Hopp til innhold

Tilbake til arkivet

Generalmajor Dag Aamoth, Sjef Forsvarets Høgskole Nr. 3 Desember 2024

Vokse med kvalitet

Personell og kompetanse har vært et sentralt tema i den nye langtidsplanen. Skal forsvarssektoren lykkes må vi ha riktig kompetanse, og nok av den. Både i forhold til en større struktur som trenger flere mennesker, og i forhold til nye kompetansekrav i en verden som er i dramatisk endring.

Tema: Bemanning
Lesetid: 11 min

Forsvarets høgskole (FHS) har ansvaret for all nivådannende og akkreditert utdanning i Forsvaret og har derfor en sentral rolle for å lykkes med å møte behovet for kompetanse. Høyskolen består i dag av Befalsskolen, Cyberingeniørskolen, Språk og etterretningskolen, Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Stabsskolen og Institutt for forsvarsstudier. 

Samlingen av skolene i 2018 gir et godt utgangspunkt for tett samarbeid mellom fagmiljøene på tvers av skolene og gir oss muligheten til å skape synergier mellom de ulike utdanningene. Kjernen i høyskolens oppdrag er å utdanne og motivere elever, kadetter og studenter til å forsvare Norge. Som nedfelt i FHS strategi skal utdanningen være av høy internasjonal standard, og den skal støttes av forsknings- og utviklingsaktivitet på høyt internasjonalt nivå. Dette skal sikre kvalitet i utdanningen og bidra til kunnskapsutvikling innenfor de militære kjernefagene og om hvordan militærmakt kan brukes for å nå politiske målsetninger innenfor etiske og juridiske rammer. 

Vi er stolte av å ta vare på, og utvikle Forsvarets gode tradisjon med å levere en unik lederutdanning som gir unge kandidater et fantastisk utgangspunkt for egenutvikling og mestring. Dette stiller betydelige krav til fagmiljøene ved skolen som både skal bidra med erfaring innen ledelse og gjennomføring av militære operasjoner, og evne å forske og utvikle kunnskapen om relevante felt videre. 

Høy standard

Så hva er Forsvarets kompetansebehov, og hvordan skal FHS bidra til å dekke det? Gjennomføringsplanen som skal realisere langtidsplanen er under utvikling for å beskrive strukturutviklingen i Forsvaret, med tilhørende behov for blant annet personell og kompetanse. Vi har derfor foreløpig ikke presise tall for det reelle personellbehovet og hvilken kompetanse de skal tilegne seg gjennom utdanningstilbudene våre for hele langtidsplanperioden. Likevel kan vi basert på plangrunnlaget til LTP ta utgangspunkt i en dobling av utdanningskvotene i årene vi har foran oss. Dette vil stille nye krav til innsatsfaktorene personell, materiell, IKT og eiendom, bygg og anlegg (EBA). I tillegg må den faglige utviklingen fortsatt sikre at vi tilbyr den rette utdanningen og at den leveres på en mest mulig effektiv måte. Vi må opprettholde en høy internasjonal standard, også når vi skal vokse raskt. Vi må vokse med kvalitet.

Antall studenter øker allerede

Det er viktig å understreke at videreutviklingen av FHS ikke begynte med vedtaket av ny langtidsplan. En betydelig faglig gjennomgang og revisjon av hele utdanningsporteføljen har pågått gjennom de siste to årene, mot bakteppet av krig i Europa og en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, for å utbedre avvik, sikre høyest mulig kvalitet og se den faglige utviklingen på tvers av skolene. Høyskolen har i tillegg allerede økt kvoter for kompetanseproduksjon der vi siden oppstart 2023 har økt med 38 ekstra kadetter per år, noe som vil tilsvare 114 flere kadetter ved skolestart 2025. Samtidig har FHS de siste 2-3 årene doblet antall gjennomføringer for videregående offiserspåbygging (VOP).

I 2024 ble det tatt opp totalt 328 elever til grunnleggende befalsutdanning (GBU). Dette er en økning fra 312 i 2023, og vi legger til rette for at det utdannes 360 elever ved Befalsskolen i 2025. 

