk mulig å snakke sammen på ulike virtuelle og tekniske løsninger, og enda viktigere er det at mennesker møter mennesker. Det er der kompetanse bygges. Derfor er etableringen av et fysisk nordisk element helt sentralt. Det er her vi skal få det til å skje. Og vi har dårlig tid. Russisk aggresjon i Europa tydeliggjør dette.
NATO-lufthovedkvarter til Norge?
Norge har tilbudt seg å være vertsland for et fremtidig NATO-lufthovedkvarter. Dette forplikter. En kjent utfordring med ledelse av luftmilitære operasjoner er alltid å sikre tilstrekkelig antall mennesker. Og like viktig er det at disse har riktig kompetanse. Å være en attraktiv arbeidsplass står derfor helt sentralt. Det er i så måte ikke til å stikke under en stol at en tilbakevendende nysgjerrighet fra våre allierte har vært spørsmål om fremtidig geografisk beliggenhet for et eventuelt alliert lufthovedkvarter i Norge. Dette kan faktisk ikke understrekes nok. Det er dette våre allierte ansatte bryr seg om. Og i veldig stor grad. I samme åndedrag tydeliggjøres det at det er mange bevegelige deler i denne prosessen. Endelig beslutning er ikke avklart og avgjøres politisk i primo 2025. Uansett, denne nysgjerrigheten monner regelrett ut i geografisk beliggenhet. Det handler altså om mennesker og hva de vil i hverdagen. Og siden kompetanse manifesterer seg i mennesker er det uklokt å ikke lytte til denne nysgjerrigheten. Dette er til syvende og sist et uttrykk for hvor folk vil jobbe, og dermed hvor den beste kompetansen vil være tilgjengelig. Hvis Norge skal få et lufthovedkvarter i alliert sammenheng er det med andre ord tvingende nødvendig at dette sees i sammenheng med bemanningsutfordringene. Uten å ta høyde for dette så står vi faktisk i fare for å ikke lykkes.
Det er ikke til å stikke under en stol at en tilbakevendende nysgjerrighet fra våre allierte har vært spørsmål om fremtidig geografisk beliggenhet for et eventuelt alliert lufthovedkvarter i Norge
Slik skal vi sikre riktig bemanning i fremtiden
For å lykkes med ledelse av luftoperasjoner i fremtiden må vi prioritere følgende områder:
- Attraktive arbeidsplasser: Vi må sikre at Luftforsvaret er en attraktiv karrierevei for unge og de mer erfarne. Dette betyr konkurransedyktige steder å jobbe fra, vilkår, og et fokus på utviklingsmuligheter, karriereveier og arbeidsglede.
- Utvikling og utdanning: For å kunne møte fremtidens behov må vi videreutvikle en dannings- og utdanningsstruktur. Spesielt viktig er det å utvikle dette innen nye fagområder, som autonome systemer og kunstig intelligens (KI). Dette blir sentralt for å frigjøre tid til at mennesker kan være mennesker, og at forvaltning, administrasjon og tidstyver løser seg selv.
- Internasjonal erfaring: I møtet med en stadig mer globalisert sikkerhetskontekst er det viktig å sørge for at våre ansatte har erfaring fra internasjonale sammenhenger. Dette øker vår kulturelle forståelse, interopabilitet og perspektiver for beslutninger i alliert sammenheng. Det er handler altså om at mennesker forstår hverandre. Denne viktigheten kan ikke underkommuniseres.
Bottom line
I kjernen av enhver vellykket operasjon og organisasjon står mennesker som planlegger, leder og gjennomfører oppdragene. Å bygge opp et nordisk, og sannsynligvis et NATO, -luftoperasjonssenter i Norge er en stor og viktig oppgave hvor tilgangen til kompetanse er avgjørende viktig for vi skal lykkes. Da må vi lytte til de krav og forventninger som stilles av våre samarbeidspartnere i Norden og i resten av NATO.