Norsk luftmilitært tidsskrift
Norwegian air power journal

Tilbake til arkivet

­Oberstløytnant Jon Endre Kjølle, ­Luftforsvarsstaben • nr. 1 april 2019

Luftforsvaret – mot nye høyder i space?

Norge har vært og er fortsatt en liten nasjon i romfartssammenheng, men har i mange tiår vært en betydelig bruker av «rom­tjenester» både i luften, på land og på sjøen knyttet til både sivile og ­militære formål. Som på så mange andre områder innenfor utvikling av ­teknologi, har romfartsteknologien i stor grad vært drevet fremover av militære behov.

Tema: Space
Lesetid: 8 min

Kampflyvåpenet vil fortsatt være avhengig av systemer i rommet knyttet til både samband og utveksling av informasjon/data. Således er ingenting veldig forskjellig i overgangen fra F-16 til F-35, men F-35s utvidede oppdragsspektrum øker anvendelsen av og relevansen for romsystemene. Foto: Morten Hanche, Luftforsvaret

I 2016 ba Stortinget Regjeringen om å utarbeide og levere en ny romfartsstrategi. En slik strategi er fortsatt ikke utarbeidet, men det forhindrer ikke at arbeidet med nasjonal romfart blir prioritert. Vi må allikevel være så ærbødig å si at en strategi for norsk romfart bør ha et noe lavere ambisjons­nivå enn super- og stormaktene omtalt ­ovenfor. Det er en stor tverrsektoriell interesse knyttet til romsegmentet i Norge, og Forsvaret er en viktig ­aktør. Rent teknologisk har forsvarssektoren ­gjennom FFI bevist at vi er i verdensklasse. I konkurranse med 58 andre globale aktører, har FFI utviklet en ­sub-­surface radar til et NASA-prosjekt som skal studere grunnvann, is, grunnfjell og jordsmonn på planten Mars. Dette sier mye om det nasjonale ­potensialet.

Krever prioritet

Luftforsvaret har deltatt i en arbeidsgruppe ledet av FD som har utarbeidet målsettinger for militær romvirksomhet for å en bedre utnyttelse av rom­baserte kapabiliteter. Kommunikasjon, navigasjon og overvåking (CNS) er grunnleggende for Forsvarets evne til å etablere tilstrekkelig situasjonsforståelse og gode beslutningsprosesser.
Norge har et ansvar for både myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i nord og Arktis. Evne til å gjennomføre operasjoner, drive maritim overvåkning og å kunne kommunisere står sentralt. I dette området er infra­strukturen dårlig, samtidig som aktiviteten øker1.

Oppdrag for myndighetsutøvelse og suverenitets­hevdelse må løses med flere av Forsvarets plattformer som fregattsystemet og Kystvakten (inkl. NH90), maritime patruljefly (MPA) og kampfly i kombinasjon med rombaserte kapabiliteter, samt evt. fremtidige fjernstyrte plattformer (RPAS). Døgnkontinuerlig tilstedeværelse med disse kapasitetene er krevende, og derfor vil en satsning på relevante romkapasiteter bedre kunne ivareta mye av overvåkingen. Håndhevelse krever uansett fysisk tilstedeværelse. Jo bedre over­våkingen fra rommet er, desto mer effektivt og målrettet kan Forsvarets ressurser prioriteres, ­posisjoneres og anvendes. For å understøtte sitt ansvar har Norge en uttalt politisk ambisjon om å være ledende innen romvirksomhet i Arktis2.

Forsvaret har nytte av at en slik ambisjon blir realisert for å ivareta landets interesser. Men, dette er en heftig ambisjon som krever prioritet for å lykkes. Fra et luftforsvarsperspektiv vil den største utfordringen sannsynligvis være knyttet til operasjoner med RPAS, noe jeg utdyper senere i artikkelen.