Gjennom økt utdanning av vernepliktig akademisk befal og særskilte kategorier militært tilsatte (VA/SKMT), økning i antall kandidater som gjennomfører offiserskonvertering og en ekstraordinær økning på Sjøkrigsskolen ved årets inntak, har FHS sikret en jevn økning innenfor svært mange kategorier utdannede over de to siste årene. I tillegg har høyskolen styrket egne personellressurser med i overkant av 10 prosent i samme periode. 

Innenfor EBA er det også gjort betydelig tiltak, som i all hovedsak har vært rettet mot modernisering av eksisterende bygg for å bedre standarden.

FHS’ utviklingsplan og veien videre

Med veksten over de to siste årene har høyskolen fullt utnyttet den eksisterende kapasiteten, og må nå utvikle egen kapasitet for å vokse ytterligere. FHS etablerer derfor en egen utviklingsplan som omfatter utviklingstiltakene for å understøtte bemanningsvekst og kompetanseutvikling i Forsvaret. Planen legger opp til en helhetlig tilnærming til utvikling av høyskolen og beskriver en ambisjon og ønsket retning innen faglig og kvalitetsmessig utvikling av utdanningsområdene og forskningsfokus ved FHS. Planen skal beskrive en overordnet tilnærming til hvordan FHS strukturert skal jobbe med strukturutvikling og ressurssetting av strukturen for å kunne realisere ønsket ambisjon. 

På grunn av den raske veksten må utviklingsplanen nødvendigvis bestå av både midlertidige og permanente løsninger. Eksempelvis må den permanente bygningsmassen utvides og moderniseres. Prosjektering av dette vil ta flere år, og midlertidige løsninger må dermed på plass allerede i 2025. Modulbygg og leie av hensiktsmessig bygningsmasse er derfor igangsatt og vil være på plass til skolestart høsten 2025. 

Et annet viktig tiltak som skjer på kort sikt er den planlagte flyttingen av Befalsskolen fra Sessvollmoen til Kjevik allerede fra høsten 2025, med en ambisjon om full etablering på Kjevik innen utgangen av 2026. Dette gir Befalsskolen plass til å øke sine elevtall, og det gir FHS et mulighetsrom til å bruke Kjevik for å ivareta andre utdanningsløp slik at kapasiteten på alle skolene kan optimaliseres. Første del av bachelorutdanningen ble gjennomført felles på Kjevik allerede i år. Det planlegges med samme løsning også i 2025, i tillegg til gjennomføring av enkelte andre kurs.

Vi er stolte av å ta vare på, og utvikle Forsvarets gode tradisjon med å levere en unik lederutdanning som gir unge kandidater et fantastisk utgangspunkt for egenutvikling og mestring

En viktig forutsetning for vekst er å bygge robuste fagmiljø for å sikre at vi leverer på både utdannings- og forskningsoppdrag. Høyskolen trenger erfarent militært personell, men også vitenskapelig ansatte med forskerkompetanse. Det er også behov for profesjonsutøvere med forskningskompetanse, en personellgruppe det ikke finnes mange av. Høyskolen har derfor ulike ordninger for militært personell som ønsker å gjennomføre doktorgradsutdanning. Det er igangsatt en strategisk satsning der vi øker antallet doktorgradsstipendiater for å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse når behovet økes i årene som kommer. Vi ser samtidig på ordninger for å rekruttere relevant kompetanse fra sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner og gi en militær kompetansehevning for å styrke relevansen. Støtte fra forskere i forsvarssektoren vurderes også. Det er en sårbarhet at vi i stor grad er avhengige av kompetanse utenfra. FHS utreder derfor muligheten for å etablere et eget doktorgradsprogram. Dette vil kunne gi et mer robust og praksisrelevant fagmiljø og dermed større fleksibilitet for å håndtere Forsvarets løpende behov for kompetanse.

FHS har også økt innsatsen på re-rekruttering av tidligere ansatte for å kunne ivareta den økte student- og elevmassen i kommende planperiode. FHS har en pågående rekrutteringskampanje for å hente inn kvalifiserte lærekrefter og stabsfunksjoner til skolene. Re-rekrutteringskampanjen er en offensiv der FHS aktivt kontakter personell som kan ha relevant kompetanse. Så langt har FHS lyktes med å rekruttere i overkant av 10 nye ansatte og flere kandidater er nominert. Kampanjen har gitt gode resultater og bidrar til å styrke FHS sin evne til utvikling.

