Når luftmaktmøter cybermakt

Femtegenerasjons kampfly karakteriseres blant annet av datasystemer som integrerer alle flyets funksjoner og som kan koble flyet opp mot nær sagt alle andre ­våpensystemer og avdelinger. Kampflyets egenskaper og funksjonalitet vil muliggjøre utstrakt operativt samvirke mellom land-, sjø- og luftstridskrefter på alle nivå. Samtidig vil femtegenerasjons kampfly trolig endre samspillet mellom mennesker og datamaskiner radikalt og langt ut over det som skjer i cockpit. Som et eksempel vil en styrke på land kunne lede bekjemping av mål, lokalisert av sensorene i et kampfly, ved hjelp av missiler fra en fregatt.

Et velde av sensorer

Dynamikken og uoversiktligheten i vår tids stridsmiljø vil derimot sette fordelene den nye teknologien gir på prøve. Ikke bare sensorenes detaljrikdom og ­presisjonen til kampflyets våpensystemer, men også deres egnet­het i forhold til andre tilgjengelige virkemidler må håndteres i et stadig høyere tempo. Evnen til å knytte et velde av sensorer sammen med våpensystemer og ledelsesapparatet, i et velfungerende nettverk på tvers av forsvarsgrenene, blir dermed en kritisk forutsetning for fremtidens militærmakt.

Fordelene cyberteknologien gir vil utvilsomt gi en motstander et sterkt insentiv for å ramme luft­makten gjennom cyberdomenet. Alle informasjons- og kommunikasjonssystemer er sårbare for cyberangrep. Selv ikke fysisk adskillelse fra internett og grundige sikkerhetsoppdateringer gjør det umulig for en avansert motstander å trenge inn i komplekse datasystemer. Cybermakt er ikke lenger bare en teoretisk mulighet.
I internasjonale konflikter ser vi økende bruk av cybervirkemidler for å forme konflikten, svekke motstanderen og skape forutsetninger for egen militær framgang.

Mange cyberhendelser

I 2007 gjennomførte Israel luftoperasjoner inne i Syria, hvor de ved hjelp av cyberkapasiteter fjernet egne kampfly fra de syriske luftovervåkingssystemene. Fra 2007 til 2010 gjennomførte USA godt skjulte ­cybersabotasjeoperasjoner mot Iran, hvor de fysisk ­ødela 1000 sentrifuger for anrikning av kjernefysisk uran. Under den russisk ukrainske konflikten har vi ­siden 2014 sett at russiske cyberenheter har lammet motstanderens radio- og satellittkommunikasjon og forstyrret elektroniske navigasjonssystemer, samtidig som de har brukt cyberangrep til å slå ut deler av den nasjonale strømforsyningen og utnyttet ­sosiale medier til å påvirke befolkningen. Moskva har ­dessuten ­gjennom langvarige og velorganiserte cyber­­operasjoner påvirket det internasjonale samfunnets forståelse av konflikten, forsterket effekten av egne fysiske ­operasjoner og undergravd den ukrainske ­be­folkningens tillit til egne myndigheter.

Det norske Forsvaret har også vært utsatt for cyberhendelser, både i Afghanistan og under luft­operasjonene i Libya. Hendelsene kunne potensielt fått store konsekvenser for den operative virksomheten, men gjennom målrettede defensive cyberoperasjoner klarte Cyberforsvaret å opprettholde kontroll over nett­verkene. Vi bør ta som et utgangspunkt at avanserte motstandere har eller vil få tilgang til våre systemer. Evnen til å anvende luftmakten gjennom et utfordret og degradert cyberdomene kan dermed vise seg å være en nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde egen kampkraft.

Gjennomsyrer alle sektorer

I snart 70 år har Luftforsvaret, som del av NATO sine luftstridskrefter, tatt i bruk og videreutviklet avanserte datasystemer til militære formål. Kampfly, kontroll og varsling, logistikk og operative støttefunksjoner har lenge vært understøttet av det fremste innen digital teknologi. Siden midten av 1990-tallet har vi derimot sett at den samme teknologien har endret verden, og skapt asymmetrier som grunnleggende påvirker operasjonsmiljøet og alliansens evne til å gjennomføre samordnede og effektive operasjoner.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjennomsyrer nå alle samfunnssektorer og Internett har utviklet seg til en arena for kriminalitet og inter­nasjonale konflikter. NATO besluttet derfor i 2016 å anerkjenne cyberdomenet som en arena for krigføring. En slik erkjennelse medfører også et skifte i tankesett; Det er ikke lenger teknologien i seg selv som er ­operativt viktig, men NATOs evne til å utnytte cyberdomenet til å oppnå egne militære målsettinger, påvirke motstandere og forsterke samholdet i alliansen.

Forstå, planlegge og lede

Femtegenerasjons kampfly vil åpenbart videreutvikle luftmakten og forsterke den fellesoperative kampkraften. Men selv om avansert teknologi skaper nye muligheter vil vi fortsatt være avhengig av dyktige ­flyvere, bakkemannskaper og ledere. I et svært ­komplekst operasjonsmiljø vil mennesker spille en fundamentalt viktig rolle i å forstå situasjonen, planlegge og lede operasjoner og for å anvende teknologien. Samspillet mellom cyberteknologi, avanserte våpen­systemer og militære mannskaper vil derfor påvirke både Forsvarets kampkraft og fremtidens stridsmiljø.

Cyberangrep kan potensielt skade Forsvarets avanserte våpen- og ledelsessystemer. Militære organisa­sjoner har derimot relativt god evne til å håndtere svikt i teknologiske løsninger. Skjulte cyberangrep som nedsetter funksjonalitet, endrer data eller beregninger vil derimot kunne binde Forsvarets ressurser og svekke stridsevnen betydelig. Mennesker vil dessuten alltid være sårbare for påvirkningsoperasjoner. Vi må derfor anta at en fremtidig motstander vil bruke hele spekteret av cyberoperasjoner til å forstyrre våre sensor- og våpensystemer, svekke vår situasjonsforståelse, vanskelig­gjøre ledelse og for å undergrave tiltroen til personer som bekler kritiske funksjoner.

Samkjørte operasjoner

Offensive cyberoperasjoner har blitt et militært makt­middel og en trussel Forsvaret må forholde seg til i krig, konflikt og fred. Målrettet og effektiv bruk av defensive cyberoperasjoner vil derimot kunne gi betydelige operative fordeler. Allerede i dag ser vi at samtidig som Luftforsvaret forbereder sine operasjoner, etablerer Cyberforsvaret fleksible robuste nettverk og iverk­setter defensive cyberoperasjoner for å forsvare kritisk cyberlende.

Godt samkjørte luft- og cyber­operasjoner vil virke gjensidig forsterkende. I fremtiden vil egne defensive cyberoperasjoner kunne binde motstanderens cyberkapasiteter, gjøre hans operasjoner mer komplekse og frustrere hans planer. Målsettingen bør være at Luftforsvaret skal kunne utnytte alle kapasiteter som ligger i femtegenerasjons kampfly på tross av en omfattende og avansert cybertrussel.