Et effektiv luft- og missilforsvar krever sikker tilgang til og anvendelse av rombaserte data, leveranser og ­tjenester
Målsettingene for norsk militær romvirksomhet over hele konfliktskalaen er3:
1. Tilstrekkelig situasjonsforståelse for hendelser i og påvirkning fra rommet på alle nivå (SSA).
2. Tilstrekkelig og sikker tilgang til:
a. satellittkommunikasjon på alle nivå.
b. rombasert sensorinformasjon for ­etter­retning og målangivelse på alle
nivå (ISR og «targeting»).
c. PNT-tjenester4 på alle nivå.
3. Tilstrekkelig kompetanse for drift og beslutnings­tagning innen romvirksomheten.
4. Så tett sivil-militært samarbeid som mulig for:
a. Kosteffektive løsninger i et totalforsvars­perspektiv.
b. Optimal utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.
c. Bred understøttelse av den nasjonale ­romsatsningen.
5. Utvikle internasjonalt samarbeid for økt ­operativitet, robusthet og kosteffektivitet.
6. Rettet Forskning og Utvikling (FoU) for utvikling av anvendbar teknologi i henhold til Forsvarets operative behov.

Luftforsvaret i en ­tilbaketrukket rolle

Målsettingen støttes og dekker i stort Luftforsvarets målsettinger. Samtidig har Luftforsvaret hovedfokus på at kapasiteter som allerede er innført eller som er planlagt innført skal virke, som i seg selv er en stor utfordring. Omfanget og kompleksiteten knyttet til prosjektporteføljen innenfor INI og JISR er utfordrende. Mange av disse prosjektene skal resultere i systemer og materiellanskaffelser, som skal muliggjøre en best mulig utnyttelse av vårt fremtidige luftforsvar. Det vil være en balansekunst å styre en slik portefølje i tid og rom slik at dette totalt sett gir den ønskede effekten.
Anbefalingen i det FD-­ledede arbeidet til nasjonal ansvars­fordeling internt i Forsvaret for rom­tjenester, tilsier at Luft­forsvaret ikke vil få et konkret ansvar innenfor verken Space Coordination ­Authority (FOH), PNT (Sjøforsvaret), rombasert ISR (E) eller satellitt­kommunikasjon (CYFOR). Luft­forsvarets rolle vil da være å bidra i de prosessene som kreves for å ­utvikle og utnytte romsegmentet best mulig. Sammenlignet med mange andre lands luftforsvar, er Luftforsvaret i en mer tilbake­trukket rolle i rommet.
Luftforsvaret er pr. ­definisjon, og vil reelt sett gjennom vår utøvelse av luftmakt være, den våpengrenen som opererer nærmest og i de samme dimensjonene som kapasiteter innen romdomenet. Høyde, hastighet og rekkevidde er som i luftdomenet stor, men forutsigbar. Romdomenet er i høyeste grad en multi-domain asset og «alle» er avhengig av disse kapasitetene. For å gi et inntrykk av hvordan luftrommet, atmosfæren og rommet med relevante operasjonshøyder for plattformer grovt er delt inn, er dette illustrert i figuren i margen.

Viktig operativ støtte

Luftforsvarets behov for og krav til kapabiliteter i romdomenet er ­knyttet til pålagte oppdrag, ­definerte ambisjoner og vår operative struktur med tilhørende operasjonskonsepter.
Romsegmentet (over­våkings­satellitter og CNS) er viktig operativ støtte for alle delene av luftmakts­hjulet, men spesielt innen rollene ISR og bekjempelse. Rombaserte ­systemer ivaretar jord­observasjon, strategisk kommunikasjon, ­navigasjon og gir nødvendig informasjon til våpensystemer. På sivil side, gjennom pågående implementering av Single European Sky (SES), har man i utviklingen av CNS har gjort seg avhengig av én kilde: PNT-signaler. Når/hvis disse faller ut, rammer det svært mange brukere og systemer og plattformer. Dette er ikke robust nok for militær luftfart, som derfor anvender både sivilt og militært GPS-bånd.
Luftforsvaret og norsk luftmakt i fredstid og i NATO-­sammenheng skal blant annet løse og støtte opp om oppdragene Air Policing and Missile Defence. Frem til 2010 ble dette betegnet som NATO Integrated Air Defence Systems (NATINADS). Etter NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010, ble missilforsvar også en del av alliansens stående oppdrag, og NATINAMDS som begrep ble etablert. Air policing og missilforsvar som stående oppdrag i fredstid, utgjør en defensiv del av luftmaktens kjernerolle; kontraluft. Romkapabiliteter har her en rolle, spesielt mht. til tidligvarsel. I krise og krig vil offensive operasjoner også bli en del av kontraluftrollen for luft- og missilforsvaret. Dette blant annet for å oppnå en avskrekkende effekt over for potensielle motstandere. NATOs Air ­Policing and Missile
Defence-oppdrag skal beskytte alliansens befolkning, territorium og militære styrker. ­Inkluderingen av missilforsvar krever en langt mer oppfattende kapasitet innen rom­kapabiliteter.