Rekruttering av fremtidige studenter og elever er også et fokusområde når kvotene skal vokse. Årets søkertall ga i snitt drøyt 10 søkere per bachelorplass, noe som er en økning på ca. 20 prosent fra 2023. Den positive utviklingen kan ses i sammenheng med økt fokus på rekrutteringskampanjer. Den indikerer også at utdanning og jobb i Forsvaret oppleves attraktivt for dagens ungdom. Samtidig som vi ser tallene i stort som gode, mangler vi som resten av utdanningssektoren søkere til ingeniørutdanninger, og andre utdanninger som krever høy realfagskompetanse. Ser vi dette i sammenheng med flere student- og elevplasser, må vi i perioden fremover legge mer ressurser, og trolig mer presisjon, i rekrutteringsarbeidet, samtidig som vi i økende grad må legge til rette for kadetter uten tilstrekkelig avansert realfagsbakgrunn. 

Nye utdanningstilbud og faglig utvikling

Som nevnt driver Forsvarets høgskole kontinuerlig utvikling av innholdet i de ulike studieløpene, men også etablering av nye studietilbud for å understøtte veksten og dekke Forsvarets kompetansebehov. Kartlegging av behovet er et viktig element. I løpet av året har FHS ledet et prosjekt som sammen med representanter fra alle driftsenheter har kartlagt hvilken lederkompetanse som kreves på alle nivå i Forsvaret. Funnene overleveres Forsvarsstaben i løpet av desember og gir god innsikt i hvor vi må styrke lederkompetansen på ulike nivåer i organisasjonen. Arbeidet vil også skissere mulige løsninger for hvordan både kurs og nivådannende utdanning begge kan bidra til å dekke behovet.

I september sendte høyskolen en søknad til NOKUT om akkreditering av en ny arbeidsplassbasert og praksisnær mastergrad, rettet mot ansatte i Forsvaret. Dette er tenkt som et tillegg til dagens masterutdanning og er planlagt gjennomført på deltid med moduler kombinert med kurs og egne studier. 

På bachelornivå utvikles nå en ny linje innenfor elektro og automasjon. Denne skal bidra til å dekke Sjøforsvarets kompetansebehov. Utdanningen har planlagt oppstart 2025 og medfører etablering av et forkurs ingeniør for å åpne for søkere med yrkesfaglig bakgrunn. Dette forkurset vil også kunne åpne for en større søkergruppe til høyskolens allerede eksisterende ingeniørstudier.

Høsten 2025 re-introduserer vi militær profesjonsutdanning for kandidater som allerede har en bachelor eller master. Ordningen utvides til å utdanne både til offisers- og befalskorpset. Essensen i denne utdanningen er et modulært utdanningsløp bestående av rekruttutdanning, militær ledelse og offisers- eller befalsrollen kombinert med veiledet praksis og fag- og funksjonsutdanning. Dette gir Forsvaret et bredere rekrutteringsgrunnlag, samt mulighet til å i større grad nyttiggjøre seg sivil kompetanseproduksjon. I tillegg kan dette redusere ledetiden på tilflyt av personell med befals- og offisersutdanning, da den militærfaglige påbyggingen er av kortere varighet enn de ordinære studieløpene, fordi den bygger på en kompetansegrad fra sivile universitet og høyskoler.

På befalssiden leveres det i år en anbefaling for hvordan grunnleggende befalsutdanning (GBU) kan gjennomføres ved å bygge på den lagførerutdanning som i hovedsak leveres av Hæren. Ordningen vil bidra til hurtig gjennomføring av utdanning av sersjanter og kvartermestere. I tillegg vil det i 2025 søkes om akkreditering av Videregående befalsutdanning 1 og 2. På sikt vil dette kunne utgjøre elementer i en sammensatt bachelorgrad.

Erfaringer fra Ukraina

Ukraina er en svært viktig samarbeidspartner, og vi har flere pågående samarbeidsprosjekter innenfor forskning og utvikling. Dette omfatter blant annet kapasitetsbygging gjennom Advanced Distributed Learning (ADL), Ukraina-programmet med fokus på totalforsvar, utvikling av stridsvognsimulator og erfaringslæring. Samarbeidet gir svært relevant kunnskap om krigen i Ukraina og gir oss en mulighet til å lære av deres erfaringer. I tillegg bidrar FHS med viktig støtte ved at skolen over en periode på over 10 år har bidratt til å bygge opp ukrainsk evne til å benytte digitale distribuerte utdanningsløsninger. Våre ukrainske partnere rapporterer at dette hjalp dem først gjennom Covid-perioden og har så vært et viktig hjelpemiddel for å gjennomføre utdanning for personell som tjenestegjør i avdelinger ved fronten.

