Den norske F-35-avdelingen

Treningsprogrammet går som planlagt. Det blir betegnet som vellykket så langt, opplyser Forsvarsdepartementet. Da LUFTLED i vår besøkte Luke-basen ble tokt nummer 100 med de norske kampflyene fløyet av sjefen for den norske F-35-kontigenten, oberstløytnant Martin Tesli. Etter landing av det 87 minutters lange toktet var han full av lovord over det framtidige kampflyet til Luftforsvaret.

– Flyet er veldig godt å fly, sa oberstløytnant Tesli da han sto på bakken etter å ha fullført den spesielle flygingen. Toktet ble betegnet som en milepæl i opp­byggingen av den nye norske kampfly-flåten.

Sammen med den amerikanske oberstløytnant Grag Frana trente nordmannen på luftstrid med det nye flyet over ørkenlandskapet i det vestlige Arizona. Amerikaneren skrøt etterpå av måten Tesli hadde manøvrert flyet sitt under den tenkte luftkampen.

– Det er intet å sette fingeren på hvorledes du håndterte flyet, sa oberstløytnant Frana til sin norske kollega etter landingen.

F-35 er ikke bygget for luftstrid. Det er et multirolle kampfly som er i stand til å utføre en rekke oppgaver mot bakken, men også mot luftmål.

Under treningtoktet simulerte Martin Tesli bruk av både Amraam bak-horisonten-missiler og flyets 25 millimeters kanon. Resultatet var oppløftende, i følge den amerikanske skvadron-ledelsen i 62. Fighterskvadron som hadde planlagt toktet.

Hektisk treningsprogram

Det var 16. desember i fjor major Morten Hancke fra Svelvik ved Drammen gjennomførte det første toktet noensinne av en nordmann med en norsk-eiet F-35. Siden den gang har de fire norske flyene vært inne i et hektisk treningsprogram. Etter ni måneder har de fire norsk-merkede flyene fløyet nær 400 timer.

Flytimene viser hvor langt nordmennene har kommet i løpet av få måneder. De norske pilotene og det tekniske personellet som ledes av major Tommy Eigeland fra Tonstad i Sirdal, skal i tiden framover høste verdifull erfaring med det nye kampflyet.

De første norske flyene skal lande på Ørland hovedflystasjon til høsten neste år. Etter ankomsten til hjemmebasen skal personellet fortsette å gjøre seg kjent med flyet og dets egenskaper.

I løpet av 2019 skal F-35 være klar til å overta de første oppdragene fra den aldrende, norske F-16-flåten. Fra 2018 skal også samtlige seks årlig produserte fly bli levert direkte fra fabrikken til Norge.

F-16 kommer imidlertid til fortsatt å være ­operativ i Forsvaret i mange år framover. Først når det siste av de 52 planlagte F-35 kommer til hjemlandet i 2024 blir den siste F-16 satt på bakken.

På Luke ble de to første F-35 til Luftforsvaret levert før jul i fjor – fulgt av ytterligere to fly i sommer. I løpet av et år vil den norske avdelingen bestå av tilsammen syv fly, påpeker oberstløytnant Martin Tesli.

Mange nordmenn

Han understreker at tre av disse skal overføres til Norge etter at den mest hektiske utsjekk-perioden er over. Fire fly blir tilbake i Arizona for å brukes til opplæring av alle framtidige, norske F-35- piloter. Disse flyene vil aldri komme til en norsk flyplass. Kampfly-flåten av F-35 i Norge skal bestå av 48 fly. Av disse har Stortinget hittil gitt fullmakt til anskaffelse av 28 fly. Inkludert utstyr og våpen skal samtlige 48 fly koste 69,7 milliarder 2016 kroner. Med en levetid på rundt 40 år vil hele kampfly-pakken totalt få en kostnad på 261,3 milliarder kroner.

Den norske kontingenten på Luke har i løpet av sommeren i år økt fra 30 til rundt 50 personer. Mange av disse utdannes til instruktører for senere norske mannskaper på ørkenbasen utenfor storbyen Phoenix.

– Vi er etterhvert blitt en stor, norsk utenlands­basert militæravdeling, sier Tesli. Han skal være på Luke til sommeren 2018. Under oppholdet bor han i nabobyen Glendale med kone og en fem år gammel sønn.

Nordmennene på Luke danner 62. Fighterskvadron sammen med en amerikansk og italiensk F-35-avdeling. De italienske flyene settes sammen i Italia og overføres deretter til basen i Arizona.

Luke er en relativt stor base, også etter amerikansk målestokk. Oppsetningen teller mer enn 3000 kvinner og menn.

Totalt er basen tilholdssted for seks jager­skvadroner, to med F-35 og fire med F-16. På sikt skal samtlige avdelinger bli oppsatt med F-35. I tillegg til jagerskvadronene utdanner luftforsvarene i både ­Singapore og Taiwan sine F-16-flygere ved basen.

