Høye ambisjoner og en god plan

Forsvaret har siden den første gulfkrigen i økende grad tatt i bruk romtjenester. De er integrert i måten vi opererer. Satellitt­operasjoner har tradisjonelt vært krevende å gjennomføre for de fleste nasjoner på grunn av minst to faktorer: kostander, og nivået på ­teknologien som benyttes. 1990-årene ble i konteksten av satellitter formet av globalisering og dertil ­spredning av høyteknologi, miniatyrisering av teknologi og deler for romfart, og et betydelig fall i kostnader forbundet med en rekke aspekter ved romoperasjoner. ­Globalisering formet et verdensomspennende marked for satellittjenester, hvilket igjen førte til et større marked for oppskyting.

New space

En oppadgående spiral bestående av en kombinasjon av disse faktorene førte til det vi omtaler som «New Space». «Old Space» var en sfære dominert av noen få, store nasjoner som hadde (eller tok seg) råd til de svært store kostnadene forbundet med oppskyting og drift av store romsystemer. New Space er for stort sett alle nasjoner, kommersielle selskaper, universiteter, ­forskningsinstitusjoner og andre entiteter som ser nytten (og mulig fortjeneste) i satellittjenester. Det er mulighetene innen New Space som har lagt til rette for de prosjektene som nevnes senere i denne artikkelen og i andre artikler av dette Luftled.

• For navigasjon bruker de fleste militære ­enheter det amerikanske satellittsystemet Global ­Positioning System (GPS). GPS er et system ­innenfor betegnelsen Position/Navigation/­Timing (PNT) systemer.

• Satellittbasert overvåking (Space based ISR) er på militær side sentralt for både situasjonsforståelse, overvåking, etterretning og mål­allokering. Den nye dynamikken i internasjonal romvirksomhet preges av kommersialisering og økt internasjonalt samarbeid.

• Satellittkommunikasjon (SATCOM) er i dag en kritisk kapabilitet for militære ­operasjoner. Norge var tidlig ute på maritim bruk av SATCOM i olje­næringen, og Forsvaret har benyttet SATCOM i sine operasjoner i flere tiår. Begrensningene og ut­fordringene for Forsvaret har i hovedsak vært kostnad og tilgjengelighet. SATCOM-dekning i nord er spesielt krevende fordi de hovedtyngden av satellittsystemene er geostasjonære og gi derved dårlig dekning i nord.

Men selv om vi har lang erfaring med bruk av romtjenester har vi i Forsvaret et svært lite grensesnitt mot rommet som operasjonsdomene. Inntil nå har ingen i Forsvaret hatt ansvar for å sikre en ­omforent ­tilnærming til rommet som domene, og som et ­integrert operasjonsaspekt for operasjoner.

Vår tilnærming har på den ene siden vært ­fleksibel, for å se positivt på det. Den enkelte ­taktiske avdeling har kunne skreddersy sine behov og ­løsninger til eget bruk. På den annen side har det vært en ­ineffektiv bruk av ressurser, der man har bestilt ­SATCOM-løsninger og dyre overvåkingsbilder til støtte for spesifikke operasjoner på spesifikke steder, uten en omforent forståelse av det totale behovet for Forsvaret under ett.

Det er mye Space-kompetanse i sektoren. Men den er fragmentert og nisjepreget. Det har ikke vært noen politisk og militær strategisk forankret retning på utviklingen av Forsvarets forhold til romdomenet. Gjeldende langtidsplan har endret dette. Både Forsvars­departementet og sektoren for øvrig har de siste par årene etablert militær romvirksomhet som et nytt tema, på veien mot å anerkjenne Space som et operasjonelt domene.

Program Space sitt arbeid – En ­kombinasjon av drift og utredning

Gjeldende Langtidsplan ga startskuddet for en nøktern men økt satsing på romvirksomhet. Etablering av program Space i FD var et konkret tiltak for å sikre koordinering og strukturert utvikling. Program Space har jobbet i to prinsipielle søyler. På den ene siden har programmet utøvd koordinering og ledelse av pågående aktiviteter innen romtjenester og –­prosjekter. Som en del av FD har programmet arbeidet med oppdukkende saker som har måttet behandles på departementsnivå, og delegert til de mest ­kompetente instanser der sakene har hørt hjemme på lavere nivå. Som en del av dette arbeidet har programmet be­arbeidet eksisterende ­internasjonale partnerskap og utvidet vårt inter­nasjonale nettverk for fremtid samarbeid. Her har ­initiativene kommet både fra norsk og internasjonal side.

Under det norske formannskapet til ­NORDEFCO i 2018 tok blant annet FD initiativ til en studie på potensialet for samarbeid i en nordisk kontekst. Programmet jobber også regelmessig opp mot sivil side nasjonalt, da i første rekke Nærings- og

Fiskeridepartementet (NFD), og Norsk Romsenter som er underlagt NFD. I tillegg til mer generelle og strategiske aspekter ved rom­virksomheten har programmet fulgt opp mer spesifikke prosjekter. Programmet har vært ansvarlige for FD sin oppfølging av Space Norway sitt prosjekt for å sikre SATCOM bredbånd i Nordområdene (se artikkelen til Erik Sletengen, FMA, på side 47). Vi følger også opp ­arbeidet på FFI med mikrosatellitter og annen forskning og utvikling som er relevant for militær romvirksomhet (se artikkelen til Richard Olsen, FFI, på side 51).

