Nytt konsept for vertslandsstøtte: En prioritert oppgave

Med kraftige oppbygninger av militære kapasiteter rundt oss, og krig i Europa – så har dette igjen kommet i fokus. I tillegg, har hele Norden nå blitt del av NATO, og dette gir oss nye muligheter og utfordringer. Norges geografisk beliggenhet gjør oss nå også til et strategisk viktig transittland for NATO-operasjoner øst av Norge. Med vår lange kystlinje, tilgang til Nord-Atlanteren og grense mot Russland, er Norge en nøkkelaktør i allierte operasjoner i Arktis og Nord-Europa. Dersom innfartsåren sjøveien i Østersjøen blir blokkert ved en konflikt, vil Norge som transittland bli svært viktig for etterforsyning via Sverige og Finland, og delvis til Baltikum. Dette gjelder åpenbart militære styrker, men det vil sannsynligvis også gjelde logistikk til deres totale samfunn. Dette scenariet understreker viktigheten av at Norge forbereder seg i rollen som et transittland, med behov for mottak og forflytning av store volumer via våre havner og veier.

JFCNF Forsvarets oppheng i NATO

Joint Force Command (JFC) Norfolk bygges opp til en av NATOs tre fellesoperative kommandoer og får ansvaret for nord-områdene, herunder NATOs to nye nasjoner fra Norden, Sverige og Finland. Det pågår et revisjonsarbeid for NATO-planverket som vil få stor betydning for Norge på hvor hvordan alliert mottak og understøttelse skal gjennomføres til disse områdene. FOH, sammen med flere avdelinger, deltar aktivt i dette arbeidet som igjen vil måtte påvirke vårt eget planverk.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene har en lang tradisjon for samarbeid innen forsvar og sikkerhet, blant annet gjennom NORDEFCO samarbeidet. I lys av det nye NATO operasjonsområdet og planverket er det viktig at de nordiske landene koordinerer sine innsatsområder for å sikre effektiv støtte til allierte styrker. Samarbeidet vil redusere kostnadene og øke effektiviteten, samtidig som det styrker den kollektive sikkerheten i regionen. De seneste årene har det vært arbeidet med et «Nordic Guard»-konsept som vil være et godt felles nordisk grunnlag som utgangspunkt for arbeidet med planverket.

Revidert NATO vertslandsstøttekonsept

I lys av de endrede sikkerhetsutfordringer ble NATOs vertslandstøttekonsept revidert sommeren 2024. Konseptet legger grunnlaget for at nasjoner skal tilrettelegge for å motta, forflytte og understøtte styrker i tråd med planverket. Det reviderte konseptet gir et mye større ansvar til nasjonene for tilrettelegging, og der vi tidligere benyttet ressurser som «tilfeldigvis» var tilgjengelig, settes det nå krav til medlemsnasjonene om at infrastruktur og tjenester må være på plass slik at man sikrer et mottak av dedikerte styrker, innenfor de tidskrav som er satt. Ut ifra planverket listes et sett med krav til nasjonene som grunnlag for en rask deployering til et område. Videre stilles krav for en eventuell videre transport (transitt) og understøttelse av styrken. Disse kravsettene (minimum operational requirements – MOR) gjelder ikke bare kapasiteter som havner, flyplasser og veier, men også tjenester som må fungere for at militære avdelinger skal kunne mottas, forflyttes og understøttes. Eksempelvis effektive lufthavntjenester, grensekontroll, tollbehandling, lostjenester og brøyteberedskap.