Usynlig på radar

De nærmeste årene skal framtidige, norske F-35-piloter hentes fra de tre F-16 skvadronene hjemme i Norge. Fra 2019 er planen at ferske jagerflygere skal overføres direkte til Luke fra Natos kampflyskole på Sheppard ved Wichita Falls i Nord-Texas. I Arizona skal de bli opplært på F-35-flyene som amerikanerne har valgt å gi navnet Lightning II.

Lockheed Martin F-35 kommer i mange år framover til å danne ryggraden i det amerikanske luft­forsvaret. Også kampflyavdelinger i US Navy og det amerikanske Marine-korpset skal oppsettes med det nye flyet. I alt planlegger forsvaret i USA å ha til­sammen 2400 fly av den avanserte femte-generasjonmaskinen. Bare et fly i verden, USAs egen Lockheed Martin F-22 Raptor, regnes av tilsvarende kategori.

Norge har siden 2002 deltatt som partner i utviklingsprogrammet for F-35. Luftforsvaret er derfor tidlig med i mottaket av produserte maskiner fra Lockheed-fabrikken i Fort Worth i Texas. De to første norske flyene på Luke er henholdsvis nummer 163 og 165 fra produksjonslinjen.

Spesielt med de nye kampflyene er at samtlige våpen og sensorer er innebygd i skroget. De svartmalte flyene er også såkalte stealth-maskiner som er nesten usynlige på radar.

– De nye kampflyene blir vanskelige å oppdage og er lite sårbare mot eventuelle fiender.

Deres evne til å overleve i strid øker tilsvarende, sier oberstløytnant Tesli. Det strømlinjeformede flyet har også en ekstra kraftig motor med høyere lydnivå sammenlignet med F-16. Topphastigheten er på 1930 kilometer i timen. Det tilsvarer 1,6 ganger lydens hastighet.

Rekkevidden er også stor. Kampflyet er i stand til å tilbakelegge distansen Evenes til Svalbard og tilbake uten drivstoffylling.

Den norske avdelingssjefen understreker at F-35 blir et fly som vil holde seg moderne gjennom hele leve­tiden på fire tiår. Amerikanerne vil som på F-16 følge med på den tekniske og digitale utviklingen ­innen kampfly. Produsenten vil stadig sørge for å utstyre flytypen med de mest moderne instrumenter, sensorer, hjelpemidler og våpen.

– Som partner i dette prosjektet vil Norge få del i nyvinningen til en rimeligere pengesum enn om vi hadde stått utenfor, fortsetter Tesli.

Den norske avdelingssjefen understreker at F-35 blir et fly som vil holde seg moderne gjennom hele leve­tiden på fire tiår. Amerikanerne vil som på F-16 følge med på den tekniske og digitale utviklingen ­innen kampfly. Produsenten vil stadig sørge for å utstyre flytypen med de mest moderne instrumenter, sensorer, hjelpemidler og våpen.

– Som partner i dette prosjektet vil Norge få del i nyvinningen til en rimeligere pengesum enn om vi hadde stått utenfor, fortsetter Tesli.

Moderne i 40 år

Han understreker at flyet vil gjøre Luftforsvaret i stand til å utøve luftmakt på toppnivå i flere år framover. De nye kampflyene utgjør et kvantesprang i kvalitet i forhold til F-16.

– Ved hjelp av sine sensorer vil F-35 kunne ­kommunisere direkte både med sitt militære hoved­kvarter, avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret om ­ønskelig, sier oberstløytnanten.

Et nytt og moderne hjelpemiddel er flyger­hjelmen til F-35-pilotene. Med denne kan flygerne se hva som befinner seg i nærheten av flyet og på bakken.

Hver hjelm koster rundt 3,4 millioner kroner. Bilder fra seks kameraer plassert på flyet projiseres på en skjerm festet på hjelmen.

Ved å dra i spaker bestemmer flygeren hvilke bilder og hva slags data han får opp på skjermen. Vender ­piloten på hodet mot et av våpensystemene om bord, kan systemet raskt aktiveres med et trykk på stikka.

– Systemet er helt spesielt. Mye av informasjonen blir gjort automatisk av flyet. Det skiller også venn fra fiende. Intet av dette blir gjort på F-16 hvor alle operasjoner gjøres manuelt, sier den norske styrkesjefen på Luke.

Et spesielt norsk ønske er at flyene til Luft­forsvaret skal ha bremseskjerm. Tester med dette hjelpemidlet skal begynne snart. Martin Tesli betegner fly- og treningsforholdene på Luke som svært gode. Det er soldager i ørkenstaten nesten hele året.

– For oss nordmenn blir det nærmest et savn å ikke fly i overskyet vær og regn, fortsetter han.

Oberstløytnanten er 41 år gammel. Han fikk flygervingen i 1997 og begynte like etter som pilot på F-16 ved 338. skvadron på Ørland. Her har han holdt seg nesten hele sin karriere bortsett fra da han tok Luftkrigskolen i Trondheim og stabskolen i England.

Martin Tesli er fra Oslo. Som flyinteressert ­ungdom var han i tenårene ofte å se på Fornebu. Her tok han også privat flysertifikat før han begynte som kadett ved flygeskolen i Luftforsvaret.