Forsvarsstaben har gitt FHS i oppdrag å etablere en helhetlig mekanisme for erfaringslæring med fokus på Ukraina, og dette oppdraget gir FHS en unik mulighet til å forske på erfaringer fra krigen, formidle ny kunnskap og utnytte denne kunnskapen i utdanningen ved våre syv skoler. Dette vil styrke både vår egen forsvarsevne og gjøre oss bedre i stand til å støtte våre ukrainske partnere.

Uten personell med riktig kompetanse vil ikke det bebudede forsvarsløftet la seg gjennomføre. Forsvarets høgskole har en stor oppgave foran seg i å levere riktig og fremtidsrettet kompetanse til Forsvaret samtidig som vi omtrent skal doble dagens utdanningskvoter. Styrkingen av skolen er allerede underveis og vi har iverksatt en rekke viktige aktiviteter og planer som vil bidra til et utdanningsløft som skal bidra til styrkingen av vår forsvarsevne. Fremover vil vi fortsette å utvikle og forbedre dagens utdanningsløsninger samtidig som vi legger til rette for vekst. Vi vil i dette arbeidet samarbeide tett med Forsvarets våpenskoler som bidrar betydelig inn i dagens utdanningsløsninger og som sammen med FHS bidrar til den livslange læringen vi skal gi våre ansatte. Høyskolens motto er Kunnskap for frihet. I årene foran oss skal vi sørge for at vi bruker denne kunnskapen på en måte som kommer våre fremtidige ledere og spesialister til gode når de gjennom sin kompetanse skal bidra til å løfte Forsvaret, styrke vår operative evne og sikre vår frihet.

UTDANNINGSMULIGHETER VED FORSVARETS HØGSKOLE

Grunnleggende befalsutdanning (GBU): Utdanningsnivå etter gjennomført befalsutdanning på FHS Befalsskolen.

Videregående befalsutdanning (VBU): Videregående befalsutdanning hvor nivå 1 og 2 gjennomføres grenvis på krigsskolene og VBU3 gjennomføres samlet på FHS Stabsskolen.

Grunnleggende offisersutdanning (GOU): Utdanningsnivå etter gjennomført bachelorutdanning ved krigsskolene.

Videregående offisersutdanning (VOU): Utdanningsnivå etter gjennomført FHS Stabsskolen 2-årig master eller VOP (se lenger ned) med sivil mastergrad.

Vernepliktig akademiker (VA): som regel lege, jurist, prest og noen andre kategorier som tar førstegangstjeneste etter at de er ferdig utdannet, og tjenestegjør da i stilling innenfor utdanningen sin. De gjennomfører først et kurs på ca 3 måneder med fokus på lederrolle. Deretter virker de i stilling i en av Forsvarets avdelinger ihht utdanningen sin.

Særskilte kategorier militært tilsatte (SKMT): er gjerne akademikere eller kategorier personell Forsvaret ikke selv utdanner (for eksempel økonomi, HR, de nevnt under VA osv) som Forsvaret allikevel har behov for. For eksempel kan man som lege eller siviløkonom bli ansatt i Forsvaret i en militær stilling, uten militær erfaring. Da gjennomfører man nevnte 3 mnd kurs, og så blir man plasserte i kategorien SKMT. Dette siden man ikke har gjennomført et tradisjonelt karriereløp.

Offiserskonvertering: er de som går fra OR-søylen (spesialist), og over til OF-søylen (offiser). Det er for eksempel tjenestegjørende befal som har minst en bachelorgrad (sivilt) og som tilfredsstiller kravene til å være offiser. De gjennomfører da en offiserskonvertering som består av et kurs på ca 6 måneder (det er også mulig å gjennomføre konvertering fra VA/SKMT-kategorien til OF-sløyfen).

Videregående offiserspåbygning (VOP): for de offiserene som har en mastergrad fra tidligere (for eksempel sivilt), og da tar 5 måneder på Stabsskolen for å få VOU-nivå (videregående offisersutdanning).

annonse