Ut ifra Norges erfaringer med vertslandsstøtte de senere årene, blant annet fra øvelsen Trident Juncture 2018, samt Totalforsvarskonseptet, har Norge og Forsvaret et godt rennommé i NATO for håndtering av denne type støtte. Derfor har Norge sammen med Tyskland og Nederland blitt utpekt som pilotnasjon for dette arbeidet. NATOs logistikk-kommando i Tyskland, Joint Support and Enabling Command (JSEC), leder på vegne av NATO arbeidet med å implementere det nye konseptet. Vertslandsstøtte seksjonen ved logistikkavdelingen (J4) i FOH leder dette arbeidet på operasjonelt nivå gjennom en fellesoperativ plangruppe. Her deltar styrkesjefer og Totalforsvarsaktører for i første omgang å svare ut Norges forpliktelser. Det er videre en tett dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som koordinerer nødvendig deltagelse og innspill fra andre sektorer. Det forventes et intensivt arbeid gjennom det neste året for å få identifisert behovene. Videre vil dette kreve investeringer i både fysisk infrastruktur og dimensjonering av tjenester for å få på plass gitte krav. Det vil bli behov for å finansiere en rekke forhold, men mange av disse vil havne hos våre andre Totalforsvarsaktører. Og igjen, vi snakker ikke bare om fysiske instillasjoner og transportnoder, men tjenester som også være tilgjengelige. Det vil ta noen år før dette er på plass.

Kritisk transport infrastruktur

Utbyggingen av transportinfrastruktur er tid- og kostnadskrevende. Det er nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal identifisere og prioritere Forsvarets behov innenfor transport infrastruktur. Dette arbeidet ledes av Ingeniørseksjonen ved J4 avdelingen i FOH og i tillegg til representanter fra styrkesjefene er totalforsvarsaktører fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Bane NOR, Luftfartstilsynet, Avinor og Kystverket representert. Deres innspill skal være ferdig før sommeren 2025 og dette arbeidet danner grunnlag for Forsvarets behov som bidrag inn i nasjonale styrende dokumenter bla Nasjonal transportplan. Anbefalingen skal være ferdig før sommeren.

Forbedringer av infrastruktur ifm alliert mottak

I forbindelse med arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret 2024, ble det avsatt totalt 8,8 milliarder norske kroner til infrastrukturforhold knyttet til alliert mottak. Disse midlene skal blant annet benyttes til å oppgradere og forbedre fasiliteter for mottak av allierte styrker. Forsvarsstaben har etablert en strategisk plangruppe som skal prioritere tiltak innenfor tildelte rammer.

Mulighetsvindu

Forståelsen for behovet av en opprustning er tilkjennegitt, gjennom Langtidsplanen for forsvarssektoren og Totalberedskapsmeldingen. Det er en bred forståelse i befolkningen på at en rekke forhold må forbedres. Derfor er det nå mye opp til oss i Forsvaret og benytte mulighetsvinduet.

Forsvarssektoren skal være i stand til å tilpasse seg raskt skiftende sikkerhetstrusler og behov. Dette krever fleksibilitet og innovasjon i hvordan man organiserer og gjennomfører mottak av allierte styrker. Samarbeid med sivile myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn vil også være avgjørende for å skape et helhetlig og bærekraftig system for alliert mottak. Gjennom fremtidige øvelser vil det derfor bli helt naturlig å involvere våre Totalforsvarsaktører.

Oppsummering

Vertslandsstøtte og alliert mottak har alltid vært viktig for Norge, men har nå fått økt betydning og flere fasetter. Med Sverige og Finland inn i NATO så har det også kommet til vesentlige nye behov. Logistikken skal ikke lengre bare inn til Norge, men det kommer et vesentlig tilleggsbehov for logistikk videre østover. Gjennom investeringer i infrastruktur, logistikk og samarbeid kan Norge styrke sin posisjon som en viktig aktør i NATO og bidra til stabilitet og sikkerhet i regionen. Samtidig er det viktig å være bevisst på utfordringene som følger med denne utviklingen, og å jobbe for å skape en helhetlig tilnærming til alliert mottak som involverer alle relevante aktører. Vi må videre synkronisere alle initiativ og arbeidsgrupper som på hvert sitt fagområde bidrar til en bedre helhet.

Forsvaret må i fremtiden involvere våre Totalforsvarsaktører på alle nivå slik at vi etablerer en forståelse for våre behov og hvordan vi opererer. En fremtidig konflikt vil måtte håndteres av Totalforsvaret, ikke Forsvaret alene.