Videre har Program Space utredet og ­anbefalt Forsvarets tilnærming og organisering av rom­virksomheten i Forsvaret. Utredningen ble gjennomført med støtte fra hele forsvarssektoren, og forankret ­gjennom dialog med FSJ, FST og styrkesjefer. I tillegg ble det undersøkt hvordan et utvalg av allierte nasjoner har organisert sin militære rom­virksomhet. Anbefalingen ble levert til FSJ november 2018, og godkjent måneden etter. Den beskriver hvordan rommet anbefales integrert som et operasjonsdomene i Forsvaret. Premisset for utredningens anbefalinger er et design-to-cost-prinsipp, der anbefalt løsning er basert på et besluttet ressursgrunnlag. I korthet omfattes fire hovedområder.

1. Norsk militær romvirksomhet bør utvikles i tett samarbeid med sivil romvirksomhet, og det etableres en fagmyndighet for militær rom­virksomhet med ansvar for helhet og ­ko­ordinering av i militær romvirksomhet.
2. Forsvarets operative hovedkvarter gis ansvar som Space Coordinating Athorithy (SCA).
3. Hovedansvaret for de klassiske fagområdene delegeres til spesifikke avdelinger og forsvars­grener: Ansvaret for PNT delegeres til Sjøforsvaret, ansvaret for satellitt­kommunikasjon delegeres til Cyberforsvaret, og ansvaret for rombasert overvåking delegeres til ­Etter­retningstjenesten.
4. Det anbefales en moderat satsing på Space Situational Awareness (SSA), der programmet ser en spesifikk militær nytte av at Forsvaret utvikler en kapasitet til å forvalte SSA-aspekter som påvirker militære operasjoner.

Fokusområder

Hovedfokuset til Program Space i 2019 og årene som følger blir å implementere den anbefalte løsning for Forsvaret. Programmet er inn i sitt siste år i departementet, og skal fra januar 2020 organisatorisk overføres til Forsvaret. Innledningsvis etableres fagmyndighet for militær romvirksomhet tilknyttet Forsvarsstaben (FST). Denne løsningen fokuserer på å videreføre et strategisk perspektiv og tilnærming til satsingen. Samarbeid med sivile etater vil stå sentralt, og vil fokuserer på operative effekter. I tråd med besluttet ressursramme tilføres fagmyndighet militær romvirksomhet ressurser både i 2020 og 2021.

Videre tilføres ressurser til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) for å ivareta rollen som Space Coordinating Authority (SCA). SCA skal koordinere romtjenestene til støtte for helt konkrete operasjoner og operative aktiviteter på operasjonelt nivå.

En konkret ny satsing for fagmyndigheten blir utvikling og etablering av en evne til Space Situational Awareness (SSA). Som det kommer frem av artikkelen til John O. Birkeland på side 37 i denne utgaven av Luftled, dreier dette seg om overvåking av satellitter, romvær og å bygge en situasjonsforståelse for bevegelser i rommet til støtte for operasjoner her nede.

I tillegg pågår konkrete satsinger både innenfor satellittkommunikasjon og maritim overvåkning. Et nasjonalt prosjekt for bredbånd i nord vil gi ­Forsvaret en unik kapasitet, som også kan deles med allierte. Dette prosjektet er et sivil-militært, statlig og ­kommersielt samarbeid. Prosjektet er forankret i Stortinget og vil være operativt i 2023.

Ytterligere satsinger, innenfor maritim over­våkning, omfatter flere test- og demonstratormikro­satellitter. Disse utvikles som et trekantsamarbeid ­mellom nasjonal industri, Forsvarets forsknings­institutt og statsforvaltningen, representert ved Norsk ­Rom­senter og FD. Dette er spennende nisjekapasiteter som kan øke effektiviseringen innenfor maritim overvåkning, og samtidig benyttes som byttemiddel med andre nasjoner.

Videre skal vi bidra inn til NFD sin utvikling av en nasjonal strategi for romvirksomhet i Norge. I forlengelsen av dette skal vi utgi Forsvarssektorens egen policy for militær romvirksomhet. Som en del av dette arbeidet skal vi videreføre vårt allerede tette samarbeid med sivil side og Norsk Romsenter, og bidra til at Norge blir en ledende romnasjon i Arktis. Det internasjonale nettverket vi bygger opp nå skal utvides og forvaltes.

Og så skal vi selvsagt styre kompetanse­utviklingen i Forsvaret for romoperasjoner og – ­tjenester. Dette vil dreie seg om kompetanseheving ikke bare for personell tilknyttet fagmyndigheten og FOH/SCA spesifikt, men også generell kompetanseheving av offiserer og spesialister for å bedre forstå helheten i moderne operasjoner de vil være en del av. NATO vil på sin side i løpet av 2019 formalisere sin egen Space policy som vil bli en rettesnor for utviklingen blant våre allierte.

Gjeldende langtidsplan kan sees på som et startskudd for en strukturert og bevisst satsing fra Forsvarets side. I den kommende langtidsplanen legges det opp til en ytterligere beskrivelse og ­konkretisering av hvordan Forsvaret skal inkludere Space som et operasjons­domene for fremtiden. Romtjenester har aldri betydd mer for militære operasjoner enn de gjør nå. Det fremstår som helt avgjørende at vi inntar en bevisst ­holdning til å hvordan vi forvalter, anskaffer, ko­ordinerer og benytter oss av disse tjenestene. Mulig­hetene er mange og potensialet er uutnyttet – Forsvaret er nå i gang med en virksomhet som vil forbedre og sikre våre operasjoner i årene som kommer.