Trusler og sårbarheter

Et effektiv luft- og missilforsvar krever sikker ­tilgang til og anvendelse av rombaserte data, leveranser og tjenester. For at dette forsvaret skal virke iht. intensjonen, forutsettes det at tidligvarsling, satellite communication (­SATCOM), fellesoperativ etterretning, overvåkning og ­rekognosering (ISR) og målbekjempelses­prosessen kan gis og deles mellom forsvarsgrener, etater og allierte nasjoner og styrker. Evnen til en vellykket utnyttelse av NATO IAMD forutsetter robuste og funksjonelle nettverk og systemer. Som alle vet, inkludert en evt. motstander; disse systemene og nettverkene er sårbare for cybertrusler, og det stilles derfor krav til en arkitektur som ivaretar alle nødvendige graderings­nivåer, integritet, tilgjengelighet, autentisering og ende-til-ende forsikring om at sendere og mottagere er «ekte» og at de har sendt og mottatt informasjonen. Det må tas høyde for trusler (inkludért CBRN, cyber og elektromagnetiske) i alle doméner. Trusselspekteret vil være vidt og sofistikert, også i rommet, og utvikles i takt med teknologien.
For å bidra til dette fra norsk side, trenger vi luft kommando og kontroll (LKK) som har en tilstrekkelig funksjonalitet og redundans, og som både kan utnytte og bidra til den fellesoperative bildebyggingen. Og, man er avhengig av data fra romkapasiteter for å få tidlig varsel på relevante hendelser, SATCOM, ISR, målidentifikasjon og -bekjempning, samt posisjon, navigasjon og tid (PNT) og værdata. Sambandssystemene må utvikles for å understøtte både operasjoner Beyond Line of Sight (BLOS) og operasjoner mev d ­langtrekkende presisjonsvåpen uten å bli et forsinkende ledd. Rombaserte kapasiteter kan bidra til å øke LKK-systemets evne til å understøtte bruken av nettverksbaserte våpensystemer og evnen til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner med f.eks. langtrekkende presisjonsvåpen ved å koordinere dette i en fellesoperativ sammenheng (Joint Airspace Control and Battlespace ­Management). Ansvaret for space coordination (FOH) nevnt tidligere, tilsier at LKK-systemet vil bidra inn i en fellesoperativ prosess.

Ambisjonen: ledende i Arktis

Luftforsvaret kan gå mot nye høyder ved hjelp av «space», men det må være knyttet realistiske ambisjoner og synkronisert implementering i alle ledd av det som utgjør romsystemene. Det vil si at både rom-, link- og brukerkomponenten må bygges ut og etableres i takt. Hvis ikke vil det bli utfordrende å ta ut det fulle potensialet av våre kapabiliteter både hjemme og ute.
For å sitere Forsvarssjefen, så er han klar på at han ønsker fullverdige kapasiteter, billedlig­gjort gjennom «ligningene»:
• 0.7 + 0.7 + 0.7 = 0 Ufullstendige kapasiteter gir ingen operativ evne.
• 1 + 1 + 1 = 3 Fullverdige kapasiteter gir god operativ evne.
Sammenlignet med mange andre lands luftforsvar, er Luftforsvaret i en mer tilbake­trukket rolle i rommet

Den norske romambisjonen om å være ledende innen romvirksomhet i Arktis, vil kunne løse sentrale problemer fra et luftforsvarsperspektiv. Dette krever anskaffelse av og/eller tilgang til polare satellitter, der Forsvaret kan ha kontroll på sendere/mottagere. Videre må ­informasjonsflyten være sikker og robust for å styrke vår evne til å overvåke, innhente og ­anvende informasjon fra arktiske strøk. Med ­dagens manglende dekning nord av Nordkapp, vil man ikke kunne ta ut fullt potensiale av verken RPAS eller de andre platt­formene som opererer nord i nordområdene og i Arktis. Satellittjenester ifm. posisjon, navigasjon og tid (PNT) vil fortsatt være viktig for systemene ombord i luftplatt­formene, og seigheten knyttet til bruk av PNT må derfor økes.

Space

Bla i magasinet Last ned
annonse

Relaterte artikler